Mandag 27. juli 2015
Nærhet til islam? Trond Ali Linstad tror Henrik Wergelands tanker om islam kan bygge bro mellom frontene i dagens islamdebatt.
• Hvorfor snakket Henrik Wergeland om islam på dødsleiet? • Konvertitt og aktivist i klinsj med forfattere
Krangler om dikterens gud
Wergelands religiøse overbevisning fortsetter å skape debatt. – Hans tanker om islam kan bygge bruer i dagens islamdebatt, mener Trond Ali Linstad.

religion

Trond Ali Linstads innlegg i Klassekampen om Henrik Wergelands forhold til islam har sparket liv i en debatt om nasjonalskaldens religiøse overbevisning – 170 år etter at Wergeland døde.

Lindstad skriver at Wergeland «tilsluttet seg islamsk erkjennelse før sin død», og håper å kunne bygge bru med utspillet. Han er lege, konvertert muslim og leder for den islamske stiftelsen Urtehagen.

– Ønsket er å klargjøre at grunnleggende tros- og verdioppfatninger i islam er veldig nærme tradisjonelle kristne eller norske oppfatninger, sier Linstad.

Nedtegnelser fra forfatterens dødsleie viser at da han var på sitt siste, valgte Wergeland å snakke om islam. Dette håper Lindstad at kan fjerne nordmenns avstand til islam:

– At en kjent norsk skikkelse ut fra egen refleksjon legger sine egne erkjennelser så nært til islam, er veldig spennende. Dette mener jeg kan bygge bru i en tid der oppfatningen av islam domineres av konflikt og terror.

Fakta

Wergeland og islam:

» Hvilken gud trodde Henrik Wergeland på rett før han døde for 170 år?

» Nedtegnelser fra dødsleiet og brev til faren viser ifølge Trond Ali Lindstad at Wergeland mot slutten omfavnet islam, men kritikere mener at kildene ikke er gode nok.

» Forfatter Tom Lotherington mener at Wergelands islamsnakk skyldtes frustrasjon over de kristne.

Hevn mot kristne

Forfatter Tom Lotherington mener Linstad er for bastant når han skriver at Wergeland tilsluttet seg islamsk erkjennelse.

– Linstad bruker disse siste nedtegnelsene til sin egen fordel og sak. Han tar Wergeland på dødsleiet til inntekt for seg selv.

– Hva mener du med det?

– Vi vet jo hvem Linstad er. Han er selv muslim og konvertitt og støtter det sjiamuslimske prestestyret i Iran. Der er ikke Wergeland.

– Linstad hevder Wergeland kan brukes som en brubygger i en konfliktfylt dialog om islam. Hva tenker du om det?

– Jo, det har jo han helt rett i. I en økumenisk ånd hvor alle verdensreligioner deler samme visjonen kan Wergeland absolutt hjelpe oss. Poenget da er jo nettopp at Wergeland ikke slutter seg til noen av dem, men mente at Allah, Jahve og Gud var samme skikkelse, tilbedt på litt ulike måter.

Ifølge Lassen påberoper Wergeland «seg tyrkernes troslære som han akkurat hadde lest om igjen». Dette mener Lotherington ikke stemmer.

– Denne trosbekjennelsen fra 1500-tallet, ble først oversatt til fransk, deretter norsk i 1820-årene. Jeg har nettopp lest den og den inneholder blant annet en veldig detaljert helveteslære. Dette stemmer dårlig overens med Wergeland som under teologieksamen nettopp bestred den evige helvetesstraff .

– Hvorfor har Lassen da skrevet ned dette?

– Lassen er en litt tilfeldig venn, og må regnes som en andrehåndskilde. Jeg tror absolutt at Wergeland kan ha sagt dette, men min teori er at det kan ha med dagsformen å gjøre. Wergeland var antakelig veldig opprørt og sint på de kristne den dagen. De hadde provosert ham ved å gå i forbønn for ham. Han følte seg undervurdert av de kristne. Så da tar han igjen ved å nedvurdere kristentroen deres.

– Rør ikke ved ham

– Dette skaper nok debatt fordi den tradisjonelle oppfatningen i dag er at islam er noe fjernt fra det norske. Det er for mange da en fremmed tanke at en av våre fremste personligheter kan bevege seg over mot «de andre», sier Linstad.

Wergelands venn Wilhelm Lassen skriver ned hans siste ord på dødsleiet. På punktet om islam blir det så kontroversielt for Lassen at han slår om til fransk i sine nedtegnelser, ifølge Lindstad. Han mener dette viser hvor radikal Wergeland faktisk var i sin samtid.

