Lørdag 28. november 2015
Dystert: Dette gravportrettet viser en kvinne som bodde i Palmyra på 200-tallet. Det står nå utstilt på Kulturhistorisk museum med sørgebånd etter at IS sprengte Baal-templet i Palmyra i august.
• Syria rammes av massiv plyndring av kulturgjenstander • Dansk prosjekt kan bidra til å gjenfinne kulturarv
Håpet kan ligge i Aarhus
Rubina Raja
Eivind Heldaas Seland
Forskere i Aarhus har dokumentert 3000 gravportretter fra den IS-okkuperte byen Palmyra. Prosjektet kan sikre byens kulturarv for framtida.

kulturarv

Rundt år 100 begynte innbyggerne i byen Palmyra å avbilde sine døde. De gravde ut portretter i kalkstein, og risset ofte inn årstall, stamtavler og navnet på den omkomne. Inspirasjonen kom fra romerne.

Gravportrettene fra Palmyra er i dag det største portrettkorpuset utenfor Roma fra denne perioden.

Nå er flere av gjenstandene ødelagt eller på avveie. Etter at terrorgruppa Den islamske staten (IS) inntok den syriske byen i mai i år, har viktige kulturminner blitt sprengt og plyndret.

Det danske forskningsprosjektet Palmyra portrait project gir imidlertid håp om å finne igjen stjålne portretter, og å kunne gjenskape de som er ødelagt. Siden 2012 har forskere ved universitetet i Aarhus identifisert nesten 3000 gravportretter.

– Vi kan bidra med å dokumentere hva som var i Palmyra før og hva som er tapt. Det er en viktig del av det man skal i gang med etter borgerkrigen: å dokumentere skadenes omfang, sier Rubina Raja, professor i klassisk arkeologi ved Aarhus Universitet.

Fakta

Kulturarv i fare:

• Oldtidsbyen Palmyra i Syria ble okkupert av IS i mai i år.

• Organisasjonen har sprengt flere av byens kulturminner.

• Både Syria og Irak opplever at kulturarv blir ødelagt og plyndret.

• 2. og 3. desember holder Kulturdepartementet en fellesnordisk fagkonferanse om ulovlig handel med kultur­gjenstander.

• Målet er å utveksle erfaringer og drøfte muligheter for et tettere nordisk samarbeid om tiltak for å hindre ulovlig innførsel og omsetning av kulturgjenstander.

Løsninger i Oslo

Palmyra står på Unescos verdensarvliste og er en av de best bevarte oldtidsbyene i Syria. Etter IS’ angrep det siste halvåret, har byen blitt et tragisk symbol på den økende kriminaliteten knyttet til kulturminner.

Onsdag kaller Kulturdepartementet inn til nordisk fagkonferanse i Oslo for å diskutere hva de nordiske landene kan gjøre for å bekjempe ulovlig handel med kulturarv.

Rubina Raja kommer til konferansen for å fortelle om arbeidet i Aarhus.

– Mitt kjernebudskap vil være at god grunnforskning gjør en forskjell. Vårt prosjekt gir nøkkelen til å forstå hvilke mekanismer som ligger bak ødeleggelsene i Palmyra. Og for å kunne spore stjålne kulturgjenstander, må man ha dokumentasjon, sier hun.

Raja og hennes kollegaer har fulgt med på gjenstander som har blitt solgt ved store auksjonshus. De har antakelig funnet stjålne gjenstander.

– Det har kommet portretter på markedet fra såkalte privatsamlinger, hvor vi ikke har noen informasjon om at disse samlingene noensinne har eksistert, forteller hun.

Portretter på nett

Forskerne i Aarhus har dokumentert gravportretter fra samlinger og museer over hele verden, både publiserte og upubliserte. Glyptoteket i København har verdens største samling av gravportretter utenfor Syria, og Kulturhistorisk museum i Oslo har flere eksemplarer. Ett av dem står nå utstilt med sørgebånd rundt armen, etter at IS sprengte Baal-templet i Palmyra i august.

Etter at borgerkrigen i Syria brøt ut i 2011, fikk danskene tilsendt upublisert materiale og bilder fra kollegaer over hele verden. Nå har forskerne oversikt over nesten 3000 portretter – langt flere enn de hadde forestilt seg. De har laget en digital katalog over kulturminnene.

– Gravportrettene er den eneste delen av kulturarven i Palmyra som sier noe om hvordan innbyggerne så ut, hvordan de representerte seg selv og hvordan de ville representere seg selv. Portrettene er en direkte inngang til individene og samfunnsstrukturene fra den tida, sier Raja.

Så langt har prosjektet hovedsakelig dreid seg om å dokumentere gravportrettene. Nå blir prosjektet forlenget i minst fire år. I tida framover skal forskerne prøve å finne ut hvor mye som er ødelagt og hva som finnes på det legale kunstmarkedet.

De vil også prøve å spore opp portretter på det svarte markedet.

Det vil uansett ta lang tid før man eventuelt kan bygge Palmyra opp igjen.

