Fredag 18. september 2015
KRIGER: Jens Stoltenberg besluttet å gå til krig mot Libya uten å tenke over konsekvensene, mener kritikere. Foto: Tore Meek, NTB Scanpix
Erik Solheim og toppforsker Iver Neumann støtter oppgjør med norsk Libya-krig:
Refser norsk selvbilde
Undersak

Uenig i Tvedts framstilling

Flere ledende norske politikere får hard medfart i Terje Tvedts artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift. Tvedt mener stortingsdebatten den 29. mars 2011 om norsk deltakelse i Libya var preget av «offentlig entusiasme».

Han trekker fram sitater fra KrFs Dagrun Eriksen, SVs Bård Vegar Solhjell, Venstres Trine Skei Grande og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å illustrere den unisone politiske støtten til bombingen av Libya.

Klassekampen har bedt disse fire kommentere sitt syn på Libya i 2011 og i dag. Da avisa gikk i trykken i går, var det bare Dagrun Eriksen som hadde besvart henvendelsen.

«Krig er alltid et onde og bare legitim som en siste utvei. Det mente jeg da og det mener jeg nå. Det er feil når Terje Tvedt bruker ordet ‘entusiastisk’ om Stortingets og KrFs støtte til militær aksjon i denne saken», skriver den nåværende KrF-nestlederen i en e-post til Klassekampen.

I Tvedts artikkel er Eriksen sitert på følgende:

«Den arabiske verden trenger nå en reformasjon der man ikke bare skifter ut tyranni med folkestyre, men der man også skifter ut vilkårlig maktmisbruk med respekt for menneskerettigheter, skifter ut kvinneundertrykkelse med likeverd og likestilling, skifter ut fordommer med utdanning, skifter ut korrupsjon med en rettsstat.»

I dag mener Eriksen at sitatet ikke er et forsvar for en militær aksjon i Libya.

«Det jeg siteres på er ikke noe forsvar for militær aksjon, men en analyse av det dyptgripende behov for reform som finnes i den arabiske verden, der autoritære regimer lenge har hindret demokrati og menneskerettigheter. De innbyggerne som håpet på mer frihet, fikk ikke håpet innfridd», skriver Eriksen.

Erik Solheim
Iver Neumann
Terje Tvedt
TAUST: Terje Tvedt får bred støtte til generaloppgjør med norske politikere. – Norge har blitt en krigsnasjon, men det vil de ikke snakke om, sier forsker Iver Neumann.

Libya

I et sarkastisk og hardtslående essay i Nytt Norsk Tidsskrift tar professor Terje Tvedt nå et generaloppgjør med en samlet norsk politisk elite.

Under tittelen «Tausheten om Libya» går Tvedt til angrep på de norske partilederne som i 2011 besluttet at Norge skulle bombe den libyske hæren i filler. Ifølge professoren ved Universitetet i Bergen var krigen tankeløs og med katastrofale konsekvenser. De norske politikerne var både «kunnskapsløse om regionen» og «rett og slett uten tanker» om hva de holdt på med.

– Jeg vil bruke andre ord, men jeg i all hovedsak enig i, sier tidligere SV-leder Erik Solheim.

Fakta

Norge i Libya:

• Norge sendte seks F16-fly til Natos luftkrig mot Gaddafi-regimet i Libya i mars 2011, etter en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som åpnet for militær maktbruk.

• Regjeringen tok sin beslutning på under et døgn, etter møter per mobiltelefon.

• Opposisjonen ble også orientert per telefon og hadde ingen innvendinger.

• Norge gikk helt i front med bombeoppdragene, og norske fly slapp nesten ti prosent av det totale antallet bomber i hele Nato-operasjonen.

Så ikke på konsekvensene

Solheim var miljø- og utviklingsminister da den rødgrønne regjeringen besluttet å gå til krig mot Muammar al-Gaddafis styrker i 2011. Han var kritisk til beslutningen om å bombe det nordafrikanske landet allerede da, og har ikke endret standpunkt.

– Intensjonene var gode, men vår vurdering av konsekvensene var veldig mangelfull, sier han.

Solheim sier han har forståelse for krigsbeslutningen.

– Vi hadde et slags FN-mandat, og det var en trussel om massakre i Benghazi. Det var lite tid å til å foreta beslutningen. Men vurderingen av de langsiktige konsekvensene var minimal, sier han.

