Mandag 16. november 2015
KNELER I RESPEKTt: Luca Pisano kneler ved åstedet for Bataclan-angrepet.
• Jødiske franskmenn frykter forverring • Gatene er tomme for folk
Et angrep på flerkulturen
TRØST: Valentin Bugli klemmer Pauline Jourdan mens de står ved sperringene ved Bataclan, hvor de alle fleste mistet livet.
ROSE: En rose er blitt plassert i et skuddhull i et av vinduene til Le Carillon, en av barene som ble angrepet.
FRYKTER ØKT SKEPSIS: Sedjai Amin bor i Clichy-sous-Bois, en forstad en halvtimes kjøretur utenfor sentrum.
ANGREP: Terroren var et angrep på det flerkulturelle Paris. Nå frykter paris­erne mer ekstremisme i forstedene.

Gatene i Paris er tømt for folk. Plasser, restauranter og barer som ellers hadde vært fulle, er nå helt forlatte. Lørdag kveld, et halvt døgn etter massedrapene, holder pariserne seg hjemme. Små grupper av politifolk, journalister og sørgende driver rundt utenfor åstedene for terroren. Sorg og sinne preger byen.

Denne gangen har terroristene angrepet den parisiske levemåten, og dermed hele den franske republikken. Selvmordsbombere ved Stade de France, der det franske landslaget i fotball spiller sine kamper. En morbid bar-til-bar-runde i og rundt det 11. arrondissement, med automatgevær mot folkelivet. Og massedrap i konsertsalen Bataclan, der terroristene kastet granater mot publikum idet politiet stormet lokalet. «Blodbad» og «slakt», skriver de franske avisene.

Den islamske staten (IS) kommer fra Syria, men i Paris frykter folk nå at fienden har fått fotfeste blant muslimene i byens nitriste forsteder.

Fakta

Paris 13. november:

Kl. 21.20 Tilskuerne på Stade de France, deriblant president François Hollande, hører den første eksplosjonen utenfor arenaen der Frankrike og Tyskland spiller vennskapskamp i fotball.

Tre selvmordsbombere sprenger seg i luften henholdsvis kl. 21.20, 21.30 og 21.53. Minst tre mennesker blir drept utenfor kafeene Events og Coeur de Blé.

Kl. 21.25 Det skytes mot baren Le Carillonog restauranten Le Petit Cambodge, på hjørnet av Rue Alibert og Rue Bichat (10. arrondissement).

Kl. 21.29 På hjørnet mellom Rue de la Fonataine au Roy og Rue de la Folie-Méricourt (11. arrondissement) skytes det mot pizzeriaen Casa Nostra. Minst fem mennesker blir drept her.

Kl. 21.38 To personer skyter mot kafeen La Belle Equipe i Rue de Charonne. Minst 19 personer blir drept.

Kl. 21.43 En av angriperne sprenger seg selv i luften i Boulevard Voltaire.

Kl. 21.50 Tre eller fire umaskerte menn begynner å skyte inne i konsertlokalet Bataclani Boulevard Voltaire, der Eagles of Death Metal spilte for over 1.500 publikummere. Over 100 personer blir tatt som gisler. 87 mennesker blir drept i dette angrepet.

Kl. 23.57 President Hollande kunngjør unntakstilstand og forsterket grensekontroll.

Kl. 00.22 Spesialstyrker stormer Bataclan. Fire angripere utløser bomber de har på kroppen.

Kl. 1.21 Presidenten ankommer Bataclan, åstedet for det dødeligste angrepet.

Kl. 4.41 Nyhetsbyrået AFP melder at i alt åtte angripere er bekreftet døde. Sju av disse sprengte seg selv i luften. Den siste ble skutt av politiet. ©NTB

– Angrep på flerkulturen

I Boulevard Voltaire sitter sørgende mennesker på kne, vendt mot konsertscenen, hundre meter fra stedet der 87 mennesker ble drept seint fredag kveld. De har trosset myndighetenes råd om å holde seg inne.

Luca Pisano er blant dem som kneler i respekt for de døde. Han er jøde, og bærer det tradisjonelle jødiske hodeplagget kippa. Han føler seg rammet av terroren.

– Jeg er fransk, derfor er jeg et offer. Alle franskmenn er ofre. Alle parisere har blitt skadet av denne terroren, sier han.

Pisano er født og oppvokst i Paris. Det er hans by som er angrepet.

– Denne gangen er alle sammen ofre. Det er ikke som angrepet på Charlie Hebdo, da angrep de ytringsfriheten. Dette er annerledes, nå er hele det flerkulturelle Paris angrepet, sier han.

Pisano er redd for at polariseringen i det franske samfunnet skal bli større, men sier at «vi ikke kan gjøre annet enn å styrke de kreftene som holder oss sammen». Selv føler han seg ikke trygg når han går rundt i gatene med det jødiske hodeplagget.

