Onsdag 22. juli 2015
UNNTAKET: Svenske Niclas Hammarström var den eneste fotografen som dro ut til Utøya og dokumenterte terrorangrepet. Bildene ble møtt med hard kritikk, og de fleste norske aviser har nektet å trykke dem. Dette bildet viser Marius Hoft (18), som var den siste som ble evakuert fra øya. Hoft er kjent med at Klassekampen publiserer bildet. Foto: Niclas Hammarström
Mange norske fotografer er frustrerte over at de ikke fikk dokumentert Utøya-tragediens sanne ansikt:
Mangler bilder fra 22. juli
Undersak

Kom ikke nært nok

Tommy Ellingsen

Tommy Ellingsen vant prisen «Årets bilde» for sitt fotografi av en gråtkvalt Jens Stoltenberg. Han synes likevel at verken han eller andre norske fotojournalister gjorde jobben sin i møte med Utøya-tragedien.

– Vi var en gjeng fotografer som ble stående et lite stykke bortenfor der folk kom i land. Her fikk vi beskjed om å ikke gå nærmere. Det har vist seg i ettertid at vi kanskje burde gjort det. Selv om en person i gul refleksvest sier du ikke skal gå lenger, hadde du gjort det i en hvilken som helst annen situasjon, sier Ellingsen.

Han forteller at bildene han tok med telelinse ble svake. Også han tok langt færre eksponeringer enn vanlig.

– Niclas Hammarströms bilder er de eneste gode jeg har sett. Men kritikken de bildene fikk i Norge, synes jeg var helt absurd. Han gjorde jobben ingen av oss gjorde.

tinaa@klassekampen.no

Håkon Mosvold Larsen
Anne Hege Simonsen
Det finnes bare et fåtall bilder som dokumenterer det som skjedde på Utøya. Norske fotografer tok ingen av dem.

MEDIER

Det var det verste som hadde skjedd på norsk jord siden andre verdenskrig, og alt tilgjengelig mediepersonell jobbet på spreng. Likevel sitter mange norske nyhetsfotografer igjen med en følelse av å ikke ha fått dokumentert terrorangrepet på Utøya godt nok.

– Jeg tok færre eksponeringer på Sundvolden hotell enn jeg gjør i en førsteomgang i en vanlig fotballkamp, sier Håkon Mosvold Larsen.

Han er fotograf i NTB Scanpix, og avbrøt ferien med det samme han hørte om bomben i regjeringskvartalet. Da han sent 22. juli 2011 kom fram til Sundvolden, der overlevende ofre ble innlosjert, var området rundt øya for lengst avstengt for pressen. Sjokk og kaos rådet, og kunnskapen om at mange mindreårige var rammet, medvirket til at Mosvold Larsen brukte kameraet mer forsiktig enn vanlig.

– Jeg ville ikke være en pågående fotograf som gjorde situasjonen verre for dem som var der. Der og da føltes det riktig å la være. Men i ettertid ser jeg at jeg kanskje burde tatt flere bilder. Ikke nødvendigvis for publisering med en gang, men for historien. Vi fotografer har jo et ansvar for å vise verden hva som har skjedd, og da må bildene faktisk tas når det skjer, sier han.

Fakta

Foto fra 22. juli:

• De fleste bilder som ble tatt 22. juli av norsk presse, er tatt i regjeringskvartalet.

• Svenske Niclas Hammarström dro i båt ut mot Utøya og fotograferte døde ungdommer.

• Ingen norske fotografer har tatt tilsvarende bilder.

• Fotografene oppgir også at de denne dagen tok færre bilder enn vanlig.

• Uten Hammarströms bilder ville vi hatt fullstendig mangel på viktig historisk dokumentasjon, mener Anne Hege Simonsen, som har analysert 22. juli-fotografier i en doktorgradsavhandling.

Sjokket i bildene

Fotografens erfaringer støttes opp av funnene til forsker Anne Hege Simonsen. Hun disputerte i vinter med avhandlingen «Tragediens bilder. Et prosessuelt perspektiv på nyhetsfotografier fra 22. juli». Her foretar hun en estetisk analyse av et utvalg fotografier knyttet til terrorangrepene.

Simonsen forteller at de aller fleste bildene fra 22. juli, er tatt i regjeringskvartalet.

– Rundt Utøya er det et hull. Antakelig er det ganske grusomme bilder som savnes, men dette er bilder som kunne fortalt mer om hva som faktisk skjedde der, sier Simonsen.

– Det er ikke noe uetisk ved at slike bilder eksisterer. Det kunne vært uetisk å bruke dem feil.