Bidro til flyktningkrisa

Libya har de siste årene utviklet seg til å bli et voldelig anarki, der en rekke ulike militser sloss om makten. Det er fra den libyske kysten at båtflyktningene legger ut, på vei mot Italia. Før krigen bremset Gaddafi flyktningstrømmen, etter en avtale med Italia i 2010.

– Norge bidro til å bombe den libyske kystvakta sønder og sammen, og bidro dermed til flyktningkrisa nå. Dette er en av de konsekvensene som ikke var oppe til diskusjon, sier Solheim.

Han mener de vestlige landene som deltok i bombingen av Gaddafis regime har sore delar av ansvaret for det voldelige kaoset som Libya befinner seg i nå.

– Vi er ikke de eneste ansvarlige, men det er også et stort vestlig ansvar, sier han.

– Religiøs etikk

Tvedt mener debatten før, under og etter krigen bærer preg av «sinnelagsetikkens totale herredømme». Han får støtte av Iver Neumann, en av Norges fremste forskere på internasjonal politikk.

– Dette er en dypt protestantisk etikk, og vi må forstå den religiøst. Så lenge du i ditt hjerte vender det andre kinnet til, så kan du bombe så mye du vil. Det spiller ingen rolle om det går til helvete, så lenge du mente å gjøre det rette. Det er en ganske dårlig moral å ha, sier han.

Neumann mener at det norske selvbildet som fredsnasjon gjør det mulig for norske politikere å gå til krig uten å diskutere konsekvensene.

– Selvbildet som fredsnasjon er den perfekte sovepute, sier han.

Neumann, som i tillegg til å være seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) også er professor ved London School of Economics, sier at dette selvbildet gjør at «det som faktisk skjer, ikke biter på oppfatningen av hvem vi er».

– Norge har vært i krig nesten kontinuerlig siden andre verdenskrig. Det nekter norske politikere for, sier han.

Vanskelig å stå imot

Nupi-forsker Morten Bøås viser til at medietrykket for intervensjon i Libya var stort i 2011.

– Mange av dem som sier at de nå er uenige, var ikke så tydelige da det skjedde. De av oss som var kritiske, hadde en vanskelig jobb i mediene, sier han.

Bøås beskriver den politiske situasjonen under krigen som en «humanitær unntakstilstand», der det oppsto krav om umiddelbar handling.

– Det som skjer da, er at mange stemmer tier. Motstemmer i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, for eksempel, de tier helt i en slik situasjon.

Nupi-forskeren mener at Norge og Vesten gjorde en stor feil ikke bare ved å bombe Libya, men også ved å overlate landet til seg selv etterpå.

utenriks@klassekampen.no

Fredag 19. juli 2019
Offerspill: Tyrkia er ute av F-35-samarbeidet etter russisk ­våpenkjøp. – En pris Erdogan kan være villig til å betale for å nærme seg Russland, ­mener ekspert.
Torsdag 18. juli 2019
FORTSETTER: – Det blir ikke fred i Jemen, før Emiratene og Saudi-Arabia trekker seg helt ut av landet vårt, sier sentral Houthi-politiker til Klassekampen.
Onsdag 17. juli 2019
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.
Tirsdag 16. juli 2019
MOTSTAND: President Donald Trumps plan om å deportere 2000 utviste innvandrere utfordres av aktivister og landets største byer.
Mandag 15. juli 2019
KANDIDAT: EU-statsledernes kom­promissforslag til kommisjonen er i fare. – Tragisk om sosialdemokratene stemmer for en konservativ kandidat, mener dansk europapolitiker.
Lørdag 13. juli 2019
NOK: Dersom ikke migranters menneskeretter i Libya kan sikres, må støtta stoppes, krever flyktningorganisasjoner.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
ENDELØS: De siste månedene har Libya hatt de verste kampene siden 2011. – FN sviktet Libya og lot landet bli en slagmark for en stedfortrederkrig, sier en talsmann for regjeringen i Tripoli.
Onsdag 10. juli 2019
FRIHANDEL: Afrikanske ledere vil industrialisere kontinentet ved å kopiere EUs indre marked.
Tirsdag 9. juli 2019
ARVTAKER: Kyriakos Mitsotakis følger i farens fotspor når høyresida nå tar ­makta i Hellas. – Den gamle ordenen er reetablert, mener tidligere Syriza-­parlamentariker Costas Lapavitsas.