Det er lett å glemme at de som flyttet på seg i fortidas folkevandringer, var vanlige mennesker som måtte dra fra hjemmene sine.
Europa har ikke siden andre verdenskrig opplevd så mange mennesker som venter håpefulle ved grensene. Desperasjonen lyser i de syriske flyktningenes ansikter. De befinner seg i et slags limbo mellom en humanitær krise som de har måttet flykte fra og en ukjent framtid i land der de ikke alltid er velkomne.