Torsdag 19. november 2015
BYRÅKRATI: Fra en propagandavideo for Den islamske staten i Irak og Levanten, forløperen til IS, som skal vise registrering av rekrutter på et ukjent sted i Anbar-provinsen i Irak. 8FOTO: AFP/AL-FURQAN MEDIA/NTB scanpix
Verken bombetokt eller pengestans kan knuse IS, fastslår forfatteren Loretta Napoleoni:
Terrorstat utenfor kontroll
FORFATTER: Loretta Napoleoni. foto:privat
DILEMMA: Vesten lot allierte sponse framveksten av IS, som nå driftes som en stat, sier forfatter Loretta Napoleoni. Hun mener verden må la IS styre sitt område – eller godta tiår med krig.

TERROR

Lite er kjent om den mystiske lederen av Den islamske staten (IS), Abu Bakr al-Baghdadi. Noe vet man: Han skal ha tatt en utdannelse i islamske studier i Bagdad og ble en ledende skikkelse i al-Qa’idas avdeling i Irak etter den amerikanske invasjonen i 2003. Han satt også fire år som fange i den amerikanske leiren Camp Bucca, som stengte i 2009.

Da hadde Baghdadi og flere av dem som seinere skulle bli sentrale i IS, kjent på arabisk som Daesh, sluppet ut av fangeleiren.

– De slapp ut, men de var blakke. Situasjonen i Irak var alvorlig. Irakiske stamme­ledere var ikke interessert i å finansiere og hjelpe jihadister lenger, sier italienske Loretta Napoleoni, forfatter av boka «Islamist Phoenix: The Islamic State and the Redrawing of the Middle East».

– Så de tok en beslutning: De krysset over til Syria.

Fakta

Den islamske staten:

• Islamistisk opprørsgruppe i Irak og Syria som kjemper for en sunnimuslimsk stat (kalifat).

• Har røtter i sunnimuslimske opprørsgrupper som oppsto i Irak etter den USA-ledede invasjonen i 2003.

• I 2006 gikk flere av gruppene sammen og dannet gruppa Den islamske stat i Irak (Isi). Abu Bakr al-Baghdadi ble leder.

• Året etter utvidet gruppen sitt virksomhetsområde til Syria, og i 2013 endret den navn til Den islamske staten i Irak og Levanten (Isil).

• Sommeren 2014 proklamerte Isil et globalt kalifat under navnet Den islamske staten (IS) og tok kontroll over store områder Syria og Nord-Irak.

KILDE: ©NTB

Fra rike onkler til egen olje

I Syria var opprøret som kom med Den arabiske våren raskt i ferd med å bli ikke bare en borgerkrig, men en krig som ble utkjempet av regionale stormakter via stedfortredere, forklarer Napoleoni på telefon fra London. Nato-landet Tyrkia og golfstater som Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait støttet ulike deler av opprøret mot deres felles fiende: Bashar al-Assads regime i Damaskus.

– De vestlige landene hadde delegert oppgaven med å fjerne Assad til golfstatene, som begynte å finansiere væpnede grupper av alle mulige avskygninger som var villige til å gjøre jobben, sier Napoleoni.

Det Baghdadi og hans folk gjorde, var å sikre seg start­kapital fra rike onkler i Golfen ved å late som de var en av disse opprørsgruppene, forteller hun.

– Det er sant at finansieringen i starten kom fra Saudi-Arabia, Qatar og Kuwait – land som ville styrte Assad-regimet. Det IS-folkene gjorde, var at istedenfor å bruke disse pengene på å bekjempe Assad, brukte de ressursene på å slåss mot andre jihadistgrupper. Det gjorde de for å etablere seg som den sterkeste kraften, men også for å erobre strategiske, ressursrike områder, sier Napoleoni.

IS sitt mål har alltid vært å opprette egne enklaver, forklarer hun.

– De har hatt et nasjonsbyggingsprosjekt helt fra begynnelsen. Slik kunne de bli uavhengig av sponsorene og bli selvfinansierende. Innen 2013 trengte de ikke lenger sponsorenes penger. De begynte å strukturere seg som et såkalt kalifat. De krysset tilbake over grensa til Irak og erobret territorium i Nord-Irak, bit for bit.

Bare dårlige valg

Hva skal vi gjøre? Napoleoni stiller spørsmålet selv.

– Jeg tror det militære svaret er feil. Det var feil i 2003, og det er feil i dag. IS vil dra oss inn i krigen, de vil ha soldater på bakken som de kan slåss mot. Det er en del av deres strategi. En opptrapping vil gjøre dem mer populære blant folk som er i ferd med å bli radikalisert, sier hun.

