Mandag 14. september 2015
LITE VERN: Disse murgårdene på Fredensborg er blant flere som får svekket vern i den nye kommuneplanen. Andreas Behring (SV) er bekymret.
• 3070 verneverdige bygg vil få svekket vern • Utbyggere kan bygge uten politisk behandling
Bymiljøer kan raseres
Undersak

Frykter at Oslos særpreg vil forsvinne

Siri Hoem

Fortidsminne­foreningen er svært bekymret for at kulturminner vil gå tapt som følge av den nye kommuneplanen. Mye av den særegne murgårdsbebyggelsen fra 1800-tallet ligger i såkalte utviklingsområder, hvor byggherrer i mange tilfeller vil få friere spillerom enn før.

– Mange mener at dette er Oslos sjel, sier Siri Hoem i Fortidsminneforeningen.

Hun påpeker at murgårdsbebyggelsen ble klassifisert som bymiljø av «nasjonal verdi» i 1992. For noen år siden definerte Riksantikvaren 49 slike områder i byen. Men etter et meklingsmøte mellom Riksantikvaren og Oslo kommune tidligere i år ble disse redusert til 21 bymiljøer, som det skal tas spesielt hensyn til i kommuneplanen.

Dermed står flere områder med langt svakere vern i den foreslåtte planen. Det gjelder blant annet murgårder på Tøyen, Grønland, Fredensborg og nordøst for Karl Johans gate.

– Her har man tidligere vært enig om at dette er vår historiske by, Oslos karakter, og nå blir den plutselig i fritt spill, sier Hoem.

Hun er også kritisk til at kommuneplanen flere steder åpner for høyhus på inntil 30 meter.

– Gamle murgårder som har tre, fire eller fem etasjer vil bli utsatt for et enormt press når utbygger kan rive og bygge ti etasjer i stedet.

Hoem frykter at Oslo sentrum i verste fall kan miste sin karakter.

– Murbyen i Oslo har preget vår hovedstad. Etter selvstendigheten i 1814 ble det bygd opp mange institusjoner, og vi fikk en enorm byvekst. Det som karakteriserer Oslo står i fare for å ryke og bli erstattet av intetsigende høyhus som kunne stått hvor som helst.

BYENS SJEL: Bygårder som disse på Ruseløkka er viktige å bevare, ifølge Fortidsminneforeningen. FOTO: SIRI HOEM/ FORTIDSMINNEFORENINGEN
Anders Røberg-Larsen
Oslo byråd vil bygge opptil 120.000 nye boliger fram mot 2030. Det kan gå på kraftig bekostning av byens kulturminner.

kulturminne

Oslo trenger flere boliger, men flere frykter at storstilt utbygging vil ramme byens kulturminner.

Neste onsdag skal bystyret vedta en ny kommuneplan som åpner for 120.000 nye boliger fram mot 2030. Samtidig legger den opp til at flere av Oslos kulturminner får langt svakere vern enn de har i dag.

Byrådet vil lage store «utviklingsområder» i indre by, som skal settes av til bygging. Her kan det bygges høyhus på inntil 30 meter, og det legges opp til at utbyggere kan få bygge raskt og slippe detaljregulering og politisk behandling av saker.

I disse områdene ligger det imidlertid 800 verneverdige bygg som nå vil stå med svekket vern, ifølge Byantikvaren. SV og Miljøpartiet de Grønne er kritiske til planene.

– Vi må være sikre på at vi ikke gjør uopprettelig skade, sier Andreas Behring (SV), medlem av byutviklingskomiteen i Oslo bystyre.

Fakta

Kommuneplan 2015:

• 23. september skal Oslo bystyre vedta ny kommuneplan.

• Planen åpner for å bygge 120.000 nye boliger fram mot 2030.

• Flere av byens kulturminner får mindre vern enn tidligere.

• I enkelte områder slipper utbyggere i flere tilfeller å få sakene sine politisk behandlet. Dette gjelder til sammen 800 verneverdige bygg.

• SV og MDG fremmer forslag om at planen må ta større hensyn til verneverdige bygg og bymiljøer.

3070 bygg står utenfor

Vi møter ham på Fredensborg, hvor det står flere murgårdsbygg fra 1800-tallet som vil bli del av et nytt «utviklingsområde». Slike gårder preger flere deler av byen, som Tøyen, Grønland, Grünerløkka og Frogner. Behring er bekymret for at det nå kan bli enklere å rive eller endre slike miljøer.

– Man går særlig løs på indre by, og det er mange historiske områder som behandles veldig generelt i planen. Det tror jeg ikke byen vil være bekvem med når vi får se alle enkeltsakene, sier han.

Noen utvalgte områder i Oslo har blitt definert som verneområder i kommuneplanen. De inneholder blant annet kulturminner av såkalt nasjonal verdi. Det presiseres at utbygging ikke skal ha vesentlig negativ virkning for disse. Men fortsatt står 3070 verneverdige bygg utenfor, ifølge Byantikvaren.

SV og MDG vil kreve reguleringsplan for alle bygg på Byantikvarens gule liste og andre kulturminner, dersom det skal bygges i området. Det vil sikre offentlige høringsrunder hvor flere får uttale seg om sakene, og at de behandles politisk, ikke bare av Plan- og bygningsetaten.

– En enkel prosess er bra for fremdrift i byggingen, men historiske og lokale interesser blir ikke behandlet i fora hvor flere kan mene noe om dem. Vi vil sørge for demokratiske prosesser i disse sakene, fastslår Behring.

– I enkle byggesaker går man ikke en runde med velforeninger, bymiljøetaten og byantikvaren på samme måte. Og hvis kommunen ikke har hjemmel til å si nei til ting, skal det sies ja.

Opphever 500 planer

Samtidig som byrådet åpner for enklere byggeprosesser, vil det oppheve rundt 500 eksisterende reguleringsplaner.

Flere av planene inkluderer bygg eller områder som er vedtatt bevarte. Disse skal fortsatt bevares, men Ap, MDG og SV vil ikke oppheve planene uten videre. Planene angir blant annet hvor høyt og på hvilken måte man kan bygge i området rundt.

– De nye områdene som skal bygges må ikke ødelegge byens identitet. Vi vil at samtlige planer skal gjennom en politisk behandling, sier bystyrerepresentant Anders Røberg-Larsen (Ap).

– Hva står på spill?

– Vi kan risikere at områder som befolkningen er opptatt av å bevare, forsvinner uten at vi har fått en ordentlig diskusjon om det, sier Røberg-Larsen.

Gammelt bystyre avgjør

Byantikvaren er også skeptisk til at så mange av dagens reguleringsplaner oppheves.

– Planene blir erstattet med svært generelle rammer i kommuneplanen, som ikke tar stilling til hvert enkelt sted. Samtidig er det en forventning om økt utnyttelsesgrad og høyde på byggene. Vi frykter at det vil føre til økt rivepress og dårlig tilpassede fortettingsprosjekter, sier Hogne Langset, avdelingsleder hos Byantikvaren.

Selv om bystyret skiftes ut etter valget i dag, er det dagens bystyre som skal vedta kommuneplanen på sitt siste møte 23. september.

Oslos byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen (H), hadde ikke anledning til å kommentere saken.

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 14. september 2015 kl. 15.47
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.