De nyhetsfotografene Simonsen har intervjuet, er samstemte.

– Alle er klare på at det er bilder som mangler. Og det er interessant at de viktigste bildene, sett i ettertid, ble tatt av en svenske og en publikummer som filmet Delta-styrken i gummibåt, sier Simonsen.

Hun mener brorparten av de norske bildene fra 22. juli kjennetegnes av å være snapshot-aktige, hastige og forvirrede. Flere bilder er tatt med dårlig utstyr, ettersom fotografene måtte gripe til det de hadde for hånden. Samtidig understreker Simonsen at hun ikke kritiserer dem som var i felten.

– Folk gjorde så godt de kunne, og var selv i sjokk. Jeg snakket med en fotograf som om kvelden oppdaget at han hadde gått hele dagen med en spiker gjennom foten, uten å legge merke til det.

Holdt ærbødig avstand

De eneste bildene som viser Utøya-tragedien på nært hold, er fotoserien til den svenskefotografen Niclas Hammarström. De ga ham andreplass i fotokonkurransen World Press Photo, men ingen norske aviser har trykket serien.

Feigt, mener kritikerne. Danske Politikens bilderedaktør Thomas Borberg er blant dem som har rettet skarp kritikk mot norske avisredaksjoner.

«Under 22. juli-angrepet forsøkte dere å beskytte dere selv. Norske fotografer og redaktører levde ikke opp til sine forpliktelser som nyhetsformidlere, sa han i juni til Aftenposten», i forbindelse med en debatt på fotofestivalen DOK: 15.

NTB-fotograf Håkon Mosvold Larsen mener fotokollegene gjorde en god innsats.

– Vi var fire fra vårt byrå på Sundvolden 23. juli. De tre andre var ferievikarer som ble kasta rett ut i en veldig vanskelig situasjon. Jeg synes alle fotografer som var på jobb, gjorde en utrolig god jobb. Men med de store sperringene rundt Utøya, fikk ingen fotografer komme nært nok til å dokumentere grusomhetene.

– Gjorde politiet noe feil da dere ikke fikk slippe til?

– Nei, ikke egentlig. Jeg skjønner jo at de som jobbet der ute, og som lette etter savnede i flere dager, ikke ville ha en skokk med ivrige fotografer på slep. Og vi holdt ærbødig avstand. Det var så håpløst å få oversikt, å vite hva som var rett og galt.

– Hva tenkte du da du så bildene til Hammarström?

– Det gikk iskaldt nedover ryggen på meg. Jeg gikk fra å ikke skjønne noe, til å skjønne så mye som det er mulig for utenforstående å forstå. Ingen vitnefortellinger har gitt meg den samme forståelsen som da jeg så de bildene, sier Mosvold Larsen.

Vil ha fotoberedskap

Anne Hege Simonsen vektlegger også betydningen av at den svenske fotoserien finnes.

– Når man ser enkelte av Hammarströms motiver, der døde ungdommer ligger i vannkanten, ser man at dette er ondskap, en systematisert brutalitet.

– Hvorfor er det viktig å se?

– For å ikke glemme. Og for å avfeie dem som i etterkant påstår at sånne tragedier ikke har skjedd. Traumer som dette sitter i kroppen på alle som har opplevd det. Men etter det blir det bare et minne, og det blekner. Vi trenger bildene for den historiske hukommelsen. sier Simonsen.

Hun etterlyser større krav til nyhetsredaksjonenes fotosatsing.

– Vi har kritisert så mange andre systemer som drev med beredskap den dagen. Er det mulig å ha en større beredskap for uventede og dramatiske hendelser i norsk, visuell journalistikk? Det tror jeg, sier hun.

Samtidig peker Simonsen på at nyhetsfotografiets status er lav i mediehusene – hvor det blir stadig færre jobber for fotografer.

– Så lenge fotografene er litt på utsiden av journalistikken, og så lenge man ikke tar bildets fortellerkraft og egenverdi alvorlig nok, har man egentlig ikke en god forståelse av hva bildet gjør, og da vil man heller aldri prioritere å ha en slik beredskap, sier hun.

Vil jobbe annerledes

NTB-fotograf Håkon Mosvold Larsen tror erfaringene fra 22. juli har endret arbeidsmetodene hans.

– Jeg vil definitivt ta flere bilder om noe lignende skulle skje igjen, sier han.

– Samtidig vil det være viktig for meg å vise stor respekt for de rammede. Å være skånsom, men ikke ødelegge for historiefortellingen.

tinaa@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. juli 2015 kl. 08.41
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.