Onsdag 30. september 2015
MÅLES: I Oslo styres skolene med et iboende krav om framgang. Det gjør at man får null som målsetting, selv om det alltid vil være barn med lærevansker, ifølge Simon Malkenes. ILLUSTRASJONSFOTO: SIV DOLMEN
Til tross for klare retningslinjer, bruker Oslo-skoler kartleggingsprøver for å nå egne flinkhetsmål:
Mål om bare flinke barn
Undersak

Får ikke kartlagt

I går skrev Klassekampen om at resultatene av kartleggingsprøver i Osloskolen blir betydelig dårligere første året et nytt prøvesett blir innført. Utdanningsforbundet fortalte at de får tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at de blir pålagt å øve på kartleggingsprøvene, slik at elevenes resultater blir best mulig, og lærer Rebecca Tiffin fortalte at hun sluttet i Osloskolen blant annet fordi hun ble pålagt å øve på kartleggingsprøver med sine elever.

Lektor og forfatter av en bok om Osloskolen Simon Malkenes mener at tallene tyder på at det jukses ved at elevene får øve på prøvene i forkant, og at de ujevne resultatene tyder på at det er barn som ikke blir kartlagt på en god nok måte. Av elevene som gikk i første klasse i 2013 havner 488 seksåringer under kritisk grense. Året etter ble de samme elevene testet igjen, denne gangen med helt nytt prøvesett. Da havnet 856 av de samme elevene under kritisk grense.

– Det betyr at 368 sjuåringer plutselig har lærevansker som de ikke hadde som seksåringer, sier Malkenes.

Han mener at dette tyder på at det øves på prøvene, og at man derfor ikke får kartlagt alle barn som har lærevansker.

– Når målet er gode resultater på prøvene, finner man ikke ut om barn har lærevansker.

NULLVISJON: Skjønnhaug skole har som strategi at ingen av barna skal ha resultat under kritisk grense på kartleggingsprøver. Prøvene er egentlig ment for å avdekke lærevansker som dysleksi.

– Det sier noe om at man overhodet ikke har forstått formålet med diagnostiske prøver. Målet er å avdekke lærevansker som dysleksi. Dette er ikke vanlige prøver, men prøver som skal finne barn som har lærevansker.

Det sier Simon Malkenes, lektor i Osloskolen og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen». Han reagerer på at skoler har som mål at ingen barn skal ha resultat under kritisk grense.

I Utdanningsdirektoratets retningslinjer om kartleggingsprøvene står det: «Eigenarten ved prøvene inneber at det gir lita meining for skoleeigaren å målstyre etter skolane sine resultat frå kartleggingsprøvene.»

Fakta

Kartleggingsprøver:

• Nasjonale kartleggings­prøver skal avdekke om det er elever som trenger ekstra oppfølging.

• I går skrev Klassekampen om at resultatene fra kartleggingsprøvene blir dårligere når det innføres nye prøvesett. I de påfølgende årene bedres resultatene.

• Utdanningsforbundet forteller at flere lærere har kontaktet dem og fortalt at de blir pålagt å øve på kart­leggings­prøver i forkant.

– Kunnskapsløshet

Til tross for retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet har Klassekampen sett flere eksempler på at resultater på kartleggingsprøver er en del av skolenes strategi.

I den strategiske planen til Skjønnhaug skole står det at målsettingen er at null prosent av elevene i første- til tredjeklasse skal få et resultat som er under kritisk grense på de statlige kartleggingsprøvene. Til sammenligning viser tall fra Utdanningsetaten i Oslo at andelen elever som ligger på eller under bekymringsgrensa varierer fra 4,8 prosent til 16,7 prosent på kartleggingsprøver i lesing fra 2008 til i år.

På Jeriko skole hadde 43 prosent av tredjeklassingene resultat under kritisk grense i fjor. Målet for i år er at null prosent skal få resultat under kritisk grense.

– I Utdanningsetaten i Oslo har man valgt å ha disse prøvene som en kvalitetsindikator i skolen. Da korrumperes prøvene. Det er en grunnleggende kunnskapsløshet i Utdanningsetaten, sier Malkenes.

Han er kritisk til måten Osloskolen er styrt på.

– I Oslo styres skolene etter mål- og resultatstyring, og i det ligger det et iboende krav om framgang. Til slutt ender man med null som målsetting, selv om det er helt urealistisk. Det vil alltid være unger som har lærevansker, sier han.

– Høye ambisjoner

Rektor på Skjønnerhaug skole, Ellen Sundby, forteller at hun og lærere sammen har satt målet om at ingen av barna skal falle under kritisk grense.

– Faller ikke deler av poenget med kartleggingsprøver bort hvis man har målsetting om at ingen av elevene skal ha resultat under kritisk grense?

– Vi har høye ambisjoner på elevenes vegne. Målet er at alle skal være rustet til å begynne på neste trinn.

– Antyder ikke målsettingen at dere bare vil ha flinke barn på deres skole?

– De første prøvene i førsteklasse er på våren, og da har vi allerede hatt elevene her i et halvt år. I løpet av den tida vet vi hvilke barn som trenger ekstra tilrettelegging, og det har de fått fra tidlig skolestart, sier Sundby.

Rektor Ricke Müller ved Jeriko skole sier til Klassekampen at skolens mål for kartleggingsprøvene må forstås som uttrykk for skolens ambisjon om at «alle skal med».

– Vi skal være en inkluderende skole med høyt læringstrykk, hvor elever og voksne trives. Det er essensen, sier hun. Også Müller vektlegger at prøvene blir gjennomført om våren.

– Da har allerede store deler av det første undervisningsåret gått. Dersom noen kommer under kritisk nivå på lesning, kan vi ikke vente til andre trinn med å sette inn tiltak. Og elever med lese- og skrivevansker kan heller ikke vente så lenge. Om noen faller under kritisk nivå, som selvsagt kan skje, vil vi gjøre alt vi kan og makter for å få dem til å mestre skolen. Men det er en ambisjon, ikke et krav, sier hun.

astridr@klassekampen.no

kjetils@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.