Lørdag 5. desember 2015
SYNGER UT: Ola Dimmen fra Besteforeldrenes klimaaksjon leder allsangøvelsen i kafévogna på Klimatoget. Første etappe går fra Oslo til Göteborg. Mange skal videre til Paris.
• Klimamøte inn i siste uka • Norske aktivister toger til Paris
Protesttog tøffer til Paris
PARAGRIFFEN: Kunstner Elisabeth Medbøe (t.v.) har strikket ormen Paragriff, oppkalt etter grunnlovens nye miljøvernparagraf.
UNG AGENT: Miljøagent Victor Larsen Steenberg intervjues av amerikansk presse.
TAR PLASS: Norske klimaaktivister på vei til Paris har mer sympati med ut­viklingsland og urfolk enn med Norges klimadelegasjon.

Torsdag formiddag sto en broket forsamling av miljø­aktivister ved perrong 19 på Oslo S, i påvente av at toget skulle gå. NSB organiserte første etappe på veien til Paris, der denne gjengen av pensjonister i røde bøttehatter og barn i grønne T-skjorter skal protestere mot den norske statens unnfallenhet og manglende vilje til å ta ansvar for miljøødeleggelsene som Norge er med på å påføre verden.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.Kilde: NTB

Grønn drage

Dette er den norske opposisjonen: Aktivistene som ikke vil at klimaforhandlingene skal dreie seg om å skyve problemene fram i tid eller til andre deler av verden, men som vil at norske myndigheter skal begynne å bøte på skadene som oljevirksomheten har forårsaket.

På perrongen, midt i folkemengden, bærer noen kvinner på en fire meter lang orm med dyrehode. Ormekroppen består av strikkede lapper i all verdens farger, omtrent på størrelse med grytekluter.

– Dette er en drage, sier Elisabeth Medbøe. Bildekunstneren har lagd det overdimensjonerte kosedyrets hode. Dragen har løvehode, som riks­løven, og heter Paragriffen, etter grunnlovens nye miljøvernparagraf.

– Vi trenger nye fortellinger for vår tid. Nye historier for å bearbeide skiftet i forholdet mellom mennesket og naturen. Vi vil ikke ha den kristne fortellingen om dragen som må bekjempes. Dette er en vennlig drage, sier hun.

I Paris forhandler Norge sammen med andre utviklede land som ikke er med i EU. Mange av dem produserer olje og gass. USA, Canada, Russland, Australia og New Zealand er blant Norges partnere.

Norges gruppe vil helst skrote mesteparten av de gamle avtalene og starte på nytt. Under det første klima­toppmøtet, i Rio de Janeiro i 1992, ble verdens land enige om at byrden måtte fordeles ulikt. «I lys av det ulike bidraget til de globale miljøødeleggelsene har stater et felles, men ulikt ansvar», står det i Rio-deklarasjonen, og «de utviklede landene anerkjenner ansvaret».

Dette historiske ansvaret ble pålagt Vesten, og vestlige land aksepterte det. Nå vil de samme landene fjerne denne ansvarsfordelingen, og heller dele CO2-kuttene jevnt mellom verdens land. Det får Kina, India og en rekke andre ikke-vestlige til å protestere.

Dersom verden skal nå målet om bare to graders oppvarming i 2100, så har vi allerede brukt opp to tredeler av samlede globale CO2-kvoten. En tredjedel står igjen å bruke de neste 85 årene. Dersom Vesten nekter å ta ansvar for klimagassene som allerede er sluppet ut, så truer forhandlingene med å bryte sammen.

­– Dette er kjernen i klimaforhandlingene, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Han har fulgt de ulike forhandlingene om klimakrisa siden gjennombruddet i Rio i 1992.

– For å få plass til velstandsvekst i utviklingsland, må den rike delen av verden kutte i energiforbruket.

Selv om bevaring av regnskog i Amazonas er vel og bra, mener Haltbrekken at regnskogmilliardene ikke kan frita Norge fra ansvaret det innebærer å pumpe olje og gass opp fra Nordsjøen. Og selv om Kina og India må ta sin del av ansvaret, har olje- og gassproduserende vestlige land skapt størstedelen av de problemene verdens statsledere nå skal forsøke å bli enige om en løsning på.

Besteforeldre tar ansvar

På klimatoget til Paris er Haltbrekken høvding for en gjeng som lettere identifiserer seg med urfolk i fremmede deler av verden, enn med dresskledde norske diplomater og oljebyråkrater. Urfolkenes rettigheter ble skrevet inn i klimakonvensjonen i etterkant av toppmøtet i Rio, sammen med menneskerettighetene og konvensjonene om arbeidernes rettigheter. Nå vil den norske forhandlingsdelegasjonen ta vekk disse forpliktelsene fra avtalen i Paris.

Blant de rundt hundre aktivistene som toger til Paris, er et førtitalls pensjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon, alle med røde hatter.

– Vi besteforeldre har liten egeninteresse i denne saken, innrømmer leder Halfdan Wiik.

Han mener aktivismen likevel er personlig motivert.

– Våre barnebarn ligger jævla tynt an, om vi ikke får gjort noe, sier han.

– Vi er opptatt av rettferdighet. Det er jo tross alt vår generasjon som på mange måter har stelt i stand dette problemet.

magnusl@klassekampen.no

thb@klassekampen.no

Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.
Tirsdag 8. januar 2019
FIASKO: «Kelly B» fikk ikke makten i Gabon. Kuppforsøket hans gikk i vasken på få timer.
Mandag 7. januar 2019
HODEBRY: Russlands pågripelse av en amerikansk sikkerhetsekspert med brokete historie skaper trøbbel for USA.