Fredag 14. august 2015
KRITISK: – Departementets vurdering er lite informativ og uten substans, sier jussprofessor og grunnlovsekspert Eirik Holmøyvik. ARKIVFOTO: Øystein Haara
• Hittil ukjent dokument vekker oppsikt • Ny strid om investoravtalene
Ekspertslakt av de blåblå
Eivind Smith, jussprofessor
REFS: «Misvisende», «uforsvarlig» og «uten substans». Det er dommen over regjeringens hittil ukjente begrunnelse for å avgi makt til investeringsdom­stoler.

Norge har ikke siden midten av 1990-tallet inngått investeringsavtaler som gir utenlandske selskaper rett til å saksøke den norske stat ved en internasjonal voldgiftstribunal dersom politiske reguleringer innskrenker deres profittmuligheter, fordi en slik myndighetsoverføring har vært ansett som grunnlovsstridig.

Tidligere denne uka opplyste Næringsdepartementet til Klassekampen at de mener grunnlovsspørsmålet er ivaretatt og avklart i de blåblås forslag til en modell for norske investeringsavtaler, som nå er på høring. Avklaringen er ifølge departementet gjort i en juridisk vurdering fra lovavdelingen i Justisdepartementet.

Klassekampen har fått innsyn i denne juridiske vurderingen og forelagt den for noen av Norges fremste eksperter på feltet.

Vurderingen, som er foretatt helt tilbake i 2006, har ikke tidligere vært offentliggjort.

Grunnlovsekspert og jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik, avviser at vurderingen «avklarer» grunnlovsspørsmålet.

– Det eneste vi vet er at regjeringen mener det er avklart. Vi vet ikke hvorfor de mener det. Vurderingen fra 2006 konkluderer ingenting. Den sier bare at dette er et vanskelig spørsmål, sier han.

Fakta

Investeringsavtaler:

• En bilateral investeringsavtale inngås mellom to land, eller to grupper av land, for å beskytte utenlandske investeringer mot urimelige inngrep fra vertslandet.

• Norge har ikke inngått slike avtaler siden midten av 1990-tallet, fordi de gir utenlandske selskaper rett til å saksøke Norge ved et internasjonalt voldgiftstribunal.

• I mai sendte regjeringen et forslag til en norsk modell for bilaterale investeringsavtaler på høring.

• I Klassekampen tirsdag sa jussprofessor Eivind Smith at avtalen kan være grunnlovsstridig.

«Vanskelig å ha oversikt»

I vurderingen fra 2006 heter det blant annet: «Kombinasjonen av få og skjønnsmessige materielle bestemmelser, tvisteløsning ved en ad hoc voldgiftsrett og muligheten for at denne vil anvende en ‘uventet’ eller ‘investorvennlig’ tolkingsmetode kan samlet sett gi usikkerhet om både arten, omfanget og utfallet av sakene. Det er vanskelig å ha oversikt over hvem som kan påberope seg de ulike investeringsavtalene. Saker kan få betydning ut over den aktuelle tvisten og i praksis få konsekvenser for norsk lovgivning og forvaltningspraksis.»

Holmøyvik er kritisk til at regjeringen ikke informerer om de mange innvendingene.

– Departementets vurdering er lite informativ og uten substans. Den går ikke inn på de konkrete konstitusjonelle utfordringene som reises. Jeg synes høringsbrevet glatter over de rettslige utfordringene. Med tanke på at dette skal danne grunnlag for framtidige stortingsbeslutninger, så bør Stortinget få bedre informasjon enn det de har fått fra regjeringen her. Lovavdelingen har vært kritisk til slike avtaler ved flere anledninger, og stilt kritiske spørsmål, sier han.

– Vil unngå debatt

Jussprofessor Eivind Smith leder avdeling for konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo. I Klassekampen tirsdag etterlyste han regjeringens begrunnelse for å avgi myndighet til internasjonale investeringstribunaler.

Smith er «overhodet ikke» enig i at grunnlovsspørsmålet er avklart etter å ha lest den vurderingen regjeringen lener seg på.

– Vurderingen fra 2006 er på ingen måte egnet til å avklare dette spørsmålet. Tvert imot er vurderingen veldig preget av usikkerhet og mange forbehold, og den understreker at dette er et grensetilfelle der det ikke er åpenbart hvor grensen går. Dessuten er utredningen preget av et ønske om å finne en vei til å inngå slike avtaler uten å måtte endre grunnloven, sier han.

Smith tror regjeringen unngår grunnlovsspørsmålet med vilje.