– Men jeg kan ikke gå igjennom verden og skjule hvem jeg er, sier han.

­– Ekstremisme på skolene

Myndighetene har forbudt store menneskesamlinger, markeringer og demonstrasjoner, av frykt for nye angrep. Folk som sørger og folk som vil vise sin respekt for ofrene, går til Place de la Republique. Flere av åstedene ligger i gatene rundt plassen.

Rosmarie Catry er oppløst i tårer. Hun står på Place de la Republique og sørger. Hun er lærer på en ungdomsskole i Paris. En av elevene hennes ble drept på Bataclan. Hun frykter at ekstremistene er i ferd med å vinne.

– Vi mister kontrollen. Ekstremismen er i ferd med å ta over, sier hun.

Catry er redd for at den republikanske, franske samfunnsmodellen ikke lenger klarer å håndtere motsetningene.

– Jeg merker det på skolen. Elevene blir mer ekstreme. Det er ute av kontroll, sier hun.

Vil angripe gråsone

IS har påtatt seg ansvaret for terroren, men minst en av gjerningsmennene er ført og oppvokst i forstedene til Paris.

– Vi skal svare nådeløst, sa president François Hollande, på lørdag.

Franske fly skulle allerede angripe IS i Syria, mye tyder nå på at angrepene blir større og mer omfattende enn planlagt. Det er vanskeligere å vite hva som kan gjøres med fienden hjemme. Mer enn 700 franske statsborgere har reist til Syria for å krige, mange av dem fra ghetto-lignende forsteder rundt Paris. Fransk etterretning anslår at rundt 200 av dem har kommet hjem igjen.

Islamismen i forstedene legger enda mer press på en allerede hardt prøvet integreringspolitikk. Det er en svakhet islamistene i IS ønsker å utnytte. I bladet Dabiq, nettmagasinet som tilhører IS, har det stått artikler om hvordan «gråsonene» skal utryddes. Med gråsoner mener islamistene steder der muslimer og ikke-muslimer lever sammen.

For fundamentalistene i IS er det et mål å utrydde disse stedene, slik som 11. arrondissement, der de fleste av åstedene for terroren ligger.

Drap og dop-salg

Sedjai Amin sitter utenfor en bar i Clichy-sous-Bois, en forstad en halvtimes kjøretur utenfor sentrum. Amin er fransk muslim med familie fra Algerie.

– Frankrike angriper muslimer i Syria, nå slår muslimene tilbake, sier han.

Amin er 35 år gammel, uføretrygdet og bor med foreldrene fem minutter unna. Han støtter ikke angrepene, og frykter nå at parisere vil bli enda mer skeptiske til muslimer fra forstedene.

– Situasjonen er ille nå, og jeg frykter at det kommer til å bli verre, sier han.

Han mener at de fleste muslimene som bor i de nitriste områdene rundt Paris ikke har noen som helst sympati for IS, men han mener at de sosiale problemene kan forsterke ekstremismen hos mindretallet.

– Vi har høy arbeidsledighet og hard ungdomskriminalitet. Drap og dop-salg skjer på gatene midt på dagen. Folk har store problemer her, sier Amin.

Forbudt i moskeen

Forstaden Clichy-sous-Bois ble beryktet i hele Europa da muslimske ungdommer satte fyr på bydelen under de kraftige opptøyene i 2005. Nå er det meste bygd opp igjen, men ekstrem islam er fremdeles til stede.

Mohamed vokste opp i Algerie, og flyttet til utkanten av Paris som 7-åring. Han går i lære som mekaniker, og sier han praktiserer islam. Han støtter ikke IS selv, men sier han vet om folk i blokkene rundt som gjør det. Mohamed vil ikke ha navn og bilde i avisa.

­– I moskeen er det forbudt å si at Daesh (IS) er bra, sier han, og forteller at i moskeen i Clichy-sous-Bois tidligere har hatt et problem med ekstremister i lokalsamfunnet.

De aller fleste er fredelige folk, sier han. Likevel legger han til at ingen jøder kan bevege seg inn i dette området.

– Om folk med kippa kommer inn her, så blir det farlig. Det går ikke bra, sier han.

Vil vise kjærlighet

I sentrum av Paris, midt på Place de la Republique, står monumentet til republikkens ære, voktet av en enorm løve ved foten av søylen. Parisere har satt ut lys og blomster rundt hele monumentet. Et par videregåendeelever henger opp en plakat på løvens bryst. «Kjærligheten skal seire», står det.

Camille Feinte har lagd plakaten og henger den opp sammen med vennen Malich Sow. De er elever på samme skole.

– Det er viktig for oss å vise at Frankrike er sterkt, og for å si at det er viktig at vi når er sterke i kjærlighet, sier hun.

Det er vanskelig for henne å snakke, for hun klarer ikke å stanse gråten.

– Jeg lagde plakaten for å få fram smerten, for å vise støtte til familiene som har mistet noen, sier hun.

magnusl@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.