Onsdag 29. juli 2015
DRILLEKLARE: Det israelske oljeselskapet Afek har fått tillatelse til å bore ti oljebrønner i Golanhøydene. FOTO: ATEF SAFADI, EPA/NTB SCANPIX
• Israel er i gang med oljedrilling • Regjeringsparti vil ha flere bosettinger på syrisk jord
Fester grepet om Golan
Christopher Phillips
Hilde Henriksen Waage
I stillhet: Mens borgerkrigen herjer i Syria, borer Israel etter olje på de okkuperte Golanhøydene.

syria

– Israel utnytter situasjonen i Syria, det er helt klart, sier midtøstenforsker Christopher Phillips ved den London-baserte tenketanken Chatham House til Klassekampen.

Israelere spøker ofte med at de fikk det eneste landet i Midtøsten uten olje.

Det kan være i ferd med å endre seg etter at det israelske oljeselskapet Afek tidligere i år begynte å drille etter olje på Golanhøydene.

Golanhøydene er syrisk territorium, okkupert av Israel siden 1967. 20.000 syriske drusere og 20.000 israelske bosettere holder til der.

Fakta

Golanhøydene:

• Syrisk territorium okkupert av Israel i 1967.

• Grenser til Jordan og Libanon i tillegg til Syria.

• Hjem til rundt 20.000 syriske drusere og 20.000 israelske bosettere.

• Området er nå åpnet for oljeboring, og det israelske selskapet Afek har fått enerett til å lete etter olje der.

• Mange av druserne på Golanhøydene sier nei til israelsk statsborgerskap og identifiserer seg som syrere.

Ny strategi

Afek er akkurat ferdig med drillerunde nummer to, hvor det undersøkes om hydrokarbon i Golan kan lede til funn av olje eller gass. Selskapet har stor tro på at Golan kan gi Israel det svarte gullet. Israel er helt avhengig av oljeimport for å dekke energiforbruket sitt, først og fremst fra Russland og tidligere sovjetland.

Druseraktivister på Golan reagerer nå på at Israel utnytter kaoset i Syria for å befeste sin stilling på de okkuperte Golanhøydene.

Fram til nå har israelske myndigheter holdt bygging av bosettinger på et minimum. Golan har ingen religiøs betydning for jøder og sionister, slik Vestbredden har. Området har blitt sett på som et fremtidig forhandlingskort, hvor det kan byttes mot fred mot Syria.

Den tanken mener Philips at Israel nå har gått bort ifra.

– Høyresida i israelsk politikk har alltid sagt: «Det blir aldri fred, vi må bare ta land og okkupere det så mye vi kan». Etter at myndighetene i Syria kollapset, har det argumentet fått mer styrke. Og nå har vi den mest høyreorienterte regjeringen i Israels historie, påpeker Phillips.

Den nye sionismen

– Energiuavhengighet er den nye sionismen, sa administrerende direktør i Afeks morselskap Genie Israel, Geoffrey Rochwarger, til Times of Israel da drillingen begynte i Golan.

Rochwarger innvandret til Israel fra New Jersey for ti år siden, for å utforske mulighetene for et israelsk oljeeventyr. Genie Israel har svært mektige amerikanere i rekkene: Tidligere visepresident Dick Cheney, mediemogul Rupert Murdoch og megainvestor Michael Steinhardt er noen av dem som er med i selskapets rådgivende styre.

Styreformann i Genie Israel, Effie Eitam, bor i den israelske bosettingen NOV på Golanhøydene. Han er tidligere kommandant i hæren og medlem av National Religious Party, forgjengeren til det høyreradikale bosetterpartiet Bayit Yehudi (Jødisk hjem), som nå er i regjering. Han har referert til palestinere med israelsk statsborgerskap som «en tikkende bombe» og en «kreftsvulst».

IS i Genesaretsjøen?

I dag sitter Bayit Yehudi i regjering, og lederen Naftali Bennett tok i juni til orde for raskere bygging av israelske bosettinger på Golan. På et tv-show oppfordret han verden til å anerkjenne Golan som israelsk jord.

– Hvem vil de at vi skal gi Golan til? Assad? Hvis vi skulle ha hørt på verden, hadde vi gitt opp Golan, og IS ville ha svømt i Genesaretsjøen, sa Bennett.

Golan grenser til Libanon og Jordan, i tillegg til Syria, og har stor strategisk betydning, i tillegg til mulige oljeressurser. Christopher Phillips understreker at det er uaktuelt å gi tilbake Golan til Syria mens landet er i full borgerkrig.

– Men dette er en klassisk israelsk taktikk: Å med vilje blande sammen folkerett og dagens politiske situasjon. De bruker borgerkrigen og Assads personlighet som en unnskyldning for å legitimere sin egen okkupasjon, sier Phillips.

Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Hilde Henriksen Waage, mener Israel trygt ekspandere på Golan så lenge krigen i Syria fortsetter.

– Hvis kaoset fortsetter, har Israel ingenting å frykte. Dersom IS fester grepet hele veien mot nord, kan det utgjøre en potensielt større trussel mot Israels installasjoner og bosettinger på Golan. Men det er ingen grunn til å frykte dette, fordi Israel er så militært overlegent alle de andre arabiske landene til sammen. Syria har aldri vært noen militær trussel mot Israel, sier hun.

Motstand fra miljøvernere

Et underselskap av Genie har allerede funnet skiferolje i Shfela-regionen sentralt i Israel. Eksperter i Afek mener at det finnes olje på Golanhøydene i flytende form, noe som er mindre kontroversielt enn miljøskadelig skiferolje.

Israel har utnyttet naturressursene på Golan siden 1967, selv om FN har vedtatt flere resolusjoner om at det er folkerettsstridig.

Drikkevann er også en knapp ressurs i Israel, og den bibelske Genesaretsjøen er i dag Israels viktigste vannkilde. Israelske bosettere har også store vinmarker på Golan, som produserer vin som blant annet selges til Europa. Israel har gjort om store uberørte områder til en nasjonalpark som trekker turister.

Oljeplanene på Golanhøydene har derimot møtt motstand i Israel, og boringen ble utsatt i seks måneder. Men det er ikke fordi det skjer på okkupert syrisk jord: Miljøorganisasjoner frykter oljesøl i Genesaretsjøen og områdene rundt.

Samtidig har mange et håp om at Golans olje kan sikre Israels energiframtid. I Pesach-ferien i april, inviterte Afek israelere til å komme og se på boringen på nært hold. Over 2000 møtte opp og fikk omvisning på anlegget.

Syrias oljereserver er på vei til å tømmes. Eventuell olje i Golan kan bety mye for en fremtidig gjenoppbygging av landet.

– Hvis det blir funnet olje, ville de som da kontrollerer Syria kreve sin rett til Golanhøydene og de store økonomiske gevinstene det betyr for Syria. Når det er sagt, er det største hinderet for at Golan kan gjenforenes med Syria i dag ustabiliteten i Syria. Men hvis en fredsavtale blir aktuell i framtiden, vil Israel ikke lenger gjøre det til et forhandlingspunkt å bytte land for fred, mener Christopher Philips.

mathildea@klassekampen.no

Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.