Tirsdag 3. november 2015
Nye takter: Den Norske Opera & Ballett er blant institusjonene som vil innføre 8 prosent billettmoms. Bildet er fra forestillingen «Back to the future».
• Flere i kulturlivet vil skrote komplisert momssystem • Går inn for 8 prosent moms på billetter
Maner til ny momskamp
Undersak

Privatteatre: Billetter vil bli dyrere

– Vi er imot moms på billetter fordi det vil fordyre kulturopplevelser for publikum, sier Bjørn Heiseldal, leder i Produsentforeningen for privatteatre og direktør for Thalia Teater.

Foreningen organiserer teatre som Chat Noir, Folketeateret og Edderkoppen.

Heiseldal sier at 8 prosent lavmoms på billetter vil føre til at privatteatrene må legge på 50 kroner på billettprisene, ifølge en tidligere utregning.

– Kan ikke kostnadene med lavmoms dekkes inn ved at dere får momsfradrag for utgiftene deres?

– Nei, våre totalkostnader blir ikke mindre. De som kjøper momsbelagte tjenester for store beløp, vil tjene på dette, men vi er i en helt annen situasjon, forklarer Heiseldal.

Han påpeker at lavmomsen dessuten vil gagne institusjoner som får store bevilgninger fra staten.

Alle inntektene til privatteatrene kommer fra salg av billetter, som må prises høyere hvis de går fra å ha 0 til 8 prosent moms.

– Hvis vi hadde en lavsats på 6 prosent, begynner det å nærme seg et nullspill for oss. Jeg tror vi kunne ha levd med det, sier han.

Heiseldal er svært kritisk til Finansdepartementets forslag om å øke den laveste momssatsen til 10 prosent.

– Usikkerheten ved å være inne i et momsregime ble demonstrert nå, når regjeringen vil øke den laveste satsen. Manglende forutsigbarhet er et problem for alle som driver næring, sier han.

Heiseldal vedgår at dagens system også har svakheter.

– Ulempen er at noen utgifter er momsbelagt og andre ikke. Vi bruker en del ressurser på momsregnskap, og lavmoms ville ha forenklet dette.

Mary uten moms: Forestillinger som «Mary Poppins» på Folketeateret kan bli dyrere med billettmoms. FOTO: John Andresen
Morten Gjelten
Nå vil både teatre, orkestre og kulturhus innføre moms på sine billetter, og festivalene er også på glid. Publikum kan ende opp med å betale mer.

kultur

Teatre, orkestre og kulturhus – og kanskje festivaler – vil nå gå inn for å innføre 8 prosent moms på billettene sine.

De ønsker seg med det vekk fra dagens kompliserte momssystem. I dag har ikke kulturarrangørene moms på billetter, men må til gjengjeld betale moms på mye av det de selv kjøper. Nå vil de ha 8 prosent avgift på billettene mot å slippe å betale moms på alt de kjøper inn.

– Lavmoms vil lønne seg for hele kultursektoren. Og det er mulig å innføre uten å lempe kostnadene over på publikum, sier Morten Gjelten, direktør i Norsk teater- og orkesterforening (NTO).

Fakta

Kulturmoms:

• Kulturhus og teatre vil innføre 8 prosent moms på billetter.

• Lavmomsen innebærer at de får rett til fullt momsfradrag på utgiftene sine (25 prosent).

• Neste tirsdag skal festivalene diskutere om de også vil gå inn for kulturmomsen.

• Kinoer og museer fikk lavmoms på billetter i 2010. Andre kulturaktører betaler ikke moms. Det gjør at de heller ikke får momsfradrag for alle utgifter.

Kompliserte regler

I 2008 foreslo det såkalte kulturmomsutvalget å innføre 8 prosent moms på kulturarrangementer. Det ville bety at arrangørene slipper å betale 25 prosent moms på sine innkjøp.

– Vi tror at de aller fleste vil få en bedre totaløkonomi med et nytt momssystem og at det derfor ikke automatisk vil treffe billettprisene. Men dette avhenger selvsagt av flere ting ved den enkelte produksjonen, sier Gjelten.

Kinoer og museer fikk 8 prosent billettmoms i 2010, mens teatre, orkestre, festivaler og andre fortsatt står utenfor momssystemet. Dagens regelverk gjør det vanskelig å regne ut hva de skal betale moms for og ikke.

Ulike tolkninger av reglene førte til at Kilden kulturhus og Stavanger konserthus fikk et momskrav mot seg på til sammen 550 millioner kroner i april.

I juni skrev Klassekampen at Kulturhusnettverket, som organiserer 107 kulturhus, går inn for en billettmoms på 8 prosent. Nå har også NTO bedt Finansdepartementet om å innføre det samme for musikk- og scenekunstfeltet.

– Vi må ha et system som er så enkelt og oversiktlig at det ikke lager unødig byråkrati, sier Gjelten.

– I dag fører kulturinstitusjonene for eksempel momsregnskap for restaurantvirksomheten, men ikke for kunstnerisk aktivitet. Det er flere områder som blir gråsoner hvor man må tolke ulikt, og det er meningsløst unødvendig.

Moms for 230 millioner

Dersom kulturvirksomheter som får støtte fra Kulturdepartementet får lavmoms på billetter og momsfradrag for utgiftene sine, vil det koste staten om lag 230 millioner kroner i tapte inntekter, ifølge kulturmomsutvalgets beregning fra 2008.

Det er mer uklart hva konsekvensen blir for enkeltkunstnere og for virksomheter som ikke får støtte fra departementet.

– Vil ikke kulturmomsen gagne de store institusjonene som har flest utgifter, Gjelten?

– Jo, men alle har en utgiftsside. Hovedutgiften er uansett lønn, men det finnes alltid andre utgifter man betaler moms på i dag, for eksempel transport. Det er mer enn man tenker seg, sier Gjelten.

– Vi har respektert at enkelte kunstnermiljøer er engstelige, men mener at det er basert på gale forutsetninger. Og det er tatt til orde for en ordning der uheldige negative konsekvenser for enkeltkunstnere blir hensyntatt.

Festivalene skal diskutere

Snart skal også festivalene diskutere om de vil gå inn for kulturmoms. Neste tirsdag har foreningen Norske festivaler fagdag om moms. Den skal handle om konsekvensen av at festivaler ikke fikk kulturmoms i 2010, slik som kinoer og museer.

– Det er på tide å ta en diskusjon om kulturmoms igjen. I dag er momsregimet komplisert og kan virke forvirrende. Man får momsfradrag for noen utgifter og ikke andre, og det er vanskelig å vite hvordan man skal håndtere det, sier Hilde Bjørkum, styreleder for Norske festivaler.

Organisasjonen har foreløpig ikke tatt stilling til om momsen bør innføres.

– Hvorfor var enkelte festivaler skeptiske?

– Jeg antar at flere var redde for å få høyere utgifter og høyere billettpris.

mariv@klassekampen.no

Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.