Mandag 23. november 2015
FØLER ANSVAR: Jeg føler meg forpliktet til å trekke fram glemte kvinner i historien, siden så få andre gjør det, sier biograf Mari Jonassen.
• Av 150 nye norske biografier tar 124 for seg menn • Siden 2012 har menn skrevet tre historiske biografier om kvinner
Menn skriver om menn
Undersak

Streber etter balanse

Ingebrigt Waage Hetland, redaksjonssjef i Cappelen Damms dokumentaravdeling, mener forlaget jobber aktivt for å rekruttere både kvinner og menn til å skrive flere biografier om kvinner.

– Vi er obs på problematikken, og vi er alltid på jakt etter kvinnelige biografiobjekter, sier Hetland.

– Biograf Mari Jonassen mener verken forlagene eller mannlige biografier virker interesserte i å trekke fram historiske kvinner?

– Det er jeg ikke enig i. Jeg tror de fleste forlag streber etter å ha en god balanse i listene sine. Men dette er også et kildespørsmål. Å skrive om ukjente kvinner i historien kan være krevende prosjekter hvis det ikke finnes kilder.

– Men hvorfor skriver så få menn om kvinner i historien?

– Det er nok en tendens til at menn tolker andre menns liv, og der er vi ikke helt i mål, sier Hetland.

Han tror fjorårets grunnlovsjubileum kan være en av forklaringene på at så mange biografier de siste tre årene har blitt skrevet om menn.

– De historiske biografiene speiler gjerne samfunnet og maktposisjonene i den tida det skrives om. I fjor ble det naturlig nok skrevet mange biografier om sentrale personer i 1814, og alle disse var jo menn, sier Hetland.

«Å skrive om ukjente kvinner i historien kan være krevende»

Ingebrigt Waage Hetland

Mer enn åtte av ti norske biografier handler om menn. Når det først skrives biografier om kvinner, er de nesten aldri skrevet av menn.

bøker

– Verken forlagene eller mannlige biografer virker interesserte i å løfte fram historiske kvinner.

Det sier biograf og historiker Mari Jonassen om de mannsdominerte biografiene.

Over åtte av ti norske biografier som skrives i dag, handler om menn.

De tre siste årene er det utgitt 150 norske biografier. 124 av disse er skrevet om menn, mens kun 26 av biografiene portretterer kvinner. Samtidig er over 100 av de 150 biografiene skrevet av menn.

Det viser tall Klassekampen har hentet inn fra Bokbasens nasjonale boklister.

Og ikke bare blir det totalt sett skrevet få biografier om kvinner:

Det er stort sett bare kvinnelige biografer som skriver om historiske kvinneskikkelser, ifølge boklistene.

Fakta

Biografier og kjønn:

• Mellom 2012 og 2015 ble det gitt ut 150 norske biografier. Over 100 av disse er skrevet av menn. 124 av biografiene handler om menn, mens det i 26 av biografiene skrives om kvinner.

• Av biografiene som handler om menn, er 27 skrevet av kvinner og 97 skrevet av menn.

• Av biografiene som portretterer kvinner, er seks skrevet av menn, mens 17 er skrevet av kvinner. Tre av biografiene om kvinner er skrevet av både menn og kvinner.

• Tre av biografiene som handler om historiske kvinner, er skrevet av menn.

Kilde: Bokbasens lister over norske bokutgivelser i perioden 2012 til og med 2015. Selvbiografier og memoarer er ikke inkludert i tallene.

Menn dumper kvinner

Bare de tre historiske biografiene om professoren Kristine Bonnevie (2012), omsorgsarbeideren Astrid Hauge (2015) og skuespilleren Kirsten Heiberg (2014) er skrevet av menn de siste tre årene.

– De fleste menn som i dag skriver biografier om kvinner, er journalister som portretterer samtidige kjendiser. Eksempler på dette er de siste års biografier om Sossen Krohg, Dronning Sonja og Ingrid Espeli Hovig, sier Jonassen.

– Svært få menn går i dybden på kvinner i historien.

Jonassen har selv skrevet om flere av de mer eller mindre glemte kvinnene i historien. I 2013 ga hun ut sin andre biografi, da om politikeren Fernanda Nissen.

Hun opplever at forlagene i dag er mindre opptatt av å trekke fram ukjente og historiske personer enn de var tidligere.

– Som biograf føler jeg meg forpliktet til å trekke fram de betydningsfulle kvinnene i historien, nettopp fordi så få andre gjør det, sier Jonassen.

«Kvinnens jobb»

Sakprosaforfatter og feminist Marta Breen tror ikke Jonassen er aleine om å tenke akkurat det.

– Flere kvinnelige forfattere føler nok i dag et ansvar for å fylle hullene i kvinners historie. For jenter vokser stadig opp i den tro at det har vært menn og bare menn som har brakt verden dit den er i dag, sier Breen.

Hun framhever at svært mange av de norske biografiene om store kvinnelige kulturpersonligheter har blitt skrevet av kvinnelige forfattere de siste årene.

De nyere biografiene om Hulda Garborg (2011), Asta Nørregaard (2011), Fredrikke Marie Qvam (2013), Sonja Wigert (2010), Ragnhild Jølsen (2009), Amalie Skram (2010), Radka Toneff (2008) Marta Steinsvik (2012), Camilla Collett (2013) og Marie Hamsun (2009) er alle skrevet av kvinner.

Breen er ikke overrasket over skjevheten eller at så mange biografier skrives om menn.

Ikke historisk interessant

– Vi lever i en verden der kvinner og kvinners historier fortsatt vurderes lavere, sier Breen.

– Men hvorfor skriver så få menn om kvinner, mens kvinner skriver om menn?

– Jeg tror vi mennesker har en tendens til å identifisere oss oppover. De fattige er interessert i de rike, og både menn og kvinner er interessert i «kulturmannen», sier Breen.

Biograf Mari Jonassen har inntrykk av at det spesielt er mannlige historikere som helst vil skrive om menn.

– Det handler nok mye om at historiefaget tradisjonelt har vært opptatt av maktstrukturer i samfunnet. Kvinner har tidligere ikke hatt politisk makt og har derfor heller ikke vært så interessante for historikerne, sier Jonassen.

juliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. november 2015 kl. 11.05
Mandag 21. oktober 2019
I forrige uke viste Mette-Marit fram norsk litteratur i Frankfurt. Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener forfatterne kan ha kommet i skyggen av blitz­regnet – selv om det også har dryppet på klokkeren.
Lørdag 19. oktober 2019
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.
Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.