Tirsdag 15. september 2015
Leserne vet best: Ståle Bjørnstad i det norske software-selskapet Cxense mener nettavisene må bli flinkere til å tilpasse innholdet til lesernes interesser. Kunder: Cxense har blant annet The Guardian, El Paìs, ClarinX, Sunnmørsposten og Winnipeg Free Press som kunder.
Det norske teknologiselskapet Cxense tilpasser nettaviser slik at de kun viser det leserne er interesserte i:
Hver mann sin nettavis
Undersak

Medieviter advarer mot ny trend

– Spørsmålet man bør stille seg er hvilke konsekvenser denne utviklingen med personalisering av nettmedier vil medføre, sier Jostein Gripsrud, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Noe av styrken med de tradisjonelle mediene har vært at de har vekket lesernes nysgjerrighet for temaer som man i utgangspunktet ikke trodde man var interessert i.

Gripsrud frykter at trenden med skreddersøm av nettaviser på sikt vil undergrave pressens viktige rolle i demokratiet.

– Med personalisering blir nettavisene filtrert av algoritmer og tilpasset lesernes personlige preferanser basert på dere tidligere lesemønstre. Det er problematisk ut fra informasjonsfrihetsidealer.

– Men må ikke også norske medier tilpasse seg for å overleve?

– Jeg har ingen vansker med å forstå den kommersielle logikken som ligger bak dette. Jeg har i og for seg respekt for mediebedrifters strev med å overleve i disse tider. Men faren er at vi havner i en «filter-boble», hvor vi holder oss til informasjonskilder som nekter oss nye erfaringer og støtter vårt eget syn.

Gripsrud anbefaler alle som er interessert i problemstillingen å lese boka av den amerikanske forfatteren Eli Pariser fra 2011, «The Filter Bubble: How the New Personalized Web Is Changing What We Read and How We Think».

– Heldigvis har vi fortsatt allmennkringkastere og andre medier som kan bremse denne utviklingen ved å gi borgerne et bredt tilfang av impulser og informasjon. Derfor er det også viktig å opprettholde pressestøtten for å opprettholde avisfloraen.

Snart er det ikke redaktørene som bestemmer hva som skal stå i avisa, men et dataprogram som skreddersyr innholdet til hver enkelt leser.

MEDIER

Personlig tilpassing av nettsider er blitt det som forståsegpåerne kaller en «megatrend». Det vil si en trend som brer om seg på alle områder, og som er tilsynelatende umulig å stoppe. Det norske teknologiselskapet Cxense har kastet seg på denne bølgen. I løpet av de fem årene som selskapet har eksistert, har en rekke store mediehus i utlandet blitt kunder, som El Paìs, USA Today og The Guardian.

– Vi har noen av de største publisistene i USA på vår kundeliste. Vi har også avtaler med noen store mediehus i Japan. I Norge har vi avtale med blant Polaris og Amedia. Men det er mediebransjen utenfor landets grenser som ligger i forkant av denne utviklingen, sier Ståle Bjørnstad, administrerende direktør i Cxense.

Fakta

Skreddersyr aviser:

• Det norske selskapet Cxense har utviklet et dataprogram for personlig tilpasning av nettsider.

• Selskapet har på kort tid fått over 300 kunder i en rekke land, inkludert flere store mediehus.

• Dataprogrammet samler inn informasjon om brukernes preferanser og lesemønstre, og skreddersyr nettavisenes forsider til hver enkelt leser.

• Også flere norske mediehus er blant kundene, som Sunnmørsposten og TV 2.

• Cxense har 150 ansatte og avdelinger i blant annet Singapore og New York.

Faktaopplysninger har blitt endret etter publisering.

Leserne vet best

De fleste norske mediehusene som er kunde hos Cxense har valgt en moderat utgave av programvaren. I den andre enden av skalaen finner vi en regionavis i Canada. Nylig la avisa Winnipeg Free Press om hele nettavisa med programmet Cxense Site Personalization. 70 prosent av sakene som leserne får presentert, er skreddersydde etter deres interesser og lesevaner, og vektet etter alder, kjønn og bosted. Også utvalget av annonser er tilpasset.

Bare to kolonner på hver side av skjermen er satt av til hendelsesnyheter og andre saker av mer allmenn karakter.

– Det er brukerne selv som vet best hva de er interessert i. Dette er grunntanken bak personalisering av nettsider. I norske nettaviser skrives det utrolig mye bra av både nyheter og kommentarer. Men det hjelper så lite hvis ikke alt dette stoffet blir formidlet på en måte som leserne opplever som relevant for nettopp dem, sier Bjørnstad.

Beholder trafikken

Eksemplet med Winnipeg er blitt en effektiv salgsplakat i jakten på nye kunder. Dataene som er samlet inn om lesernes bruksmønster viser kraftig vekst på flere områder. I snitt bruker Winnipegs lesere 60 prosent mer tid på hvert besøk. På én uke gikk antall leste artikler opp fra én til to.

Bjørnstad tror personalisering av nettaviser er nøkkelen til å hente lesere fra de store gigantene som Google og Facebook.

– Ulempen med trafikken som blir kanalisert til norske nettaviser fra Facebook og Google er at leserne bare dumper innom før de forsvinner ut igjen. For en norsk avis har trafikk fra Facebook selvsagt også en verdi. Men verdien er mye større hvis leserne blir værende på avisas hjemmeside i lengre perioder av gangen, sier han.

Samler inn data

Teknologien som Cxense og deres konkurrenter tilbyr har utløst mye bekymring hos redaktører og andre som er opptatt av medienes rolle som arena for samfunnsdebatt og folkeopplysning. For hvordan kan man skape et rom for felles diskusjon om de store problemstillingene i samfunnet hvis leserne bare er informert om sine egne interessefelt?

Bjørnstad er ikke bekymret for at leserne skal forsvinne inn i et såkalt ekkokammer.

– Vi er selvsagt også opptatt av at pressens samfunnsrolle skal ivaretas. Det vil alltid være noen felt som er reservert for informasjon om de store sakene, som flyktningkrisen eller Donald Trump. Men skal avisene lykkes med den digitale overgangen, må de forstå årsaken til at leserne er interessert i visse typer saker, og tilpasse innholdet deretter, mener han.

– Programvaren dere bruker samler inn store mengder informasjon om leserne. Hvordan kan vi stole på at disse ikke blir misbrukt?

– Vi har en stram policy på hvordan vi benytter dataene som blir samlet inn. I motsetning til noen andre aktører blir heller ikke disse dataene spredd for alle vinder. All informasjon om brukerne beholdes av våre kunder, og det er de som sørger for at bruken er i samsvar med det lokale lovverket, sier Bjørnstad.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. september 2015 kl. 13.08
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.