Torsdag 3. desember 2015
PÅ VAKT: Soldater vokter området der FNs klimatoppmøte arrangeres i Le Bourget ved Paris. Sikkerheten er ekstra streng etter terroren i Paris 13. november. FOTO: Jacky Naegelen, REUTERS/NTB scanpix
• Aktivist advarer om klimakaos • Spår større flyktningkrise • Ser et skifte i Midtøsten
Frykter global klimakrig
VARSKO: Framtidas klimaflyktninger kan få dagens flyktningkrise til å framstå som en dråpe i havet, mener Wael Hmaidan fra Climate Action Network.

– I den arabiske verden er det er en utfordring å snakke om klimaendringer. Spesielt når du opplever daglig bombing, som i Syria og Irak. Tenk hvordan situasjonen ville vært om Paris opplevde det hver uke, sier Wael Hmaidan, direktør for Climate Action Network (CAN).

CAN er et verdensomspennende nettverk som samler mer enn 950 organisasjoner i 110 land. Libanesiske Hmaidan er også grunnlegger av IndyAct, en panarabisk klimaorganisasjon med utgangspunkt i Libanon.

Han påpeker at de fleste arabiske land tross situasjonen har levert sine klimamål til toppmøtet i Paris.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

• De nesten 200 landene ble bedt om å legge fram frivillige nasjonale utslippsmål i forkant av møtet.KILDE: NTB

Tredje verdenskrig

Hmaidan ser klare forbindelser mellom krig og klima.

– Klimaendringer er også et sikkerhetsspørsmål. Flere vitenskapelige studier viser sammenheng mellom miljøforverringen i Syria og det som skjer nå. Tørken over store deler av landet har ført til økt migrasjon til byene, der opprøret startet, sier han.

– Bønder er ikke like vant til Assads autoritære undertrykking som byfolkene. Og ikke minst: I framtida kan antallet klimaflyktninger få den flyktningstrømmen vi ser i dag til å fortone seg som en dråpe i havet. Den kan trigge en tredje verdenskrig.

Det er lett å se for seg at andre problemer, ikke minst utstrakt fattigdom, stjeler oppmerksomheten fra et større klimaengasjement i den delen av verden der islam er dominerende religion. Men Hmaidan mener statsledere bruker fattigdom som unnskyldning for lav klima­profil.

– Vi er ikke på linje med regjeringene. Å kjempe mot klimaendringer er den beste måten å forsvare de fattige på. Fattige land kan utvikle seg uten en lang og forurensende vei. Hvis de skulle velge den likevel, må de jo betale to ganger, først for uren teknologi og så for å reparere skadene og velge fornybar energi, sier han.

– Se bare hvordan folk i våre land har hoppet over flere trinn og gått rett til mobiltelefonteknologi. Fornybar energi er nå billigere enn fossilt brensel, og landene i den islamske verden har store fornybare ressurser.

Refser Golfstatene

Mediedekningen av arabiske lands klimaengasjement har ofte framhevet saudisk uvilje. Hvordan står det egentlig til med Golfstatenes praksis?

– De har sabotert klimaforlik og -forhandlinger i tjue år. De er redde for at nye prioriteringer skal rasere økonomien deres når verden reduserer det fossile forbruket. Det er også snakk om å beholde politisk makt. For dem er det ikke noe problem å få til null­utslippssamfunnet for egen del, men de har behov at andre forblir avhengige av dem, sier Hmaidan.

– Nå begynner de å se skriften på veggen. Verden vil endre seg. Det er bare spørsmål om når og hvordan. Det viktigste de kan gjøre, er å fremme økonomisk mangfold som en del av klimaprofilen.

Hmaidan roser Qatar for å ha vist lederskap ved å fremme økonomisk mangfold under Doha-toppmøtet i 2012. I august i år var han en av hovedtalerne da islamske ledere for første gang samlet seg til et klimasymposium i Istanbul. Der møttes akademikere og trosledere fra hele verden og ble enige om en erklæring som konkluderte med at menneskeheten ikke har råd til mer toppmøtestagnasjon.

Erklæringen ber COP 21 om å respektere togradersmålet, men helst prøve å nå målet 1,5 grader. Dessuten anbefaler den moderat vekst, ikke vekst uten grenser, med en rekke henvisninger til koranen og Profeten Mohammeds liv.

Samtidig slår erklæringen fast at klima er et spørsmål om moral og om å ikke skjende naturen.

– Symposiet var veldig inspirerende. Delegatene forpliktet seg til å skape en islamsk klimabevegelse, til å vise lederskap og knytte seg til andre nettverk.

– Hvor mye innflytelse har denne bevegelsen?

– Islam er veldig desentralisert og forholdene mellom regjeringer og folk tar mange former. Men da miljøministre fra islamske land hadde sitt toppmøte i Rabat, Marokko, i begynnelsen av oktober, lå erklæringen vår på bordet, og akademikere fra vårt møte deltok.

Angrep på menneskeheten

Togradersmålet skriver seg fra 1970-årene, men ble sanksjonert som det langsiktige utslippsmålet under København-toppmøtet i 2009. Men på Paris-toppmøtet har 1,5-gradersmålet fått noe mer vind i seilene. Men er det overhodet innen rekkevidde?

– Tenker du på den politiske realismen eller de tekniske mulighetene? Toppmøtet i København anbefalte en utredning av ulike temperaturgrenser. Konklusjonen er at en ikke kan sikre korallrevene med togradersmålet, fastslår Hmaidan bestemt.

– Dermed vil også mange havressurser forsvinne. Det er et faktum at hvis lederne ikke signerer 1,5-gradersmålet, så vedtar de å la mange øystater forsvinne. FN-konferansen i september erklærte at ingen skal bli glemt. Det er det denne konferansen kan støtte eller avvise. I erklæringen heter det at ikke å inkludere det laveste målet, er et grovt angrep på menneskeheten.

Nøkkelen bak engasjement i den arabiske verden som ellers på kloden er å knytte klimaforskningen til folks dagligliv og levekår. Men Hmaidan mener mediene noen ganger maler bildet for svart.

– På den ene siden er det viktig å formidle vitenskapelig innsikt om hvordan kloden blir rammet og hvorfor. På den annen side er det viktig å vise håpet, mener Hmaidan.

– Flere og flere forplikter seg til målet om hundre prosent fornybar energi: stater, borgere, trossamfunn. Vi vil alltid møte motstand. Folk kan ha en ødeleggende livsstil som de elsker, og derfor avvise vitenskapen, sier han.

Selv henter Hmaidan engasjementet sitt fra en voksende forståelse for klimaspørsmålet.

– Hvis du har noen som helst følelse for medmenneskene dine og andre levende vesener, så er det drivkraft nok. Jeg har en liten sønn. Og jeg spør folk: vil barna dine få en bra framtid? Vil de overleve?

utenriks@klassekampen.no

Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.
Lørdag 9. mars 2019
VARIGE MÉN: Politiet har skutt 13.095 gummikuler mot De gule vestene siden opprøret startet i Frankrike i fjor. Franck Didron (20) er en av dem som har måtte bøte med et øye.
Fredag 8. mars 2019
ØST MOT VEST: USA advarer EU-stormakten Italia mot å knytte seg til Kinas globale infrastrukturplan.
Torsdag 7. mars 2019
SVERTES: Jødiske aktivister i USA mener både republikanere og demokrater vil stagge Israel-kritikk og politiske utfordrere ved å stemple en styrket venstreside som antisemitter.