– Jeg mener at Europa ikke bør ta del i dette dødelige spillet. «Dere bomber oss, så vi bomber dere, slik at dere kan bombe oss igjen.» Vi har bombet i 16 måneder. I enhver seriøs krigføring vil man endre strategien etter 16 måneder hvis den ikke lykkes.

– Hvordan bør man da takle IS?

– Vi må la dem takle problemene sine selv og samtidig forhandle for å sikre fred i området. Med mindre man vil føre krig de neste 20, 30 årene og gjennomføre en massiv intervensjon, sier Napoleoni.

– Hvordan kan man stenge pengestrømmen til IS?

– Det går ikke, fordi de genererer sine egne penger. Man må eventuelt pasifisere området og sørge for at ingen kjøper oljen fra IS lenger eller deltar i smuglervirksomheten. Det er en enorm vekst i den kriminelle virksomheten rundt IS. De som smugler flyktninger gjennom Tyrkia til Europa, de som kjøper oljen og så videre. Det er enormt.

– Å lene seg tilbake og la IS holde på – det er ikke lett å svelge?

– Nei, det er ikke lett. Vi må selvsagt hindre at de utvider sitt territorium. Men hvis de vil fortsette sitt barbari innenfor sine grenser, er det ikke mye vi kan gjøre. Saudi-Arabia halshogger også sine fanger med sverd på offentlige steder. Gjør vi noe med det?

Nasjonsbygging

Verden fikk først høre om IS i juni 2014, da gruppen erklærte at de hadde opprettet sitt såkalte kalifat.

– Men da var de allerede en godt etablert enhet i regionen. Jeg syns det er utrolig at vår etterretning, våre politikere og media ikke så det komme, sier Napoleoni.

Forfatteren beskriver en terrorgruppe som opptrer mer og mer som en stat.

– De finansierer seg selv på samme måte som den norske staten: De lar folk drive virksomhet som de beskatter. På samme måte som i oljebransjen krever IS royalties. Forskjellen er at Norge selger oljen offisielt på det internasjonale markedet, mens IS selger den på svartebørsen, sier hun.

I et innslag om IS ramser BBC opp følgende inntektskilder:

IS tjener mellom 7,3 og 14,3 millioner kroner daglig på salg av olje fra oljefelt i Syria og Irak. Oljen blir solgt via mellommenn til kjøpere i Tyrkia, Iran og det syriske regimet.

Organisasjonen sikrer seg også store inntekter gjennom kidnapping og krav av løsepenger – minst 174 millioner kroner bare i løpet av 2014, anslår USAs finansdepartement.

IS tjener millioner av dollar hver måned på utpressing blant de rundt åtte millioner menneskene som bor i områder som er helt eller delvis under IS-kontroll. Det er innført selskapsskatt og egne skatter for religiøse minoriteter.

Bankran, plyndring og salg av antikviteter er også en av IS sine inntektskilder.

Gruppen skal også ha solgt bortførte jenter og kvinner som sexslaver.

Historiske feilsteg

Loretta Napoleoni mener politikere og medier har vært ensidig opptatt av å formidle hvor brutale IS er, uten å innrømme at de selv bidro til framveksten av det som har blitt en «velorganisert og moderne» bevegelse.

– Alle gir noen andre skylden for dette kaoset. Ingen vil si hvem som skapte kaoset, som stammer fra George W. Bush og Tony Blairs krig mot terror i 2001, sier Napoleoni.

– Jeg kan lage en lang liste over folk som har vært på tv, folk i tenketanker og andre som har spredd løgner om dette. Og hva drev de med i 2011? Politikere har omgitt seg med ja-folk, fastslår hun.

Napoleoni, som er økonom, sammenligner tabben med da investeringsbanken Lehman Brothers kollapset høsten 2008 og utløste en verdens­omspennende finanskrise.

– Alle visste at det kom til å skje, men ingen sa noe før alt raste sammen. Men Lehman-kollapsen er ingenting i forhold til dette, sier hun om utviklingen i Syria, Irak og regionen.

– Kunne dette vært unngått?

– Alt kunne vært unngått. Jeg drev kampanje, også i Norge, mot Irak-krigen i 2003, sier Napoleoni.

– Vi må innrømme at vi virkelig rotet det til. Ingen visste hvem denne fyren Baghdadi var. Dette burde være etterretningens jobb å følge med på, men de hadde overlatt jobben til golfstatene.

– Og nå har det kommet ut av kontroll?

– Ja, det er det som skjedde. Det er ikke særlig oppløftende, er det?

yohan@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.