Mandag 26. oktober 2015
Sirkler rundt joiken: Valkeapää ute med sin sjette plate. FOTO: CF Wesenberg
Graver dypere
Sjeldne lytterøyeblikk: Niko Valkeapää har for første gang basert musikken sin på joik, noe som gjør at stemmen åpner seg og han får fram nye stemninger og kontraster.

album

Niko Valkeapää

«Ráfi»

Duippidit/Musikkoperatørene

Niko Valkeapääs siste plate snurrer i spilleren min, og det slår meg at klangen i stemmen hans er en god nok grunn i seg selv til å spisse ørene. Her er ingen pålesset teknikk, eller hasardiøse sprang. Musikken han framfører har svak belysning, men det skinner likevel sterkt i de små flammene.

Jeg ser Valkeapää i halvmørket, med lukkede øyne. Rundt ham står de andre musikerne, og jeg legger særlig merke til Georg Buljo – Valkeapääs faste medmusiker, produsent og komponist – og også han har lukkede øyne. Sånn står de, side ved side, og lar musikken få fri flyt. Jo da, jeg har sett dem på scenen, begge to, og bildet av dem påvirker lytteropplevelsen.

Musikken til Valkeapää blir av noen karakterisert som samisk americana. Grunnen er nok at han de siste ti årene har funnet fram til en stil som krysser grenser og blander sjangre – hele tida med en kjerne i det samiske. Likevel er jeg usikker på hvor treffende beskrivelsen er.

Først og fremst er Valkeapää en kunstner som har funnet fram til et uttrykk som er naturlig for ham. Tonene er vanskelige å plassere, og det kan være en artig øvelse å gjenkjenne musikken han kanskje kan være inspirert av. Men det holder egentlig å si at han har mange musikalske tanker i hodet, og at han – med en dyp forankring i det samiske – vekter sine inspirasjoner et sted mellom det elektroniske og det akustiske.

«Ráfi» er Valkeapääs sjette plate – og den første som sirkler rundt den samiske joiken. Jeg sier sirkler, for selv om den dominerer uttrykket, er ikke platas signatur vesentlig annerledes enn på tidligere utgivelser. Den er heller en naturlig fortsettelse av Valkeapääs musikalske utvikling. Jeg har i grunn alltid tenkt at joiken har vært der som en inspirasjon for ham, og ment at klangene på ulike måter har vært farget av det tradisjonelle samiske – musikk Valkeapää er vokst opp med. Musikk han forstår dybden av.

Valkeapääs egne tekster på plata inneholder ikke stor filosofi, men fin hverdagspoesi om ikke alt for utilgjengelige temaer. Joiken griper tak i tekstene og slipper seg inn og ut av tematikken som renspikka former. For joiken er ikke sanger som beskriver noe – joiken er temaene i seg selv. Den former inspirasjonen og kler seg ut som innholdet i sangen.

Valkeapää framfører altså sanger som blir erstattet av rene representasjoner av innholdet – gjennom joikens kraftfulle uttrykk. Og jeg merker hvordan Valkeapää graver dypere når han er i joiken. Stemmen åpner seg, og han får fram stemninger og kontraster som kan gi den som hører sjeldne lytterøyeblikk. For joik er tett på. Og hvis du ikke forstår – ta et skritt nærmere. Du kommer ikke til å angre.

Stemmen løftes av arrangementer spilt av musikere som aldri slipper Niko Valkeapää av syne. Noen ganger er synthteppene litt klissete, og lydlandskapet for sterilt. Men plata har en deilig friksjon i det uforutsigbare, med originale vendinger og varierte mellomspill. Dessuten er melodiene godt komponerte – og bærer fram joiken på en nyskapende måte.

musikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2015 kl. 08.58
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...
Mandag 30. september 2019
AlbumGabrielle«Snart, Gabby»Snill Pike/Universal MusicHHHHHIJeg lurer på hvor mye Gud bestemmer / Hvis han passer på i det hele...
Mandag 26. august 2019
konsertJubileumssesongåpningOslo-Filharmonien, Vasily Petrenko (dir.)Verk av Øyvind Torvund og Pjotr I. TsjajkovskijOslo Konserthus, 21. august
Mandag 26. august 2019
boksThe Quintet«Events 1998-1999»PNL RecordsI februar i fjor var det 20 år siden utestedet Blå i Oslo åpnet dørene, etter et initiativ av Kjell...
Mandag 12. august 2019
Fire festivaldager med høydepunkter på rekke og rad helt fram til Karpes suverene punktum lørdag kveld.