Stortingspresident C.J. Hambros rolle i aprildagene 1940 har vært mye omtalt. Han var en usedvanlig klarsynt politiker, som tydeligere enn mange andre så hvor det bar etter Hitlers maktovertakelse i 1933. Han reagerte skarpt mot München-avtalen i 1938, og da Hitler-Tyskland angrep Norge natten til 9. april hadde han planen klar for evakuering av storting og regjering. Hambro var også hovedarkitekten bak Elverumsfullmakten, som ga regjeringen mandat til å ivareta landets interesser under krigen. Iselin Theiens nye biografi, «Fra krig til krig» (Spartacus), forteller om alt dette, men gir også en brei innføring i norsk politikk i mellomkrigstida. Hambro satt aldri i regjering, men var partiformann, parlamentariske leder og stortingspresident i flere tiår. Hambro var også redaktør og skribent (i Morgenbladet), og ikke minst var han Høyres avgjørende kort i valgkampene som folketaler og agitator. Hambro spilte en spesielt viktig oppgave som utenrikspolitiker og ble i mange sammenhenger oppfattet som landets utenriksminister. Ikke minst spilte han en viktig rolle i Folkeforbundet. I mange sammenhenger kom Hambro til å stå i motsetning til en annen av mellomkrigstidas ledende politikere, Venstre-lederen Johan Ludwig Mowinckel, som var en ivrig talsmann for økonomisk liberalisme, men også motstander av økte forsvarsbevilgninger. Han satte sin lit til nøytralitetspolitikken og et minimumsforsvar.