Torsdag 3. desember 2015
PÅ VAKT: Soldater vokter området der FNs klimatoppmøte arrangeres i Le Bourget ved Paris. Sikkerheten er ekstra streng etter terroren i Paris 13. november. FOTO: Jacky Naegelen, REUTERS/NTB scanpix
• Aktivist advarer om klimakaos • Spår større flyktningkrise • Ser et skifte i Midtøsten
Frykter global klimakrig
VARSKO: Framtidas klimaflyktninger kan få dagens flyktningkrise til å framstå som en dråpe i havet, mener Wael Hmaidan fra Climate Action Network.

– I den arabiske verden er det er en utfordring å snakke om klimaendringer. Spesielt når du opplever daglig bombing, som i Syria og Irak. Tenk hvordan situasjonen ville vært om Paris opplevde det hver uke, sier Wael Hmaidan, direktør for Climate Action Network (CAN).

CAN er et verdensomspennende nettverk som samler mer enn 950 organisasjoner i 110 land. Libanesiske Hmaidan er også grunnlegger av IndyAct, en panarabisk klimaorganisasjon med utgangspunkt i Libanon.

Han påpeker at de fleste arabiske land tross situasjonen har levert sine klimamål til toppmøtet i Paris.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

• De nesten 200 landene ble bedt om å legge fram frivillige nasjonale utslippsmål i forkant av møtet.KILDE: NTB

Tredje verdenskrig

Hmaidan ser klare forbindelser mellom krig og klima.

– Klimaendringer er også et sikkerhetsspørsmål. Flere vitenskapelige studier viser sammenheng mellom miljøforverringen i Syria og det som skjer nå. Tørken over store deler av landet har ført til økt migrasjon til byene, der opprøret startet, sier han.

– Bønder er ikke like vant til Assads autoritære undertrykking som byfolkene. Og ikke minst: I framtida kan antallet klimaflyktninger få den flyktningstrømmen vi ser i dag til å fortone seg som en dråpe i havet. Den kan trigge en tredje verdenskrig.

Det er lett å se for seg at andre problemer, ikke minst utstrakt fattigdom, stjeler oppmerksomheten fra et større klimaengasjement i den delen av verden der islam er dominerende religion. Men Hmaidan mener statsledere bruker fattigdom som unnskyldning for lav klima­profil.

– Vi er ikke på linje med regjeringene. Å kjempe mot klimaendringer er den beste måten å forsvare de fattige på. Fattige land kan utvikle seg uten en lang og forurensende vei. Hvis de skulle velge den likevel, må de jo betale to ganger, først for uren teknologi og så for å reparere skadene og velge fornybar energi, sier han.

– Se bare hvordan folk i våre land har hoppet over flere trinn og gått rett til mobiltelefonteknologi. Fornybar energi er nå billigere enn fossilt brensel, og landene i den islamske verden har store fornybare ressurser.

Refser Golfstatene

Mediedekningen av arabiske lands klimaengasjement har ofte framhevet saudisk uvilje. Hvordan står det egentlig til med Golfstatenes praksis?

– De har sabotert klimaforlik og -forhandlinger i tjue år. De er redde for at nye prioriteringer skal rasere økonomien deres når verden reduserer det fossile forbruket. Det er også snakk om å beholde politisk makt. For dem er det ikke noe problem å få til null­utslippssamfunnet for egen del, men de har behov at andre forblir avhengige av dem, sier Hmaidan.

– Nå begynner de å se skriften på veggen. Verden vil endre seg. Det er bare spørsmål om når og hvordan. Det viktigste de kan gjøre, er å fremme økonomisk mangfold som en del av klimaprofilen.

Hmaidan roser Qatar for å ha vist lederskap ved å fremme økonomisk mangfold under Doha-toppmøtet i 2012. I august i år var han en av hovedtalerne da islamske ledere for første gang samlet seg til et klimasymposium i Istanbul. Der møttes akademikere og trosledere fra hele verden og ble enige om en erklæring som konkluderte med at menneskeheten ikke har råd til mer toppmøtestagnasjon.

Erklæringen ber COP 21 om å respektere togradersmålet, men helst prøve å nå målet 1,5 grader. Dessuten anbefaler den moderat vekst, ikke vekst uten grenser, med en rekke henvisninger til koranen og Profeten Mohammeds liv.

Samtidig slår erklæringen fast at klima er et spørsmål om moral og om å ikke skjende naturen.

– Symposiet var veldig inspirerende. Delegatene forpliktet seg til å skape en islamsk klimabevegelse, til å vise lederskap og knytte seg til andre nettverk.

– Hvor mye innflytelse har denne bevegelsen?

– Islam er veldig desentralisert og forholdene mellom regjeringer og folk tar mange former. Men da miljøministre fra islamske land hadde sitt toppmøte i Rabat, Marokko, i begynnelsen av oktober, lå erklæringen vår på bordet, og akademikere fra vårt møte deltok.

Angrep på menneskeheten

Togradersmålet skriver seg fra 1970-årene, men ble sanksjonert som det langsiktige utslippsmålet under København-toppmøtet i 2009. Men på Paris-toppmøtet har 1,5-gradersmålet fått noe mer vind i seilene. Men er det overhodet innen rekkevidde?

– Tenker du på den politiske realismen eller de tekniske mulighetene? Toppmøtet i København anbefalte en utredning av ulike temperaturgrenser. Konklusjonen er at en ikke kan sikre korallrevene med togradersmålet, fastslår Hmaidan bestemt.

– Dermed vil også mange havressurser forsvinne. Det er et faktum at hvis lederne ikke signerer 1,5-gradersmålet, så vedtar de å la mange øystater forsvinne. FN-konferansen i september erklærte at ingen skal bli glemt. Det er det denne konferansen kan støtte eller avvise. I erklæringen heter det at ikke å inkludere det laveste målet, er et grovt angrep på menneskeheten.

Nøkkelen bak engasjement i den arabiske verden som ellers på kloden er å knytte klimaforskningen til folks dagligliv og levekår. Men Hmaidan mener mediene noen ganger maler bildet for svart.

– På den ene siden er det viktig å formidle vitenskapelig innsikt om hvordan kloden blir rammet og hvorfor. På den annen side er det viktig å vise håpet, mener Hmaidan.

– Flere og flere forplikter seg til målet om hundre prosent fornybar energi: stater, borgere, trossamfunn. Vi vil alltid møte motstand. Folk kan ha en ødeleggende livsstil som de elsker, og derfor avvise vitenskapen, sier han.

Selv henter Hmaidan engasjementet sitt fra en voksende forståelse for klimaspørsmålet.

– Hvis du har noen som helst følelse for medmenneskene dine og andre levende vesener, så er det drivkraft nok. Jeg har en liten sønn. Og jeg spør folk: vil barna dine få en bra framtid? Vil de overleve?

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.