– I beste betydning av ordet radikal. Det viser vi etterdønningene fra i dagens debatt også. Den sier: Rør ikke ved ham. Han er vår.

– Dine meddebattanter mener det er sviktende kildemateriale for å påstå Wergelands islamtilknytning?

– Jeg mener man ikke kan forkaste Lassens nedtegninger. De viser konkrete refleksjoner om grunnleggende verdier i islam. Mitt hovedpoeng er at dette er refleksjoner som kan dukke opp hos de fleste, i store øyeblikk i livet.

Savner kildekritikk

Litteraturforsker Dagne Groven Myhren påpeker at historikeren Yngvar Ustvedt i artikkelen «Ble Wergeland muslim?» fra 2007, konkluderte med at «Wergeland ble aldri muslim».

Ustvedt, som er gått bort, er en av kildene Linstad benytter i sitt innlegg. Groven Myhren mener Wergelands brev til sin far fra 1845, som Linstad bruker som kilde, heller ikke «duger som bevis». Hun mener andre kilder bør veie tyngre.

– Det han ellers trekker fram, er fra en sekundær kilde som ikke kan ha forrang for alt det Wergeland selv har publisert om religiøse emner, også om islam, sier hun.

Naturlig religion

Forfatter Jan Kjærstad kalte sin romanskikkelse, Jonas Wergeland, delvis opp etter nasjonsbyggeren Wergeland. Teologiutdannete Kjærstad har ikke hørt debatten om Wergelands forhold til islam på dødsleiet, men mener flere av de store norske forfatterne åpnet seg opp mot andre trosretninger.

– Helt frem til Arne Garborg ser vi jo at alle norske forfattere er nysgjerrige og opptatt av å gå utenom de opptråkkete stiene når det kommer til religion. Wergeland var nok en synkretist som så slektskapet mellom visjonene i alle religionene.

For Kjærstad begynner derfor Wergeland nesten å nærme seg ideen om en felles naturlig religion, et slags minste felles multiplum for alle religioner.

– Jeg tror Wergeland med sin åpenhet for andre religioner og med sin hang til å ville bruke fornuften ville ha stilt seg sympatisk til tankene om en naturlig teologi. Han kalte seg også deist.

Kjærstad mener Wergeland nesten må regnes som en forløper for den religionskritikken mot kristendommen som kommer sterkere noe etter hans tid.

– Vi får jo en del erkjennelser i kjølvannet av misjoneringen i Japan, Kina og India. Hvor man møter på svært gamle verdensreligioner. Der flere begynner å undre seg over om det er så enkelt som «at vi har rett, og de har feil».

– Hva tenker du om hans nedskrevne tanker på dødsleiet?

– Dette må vurderes med kildekritiske øyne. Wergeland var og vil alltid være et uromoment for Kirken, men han ikke av den grunn regnes som muslim.

Jødeparagrafen

Idéhistoriker Dag Herbjørnsrud er forfatter av boka «Norge – et lite stykke verdenshistorie», der han skriver om Wergelands bekjennelser på dødsleiet. Wergeland tok da avstand fra kristendommen og vente seg mot Allah og Islam.

– Teknisk sett er det mulig at Wergeland ikke ble muslim. Da må man blant annet si trosbekjennelsen foran vitner og så videre. Men på den andre siden tok Wergeland avstand fra sin kristne tro, og han døde som Allahs bekjenner, som han satte høyere enn sin barnetro. Dette skrev han både til faren og sa foran vitner.

Herbjørnsrud går ikke helt god for Lindstads framstilling av Wergeland som muslim. Han mener Lindstad ikke ser dette i sammenheng med Wergelands motstand mot jødeparagrafen, som forbød jøder adgang til Norge.

– Grunnen til at Wergeland gikk inn mot Jødeparagrafen, var at han møtte marokkanske jøder i Paris i 1831, som fortalte at de hadde det mye bedre i muslimske Marokko enn i de fleste europeiske land. Det var en oppvåkning for Wergeland, sier Herbjørnsrud.

Denne personlige utviklingen er viktig for å forstå Wergeland – og Norge, mener han.

– Vi har med poenget om Wergeland for å vise hvor globalt og sterkt Norge har vært. Welhaven og Wergeland, og flere andre som bygde Norge, var utadvendte og internasjonale. Og på den tida var det langt mindre kontroversielt å være muslim enn i dag.

torbjornn@klassekampen.no

Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.