Torsdag 17. desember 2015
Tradisjon: På Stavset barneskole i Trondheim kan elevene i dag velge mellom gudstjeneste i kirka og julemarkering i skolens gymsal. Mens Kristian Sommerbakk (12) (f.v.) og Vilde Holmqvist (12) blir på skolen, skal Emma Fossland (11) spille i kirka.
Utdanningsdirektoratets krav om påmelding til skolegudstjeneste gjør at færre barn deltar:
Dropper gudstjenesten
UENIG: Færre ­elever går på ­skolegudstjeneste i Trondheim etter det kom krav om aktiv innmelding. Skoler frykter tomme kirke­benker og nekter å gjøre som råd­mannen sier.

SKOLE

I november sendte Utdanningsdirektoratet ut nye retningslinjer etter innspill fra Human-Etisk Forbund (HEF). Skolene landet rundt har fått beskjed om å kreve aktiv påmelding før skolebarna skysses av gårde til julegudstjenesten.

HEF har lenge ment at dagens praksis, hvor alle elevene tas med på gudstjeneste om ikke foreldrene aktivt har meldt barnet av, bryter med menneskerettighetene.

Rådmannen i Trondheim var raskt ute med å pålegge rektorene å følge de nye retningslinjene. Det har ført til en opphetet debatt i bystyret, hvor mange av politikerne ønsker å sette en stopper for kravet.

Klassekampen har vært i kontakt med åtte grunnskoler, inkludert fire av de største skolene i Trondheim. Alle skolene som har tatt i bruk aktiv påmelding til gudstjeneste, rapporterer at færre elever melder seg på. Byåsen skole rapporterer for eksempel om ti prosent fall i deltakelse siden i fjor, fra 97 til 87 prosent.

Fakta

Skolegudstjenester:

• Utdanningsdirektoratet krever aktiv påmelding til skolegudstjenestene før jul – i stedet for aktiv avmelding.

• Rådmannen i Trondheim var tidlig ute med å implementere de nye kravene, men får kritikk fra bystyret og enkelte rektorer som frykter lav deltakelse.

• Klassekampens ringerunde viser at flere av barneskolene i byen ikke vil følge de nye reglene.

• Stavset barneskole har hatt aktiv påmelding siden 2008. Halvparten av elevene velger gudstjeneste i kirka.

Kvier seg

Flere skoler nekter nå å gjøre som rådmannen krever. De frykter tomme kirkebenker. Flere har droppet påmelding fullstendig, og andre har laget egne tolkninger av retningslinjene.

– Vi har hatt aktiv påmelding både til kirka og til alternativt opplegg. Vi valgte likevel å si at dersom vi ikke mottok svar, så ble elev med i kirka, sier Lars Petter Eggesbø, rektor ved Strindheim skole.

Tradisjonelt har over 95 prosent av de over 600 elevene deltatt i kirka. Antallet kirkegjengere sank i år, men ikke dramatisk. Eggesbø tror det er positivt å delta i julegudstjenesten og mener opplegget er veldig lite forkynnende.

– Jeg tror ingen tar skade av å sitte en time i en kirke. Vi må passe oss så vi ikke ender opp med en slags intoleranse mot vår egen kulturelle historie, sier han.

Ved Saupstad skole, hvor 60 prosent av elevene er minoriteter, har skole og foreldreutvalg engasjert seg aktivt for julegudstjenesten. Kontaktlærere har ringt foreldre med språkvansker for å forklare kravet om påmelding. Kun et fåtall valgte å droppe gudstjenesten.

– I dagens samfunn trenger elevene ulike perspektiver. Det kan ikke være tabu å lære om tro, sier rektor Inger Hasselø.

Bystyret vil ha omkamp om retningslinjene, og før neste jul skal kravet om påmelding ut på høring. Dermed blir det ny krangel om gudstjenestene i 2016.

Tidlig ute

Stavset barneskole har praktisert aktiv påmelding til skolegudstjenesten siden 2008. Der må barna si ja, enten til julegudstjeneste eller til å være med på julemarkering på skolen. De som blir igjen på skolen, får ta del i en feiring i gymsalen med høytlesning, lystenning og julesanger. I år har rundt halvparten av elevene valgt å gå i kirka. Tidligere måtte de som ikke ville bli med i kirka, aktivt melde seg av. Det førte til at fem–seks elever satt igjen på skolen uten tilbud. Dette ville rektor Eva Elisabeth Belboe ha slutt på.

– De ble sett på som særinger. Det var uverdig, sier Belboe, som ville gi et likeverdig tilbud til alle elevene.

Selv om halvparten nå velger bort kirkebesøket, tror hun ikke det truer de norske tradisjonene.

– Jeg tenker at vi ivaretar norske tradisjoner, men uten et religiøst innhold, sier Belboe. Hun mener det er viktig å inkludere alle i tradisjonene, også de som ikke vil eller kan gå i kirka.

– Det er forskjell på undervisning og forkynnelse. Vi besøker kirker og moskeer resten av året som del av undervisningen. Men du tar ikke med deg hele elevgruppen til en forkynnelse i moskeen heller, sier Belboe.

jos@klassekampen.no

frida@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.
Tirsdag 16. april 2019
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.
Mandag 15. april 2019
NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.
Lørdag 13. april 2019
KALDT: Amerikanske bombefly langs norskekysten og en russisk skyteøvelse utenfor Lofoten. Forsvaret bekrefter at situasjonen i nord har tilspisset seg etter høstens Nato-øvelse.
Fredag 12. april 2019
I BLINDE: Forsvarets overvåkingsfly skal holde oppsikt over de enorme norske havområdene i nord. Denne bered­skapen er nå kraftig svekket.
Torsdag 11. april 2019
NOK: Ordførere på Nordmøre lover å utrede innmelding i Trøndelag etter folkekrav. Bygdeforsker mener det kan bli slutten for Møre og Romsdal som eget fylke.
Onsdag 10. april 2019
OLJESØL: Statens miljøekspertar frykta oljeutslepp kunne gje samanbrot i sjøfuglbestandar rundt Bjørnøya. Eit eksternt konsulentselskap meinte det var ugrunngitt.
Tirsdag 9. april 2019
SAMARBEID: Martin Kolberg (Ap) sier nei til samarbeid mellom Rødt og Ap. Raymond Johansen (Ap) er uenig. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det kommer an på partienes utvikling.
Mandag 8. april 2019
ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.
Lørdag 6. april 2019
DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.