– Etter borgerkrigen må man ta stilling til hvor mange ressurser som kan investeres i å bygge opp igjen kulturarv. Humanitære behov må komme i første rekke, og så kan man begynne å se på en restaureringsplan for kulturarven, sier Raja.

I august ble det kjent at Den islamske staten har sprengt tre av Palmyras gravtårn i lufta. Noen tårn har også blitt plyndret, forteller Raja.

Gravtårnene var opptil fem etasjer høye, med så mange som 400 graver i hver. Der kunne man se store gallerier av gravportretter.

– Vår dokumentasjon er den mest holistiske dokumentasjonen av portrettene og lokasjonen i gravtårnene. Denne kan brukes i forbindelse med rekonstruksjon.

– Er det håp om at flere av portrettene kan rekonstrueres?

– Man kan godt forestille seg det. Men vi må se hva skadenes omfang er, før vi kan ta stilling til det, sier Raja.

Historiker Eivind Heldaas Seland ved Universitetet i Bergen har jobbet med et syrisk-norsk forskningsprosjekt om handelen i Palmyra. Han mener det er flott at det danske prosjektet har fått laget en omfattende oversikt over gravportrettene.

– Det er veldig viktig i arbeidet mot handel med stjålne kulturminner. Gjenstander som dukker opp i antikvitetshandler kan nå spores tilbake til Syria, sier Seland.

Utgravinger i hundre år

Historikeren er optimistisk med tanke på gjenoppbygging av oldtidsbyen.

– I forhold til mange steder i Midtøsten, er Palmyra veldig godt dokumentert gjennom arkeologiske utgravinger i nesten hundre år. Det finnes kunnskap og dokumentasjon som kan tjene som grunnlag for å restaurere og rekonstruere det som er ødelagt. Men det vil kreve stor økonomisk innsats og faglig støtte fra internasjonale miljøer, sier han.

Han påpeker at det slett ikke er uvanlig at kulturminner blir rekonstruert.

– Kulturminner kan være viktige selv om de er delvis rekonstruert. Tenk på stavkirkene våre, Nidarosdomen og Akershus festning – der gikk man inn og tenkte at byggene skulle føres tilbake til slik de så ut i middelalderen, heller enn på 1800-tallet.

Neste uke skal de nordiske ministrene diskutere muligheten for å samarbeide om tiltak for å begrense handelen med ulovlig kulturarv.

– Det internasjonale samfunnet har vært altfor seint ute med tiltak. Det har vært mye snakk om dette, men man har ikke gjort så mye konkret. Men det handler selvfølgelig mye om å overvåke det internasjonale kunstmarkedet, sier Rubina Raja.

Hun håper ministrene tar innover seg alvoret i situasjonen.

– Det er vår alles kulturarv og historie som forsvinner.

I artikkelen sto det opprinnelig at de nordiske kulturministrene deltar på konferansen i Oslo. Dette er feil. Det norske kulturdepartementet arrangerer konferansen, og blant deltakerne er etater, institusjoner og fageksperter fra hele Norden

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. desember 2015 kl. 10.58
Onsdag 17. april 2019
Steikende sol tilsier ikke lenger bare glade badedager, men også tørke og skogbrann. Hva er egentlig «pent» og «stygt» vær i klimakrisas tid?
Tirsdag 16. april 2019
Halvparten av abonnentene til Helgelendingen kan miste avisa med ny postlov. – Dette blir alvorlig for oss, sier redaktør Geir Arne Glad.
Mandag 15. april 2019
Skodespelarar slår ring om Eirik Stubø med støtteopprop.
Lørdag 13. april 2019
En rapport av Sigurd Høst blir brukt til å begrunne regjeringens nye medie­politikk. Selv kjenner han seg ikke igjen i Trine Skei Grandes påstand om at store områder ligger i «medie­skygge».
Fredag 12. april 2019
Norske forlag vil fremdeles ikke levere lyd­bøker til konkurrentenes strømmetjenester. – Aktørene ser seg ikke tjent med å komme til enighet, mener medieviter Terje Colbjørnsen.
Torsdag 11. april 2019
For tre år siden refset KrF og Venstre regjeringen for å sabotere omdelingen av aviser. I dag får mellompartiene selv refs for å ha sviktet papiravisene.
Onsdag 10. april 2019
200.000 lesere vil miste papiravisa som følge av regjeringens spareplan for Posten. Større aviser som Nationen rammes hardt, mens lokal­aviser skjermes.
Tirsdag 9. april 2019
Vebjørn Sand får låne kommunal kremtomt uten å betale en krone. – Udemokratisk, mener kunstkritiker Kjetil Røed.
Mandag 8. april 2019
Gyldendal får kritikk fra Utdanningsforbundets Thom Jambak for å bruke spesialskrevne tekster til nye norskbøker. Forfatter Gro Dahle fant tjue relevante norske forfatterskap på stående fot.
Lørdag 6. april 2019
Goliat forlag ut­lyser krimkonkurranse med 100.000 i premie, men prispengene er egentlig et forskudd. – I beste fall småfrekt, sier forfatter Tom Egeland.