Torsdag 3. desember 2015
PÅ VAKT: Soldater vokter området der FNs klimatoppmøte arrangeres i Le Bourget ved Paris. Sikkerheten er ekstra streng etter terroren i Paris 13. november. FOTO: Jacky Naegelen, REUTERS/NTB scanpix
• Aktivist advarer om klimakaos • Spår større flyktningkrise • Ser et skifte i Midtøsten
Frykter global klimakrig
VARSKO: Framtidas klimaflyktninger kan få dagens flyktningkrise til å framstå som en dråpe i havet, mener Wael Hmaidan fra Climate Action Network.

– I den arabiske verden er det er en utfordring å snakke om klimaendringer. Spesielt når du opplever daglig bombing, som i Syria og Irak. Tenk hvordan situasjonen ville vært om Paris opplevde det hver uke, sier Wael Hmaidan, direktør for Climate Action Network (CAN).

CAN er et verdensomspennende nettverk som samler mer enn 950 organisasjoner i 110 land. Libanesiske Hmaidan er også grunnlegger av IndyAct, en panarabisk klimaorganisasjon med utgangspunkt i Libanon.

Han påpeker at de fleste arabiske land tross situasjonen har levert sine klimamål til toppmøtet i Paris.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

• De nesten 200 landene ble bedt om å legge fram frivillige nasjonale utslippsmål i forkant av møtet.KILDE: NTB

Tredje verdenskrig

Hmaidan ser klare forbindelser mellom krig og klima.

– Klimaendringer er også et sikkerhetsspørsmål. Flere vitenskapelige studier viser sammenheng mellom miljøforverringen i Syria og det som skjer nå. Tørken over store deler av landet har ført til økt migrasjon til byene, der opprøret startet, sier han.

– Bønder er ikke like vant til Assads autoritære undertrykking som byfolkene. Og ikke minst: I framtida kan antallet klimaflyktninger få den flyktningstrømmen vi ser i dag til å fortone seg som en dråpe i havet. Den kan trigge en tredje verdenskrig.

Det er lett å se for seg at andre problemer, ikke minst utstrakt fattigdom, stjeler oppmerksomheten fra et større klimaengasjement i den delen av verden der islam er dominerende religion. Men Hmaidan mener statsledere bruker fattigdom som unnskyldning for lav klima­profil.

– Vi er ikke på linje med regjeringene. Å kjempe mot klimaendringer er den beste måten å forsvare de fattige på. Fattige land kan utvikle seg uten en lang og forurensende vei. Hvis de skulle velge den likevel, må de jo betale to ganger, først for uren teknologi og så for å reparere skadene og velge fornybar energi, sier han.

– Se bare hvordan folk i våre land har hoppet over flere trinn og gått rett til mobiltelefonteknologi. Fornybar energi er nå billigere enn fossilt brensel, og landene i den islamske verden har store fornybare ressurser.

Refser Golfstatene

Mediedekningen av arabiske lands klimaengasjement har ofte framhevet saudisk uvilje. Hvordan står det egentlig til med Golfstatenes praksis?

– De har sabotert klimaforlik og -forhandlinger i tjue år. De er redde for at nye prioriteringer skal rasere økonomien deres når verden reduserer det fossile forbruket. Det er også snakk om å beholde politisk makt. For dem er det ikke noe problem å få til null­utslippssamfunnet for egen del, men de har behov at andre forblir avhengige av dem, sier Hmaidan.

– Nå begynner de å se skriften på veggen. Verden vil endre seg. Det er bare spørsmål om når og hvordan. Det viktigste de kan gjøre, er å fremme økonomisk mangfold som en del av klimaprofilen.

Hmaidan roser Qatar for å ha vist lederskap ved å fremme økonomisk mangfold under Doha-toppmøtet i 2012. I august i år var han en av hovedtalerne da islamske ledere for første gang samlet seg til et klimasymposium i Istanbul. Der møttes akademikere og trosledere fra hele verden og ble enige om en erklæring som konkluderte med at menneskeheten ikke har råd til mer toppmøtestagnasjon.

Erklæringen ber COP 21 om å respektere togradersmålet, men helst prøve å nå målet 1,5 grader. Dessuten anbefaler den moderat vekst, ikke vekst uten grenser, med en rekke henvisninger til koranen og Profeten Mohammeds liv.

Samtidig slår erklæringen fast at klima er et spørsmål om moral og om å ikke skjende naturen.

– Symposiet var veldig inspirerende. Delegatene forpliktet seg til å skape en islamsk klimabevegelse, til å vise lederskap og knytte seg til andre nettverk.

– Hvor mye innflytelse har denne bevegelsen?

– Islam er veldig desentralisert og forholdene mellom regjeringer og folk tar mange former. Men da miljøministre fra islamske land hadde sitt toppmøte i Rabat, Marokko, i begynnelsen av oktober, lå erklæringen vår på bordet, og akademikere fra vårt møte deltok.

Angrep på menneskeheten

Togradersmålet skriver seg fra 1970-årene, men ble sanksjonert som det langsiktige utslippsmålet under København-toppmøtet i 2009. Men på Paris-toppmøtet har 1,5-gradersmålet fått noe mer vind i seilene. Men er det overhodet innen rekkevidde?

– Tenker du på den politiske realismen eller de tekniske mulighetene? Toppmøtet i København anbefalte en utredning av ulike temperaturgrenser. Konklusjonen er at en ikke kan sikre korallrevene med togradersmålet, fastslår Hmaidan bestemt.

– Dermed vil også mange havressurser forsvinne. Det er et faktum at hvis lederne ikke signerer 1,5-gradersmålet, så vedtar de å la mange øystater forsvinne. FN-konferansen i september erklærte at ingen skal bli glemt. Det er det denne konferansen kan støtte eller avvise. I erklæringen heter det at ikke å inkludere det laveste målet, er et grovt angrep på menneskeheten.

Nøkkelen bak engasjement i den arabiske verden som ellers på kloden er å knytte klimaforskningen til folks dagligliv og levekår. Men Hmaidan mener mediene noen ganger maler bildet for svart.

– På den ene siden er det viktig å formidle vitenskapelig innsikt om hvordan kloden blir rammet og hvorfor. På den annen side er det viktig å vise håpet, mener Hmaidan.

– Flere og flere forplikter seg til målet om hundre prosent fornybar energi: stater, borgere, trossamfunn. Vi vil alltid møte motstand. Folk kan ha en ødeleggende livsstil som de elsker, og derfor avvise vitenskapen, sier han.

Selv henter Hmaidan engasjementet sitt fra en voksende forståelse for klimaspørsmålet.

– Hvis du har noen som helst følelse for medmenneskene dine og andre levende vesener, så er det drivkraft nok. Jeg har en liten sønn. Og jeg spør folk: vil barna dine få en bra framtid? Vil de overleve?

utenriks@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.