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen systematisk unnlater å si noe om grunnlovsspørsmålet. Dette kan antakelig bare skyldes at de ønsker å unngå en mer grunnleggende debatt, sier Smith.

Til Klassekampen opplyser Næringsdepartementets kommunikasjonsavdeling at den ikke er kjent med at den juridiske vurderingen har vært offentliggjort tidligere. Det begrunner dette med at ingen har bedt om innsyn i den.

– Åpenbart misvisende

Smith mener ikke høringsprosessen så langt er forsvarlig.

– Det er åpenbart misvisende når departementet sier at denne vurderingen avklarer spørsmålet. Forsvarlig høring er umulig uten at de konstitusjonelle spørsmålene blir tatt opp og departementet har forklart hvorfor de mener det er forsvarlig løst. Det går virkelig ikke an å gjøre det på denne måten her, sier professoren.

Departementet mener at man etter grunnloven kan inngå investeringsavtalene med alminnelig flertall i Stortinget etter grunnlovens paragraf 26, siden avtalene er lite inngripende. Smith mener det er kontroversielt.

– Man satser på en liten sidevei som kalles «ikke særlig inngripende». Men denne muligheten er slett ikke «alminnelig akseptert», slik det ble hevdet i 2006. Så dette må vi få en ordentlig diskusjon om.

Uansett er det slett ikke opplagt at avtalene vil bli lite inngripende.

– Det er mange eksempler på at det ofte er umulig å si hvordan folkerettslige avtaler vil bli tolket i framtida. EØS-avtalen er i seg selv et opplagt eksempel, for 20 år siden var det ingen på Stortinget som så for seg hvor inngripende den ville bli. Og selv om en investeringsavtale kan sies opp, blir du ikke kvitt virkningen overfor den enkelte investor før etter 15 år, sier Smith.

Etterlyser oppdatering

Jussprofessor Ole Kristian Fauchald, som leder et forskningsprosjekt om internasjonale investeringsavtaler ved Universitetet i Oslo, reagerer på at den juridiske vurderingen regjeringen baserer seg på snart er ti år gammel.

– Vi vet veldig mye mer om hvilke virkninger disse avtalene kan få i dag enn vi gjorde i 2006. Det har skjedd veldig mye siden den gang, både når det gjelder innholdet i rettigheter og plikter, hvilke stater som saksøkes og antallet søksmål. På alle tre punkter er utviklingen slik at den indikerer at avtalen får større konsekvenser enn man nok har lagt til grunn når utredningen ble gitt i 2006, sier han.

Fauchald mener det kan være behov for en ny og oppdatert vurdering. I tillegg mener han at spørsmålet om avtalenes inngripen langt på vei avgjøres av hvilke konkrete land regjeringen vil inngå avtaler med. TTIP-avtalen mellom EU og USA, som ventes å inneholde den omstridte investor-stat tvisteløsningen, gjør dette spørsmålet enda mer relevant.

– Det er helt klart at om man inngår slike avtaler med vesteuropeiske stater eller med USA så øker sannsynligheten for at det vil komme saker mot Norge ganske mye. Da er det også et spørsmål hvor stor virkning søksmålene vil få for Norge, sier han.

– I tillegg kommer situasjoner der investoren truer med å anlegge en sak. Dette vil nesten alltid skje. Da kan norske myndigheter bli presset til å la være å gjøre ting de hadde planlagt. Dette viktige aspektet er fraværende i den opprinnelige utredningen og bør inngå i en ny utredning.

Også Eivind Smith etterlyser en oppdatert vurdering.

– Internasjonalt har det skjedd mye på dette området siden 2006. Antallet slike avtaler i verden er meget stort og tilsvarende uoversiktlig, og vurderingene i dag vil også kunne få betydning for enda større skritt i tida som kommer, ikke minst forhandlingene om en transatlantisk investeringsavtale, sier Smith.

Det har ikke lyktes Klassekampen å få intervju med næringsminister Monica Mæland om saken.

I en e-post ber Næringsdepartementets kommunikasjonsavdeling om at Mæland siteres på følgende:

«Lovavdelingen i Justisdepartementet og Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet har gjort en grundig vurdering av problemstillinger knyttet til Grunnloven. Denne vurderingen, som Klassekampen har fått tilgang til, er også utgangspunktet for modellavtalen som nå er ute på høring.»

emiliee@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
TRUSSEL: I mai ga PST politiet beskjed om at trussel­nivået for angrep fra høyre­ekstreme var økt. Moskeer var aktuelle mål, men ingen informerte dem.
Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.