Mandag 7. desember 2015
ANSVAR: Leder i Noas, Ann Magrit Austenå, mener norske myndigheter må finne ut om dødsfallene henger sammen med særskilte forhold på norske mottak. Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix
• 25 barn har dødd på asylmottak siden 2006 • UDI mener at tallet er lavt
Krever oversikt for dødsfall
KONTROLL: Organisasjoner for flyktninger og innvandrere synes det er uakseptabelt at norske myndigheter ikke har oversikt over hvorfor barn på asylmottak dør.

ASYL

Siden 2006 har minst 25 mindreårige asylsøkere dødd mens de bodde på et norsk asylmottak. Det viser en gjennomgang Klassekampen presenterte fredag.

Utlendingsdirektoratet (UDI) fører statistikk over dødsfallene, men har ingen oversikt over dødsårsakene i de ulike sakene. Det har heller ikke Dødsårsaksregisteret, som fram til 2012 ikke registrerte dødsfall for asylsøkere. Også etter 2012 har registeret store praktiske problemer som forhindrer dem fra å lage en oversikt over dødsårsaker blant asylsøkere.

Fakta

Slik hentet vi tallene:

• Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser per 26. oktober at 23 mindreårige asylsøkere har dødd mens de var bosatt på et asylmottak i Norge.

• I etterkant har to dødsfall blitt omtalt i media, og disse er derfor lagt til i statistikken.

• UDI fører statistikk over dødsfall, men har ingen oversikt over dødsårsaker. Klassekampen har derfor ringt til samtlige av landets asylmottak per november for å lete fram de ulike sakene.

• Per i dag har vi funnet mer informasjon om 17 dødsfall. Av disse er det fire drap, seks drukninger, to ulykker og fem tilfeller av sykdom.

– UDI har ansvaret

Leder i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Ann-Magrit Austenå, mener det er et stort problem at ingen myndigheter har en oversikt over hvordan eller hvorfor asylbarn på mottak dør.

– UDI har et tilsynsansvar, og da er det viktig å finne ut om dødsfallene har noen sammenheng med forhold eller situasjoner på mottak, sier hun, og viser til at UDI må finne praktiske løsninger for å få på plass en oversikt.

– Dersom dette handler om personsensitiv informasjon, så må man finne fram til en løsning med Datatilsynet.

Austenå får støtte fra Gerd Fleischer, som leder organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif).

–Dette er symptomatisk for asylsituasjonen i Norge, hvor det er en stor mangel på oversikt og statistikk på flere områder, sier Fleischer.

Begge presiserer at det er vanskelig å si noe om hvilket ansvar asylmottakene har for de 25 dødsfallene. De mener en oversikt over dødsårsaker er nødvendig for å forebygge og sikre forholdene på mottak.

– Få dødsfall

Klassekampen har kontaktet samtlige av landets asylmottak per november i et forsøk på å lage oversikten norske myndigheter ikke har. Vår gjennomgang viser dødsårsakene i 16 av de 25 dødsfallene. Flere av asylbarna har mistet livet på svært dramatisk vis:

Fire asylbarn har blitt drept mens de var tilknyttet et asylmottak.

Seks asylbarn har druknet.

Fem asylbarn har dødd av sykdom.

Ett barn døde i en ulykke. Dette skjedde ved at en tre år gammel gutt fra Sudan fikk en komfyr over seg på Rondeslottet asylmottak i 2012.

Selv om UDI ikke kjenner dødsårsakene, avviser presserådgiver John Olav Kroken at dødsfallene kan si noe om forholdene i norske asylmottak.

«Nei, det er heldigvis få dødsfall, og det kan være mange og sammensatte årsaker til dem. Hvis politiet vurderer et dødsfall til å være unaturlig, vil de følge det opp. Hvorvidt noe ved mottaket skulle ha en betydning for et dødsfall, må bli opp til en eventuell etterforskning å avdekke», skriver Kroken i en e-post.

UDI viser også til at de har en egen form for rapportering for alvorlige hendelser.

«UDI har imidlertid et eget rapporteringssystem for uønskede hendelser i mottak, hvor mottakene rapporterer hendelser som vold, trusler, dødsfall og lignende. Hvis en asylsøker dør, blir altså dødsfallet, men ikke årsaken, registrert i UDIs saksbehandlingssystem», skriver Kroken.

Vil utvide barnevernet

I høst har det politiske Norge varslet at standarden på norske asylmottak skal ned som en følge av den store mengden asylsøkere. Organisasjonene som kjemper for asylsøkernes rettigheter frykter at innstrammingene kan gå utover de svakeste gruppene flyktninger.

– Mindre ressurser vil ramme de mest sårbare, som er de mindreårige og de som kommer alene til Norge. Når standarden går ned, blir det flere mennesker på et mindre område, færre ansatte, og til slutt en svekket sikkerhet, sier Fleischer, som mener dette kan gå spesielt utover unge jenter.

– Jeg merker meg at det er to drap der unge jenter har blitt drept av kjæresten. Unge jenter på mottak er en spesielt utsatt gruppe.

– Er det trygt for barn å bo på norske mottak?

– Vi mener at mindreårige asylsøkere som kommer alene til Norge bør tas hånd om av barnevernet fram til de blir 18 år, og ikke bare til de blir 15, som i dag. 15 år er et unaturlig skille, og dette kunne vært et tiltak for å bedre sikkerheten, sier Seif-lederen.

Hun viser også til at flere hundre mindreårige har forsvunnet fra norske asylmottak i samme periode som de 25 dødsfallene.

– Når man ser disse dødsfallene sammen med de mange hundre barna som har forsvunnet fra mottak, kan man stille spørsmål ved om barna får den omsorgen og oppfølgingen de har krav på. Det blir registrert at barna forsvinner, men det er ingen som leter aktivt etter dem, sier Fleischer.

– Vet dere noe om hva som skjer med dem?

– Nei. Noen få blir funnet igjen på gata, men hvor det store flertallet blir av, er det ingen som vet. Her ser man det samme som med dødsfallene – myndighetene mangler oversikt.

Frykter innstramminger

Ann-Magrit Austenå mener at det i utgangspunktet er trygt for barn på mottak. Hun frykter likevel konsekvensene av de varslede innstrammingene.

– Det er klart at det kan svekke sikkerheten. Allerede før den voldsomme veksten i asylsøkere har vi sett at person- og brannsikkerhet har vært områder med mange problemer. Nå blir bygninger som ikke er tilpasset å være asylmottak plutselig fylt opp, og med mange mennesker på et lite område kan det oppstå gnisninger og situasjoner, sier hun.

siment@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.