Klassekampen.no
Torsdag 16. juli 2015
Det verste for ei mørkeblå regjering er røde kommuner.
Sabotasjeplaner

Mandag 9. september 2013, like før midnatt. Siv og Erna gliser til hverandre i det de møtes til partilederdebatt i vandrehallen på Stortinget. De har vunnet valget. Og mens programlederen stiller intetsigende spørsmål, prøver jeg å regne ut hvor lenge fire år egentlig er. Ikke i dager og timer, men i hvor mye ugagn ei regjering kan få utrettet.

Fasiten, etter to år med ei handlekraftig og gjennomførings­ivrig regjering på mørkeblå speed, er at det er fryktelig lang tid. Arbeidsmiljøloven er svekket, jernbanen skal splittes opp og privatiseres, Statskog selges unna skog for skog, arveavgiften er fjernet og de rike får skattelette hver gang Siv Jensen tar fram kalkulatoren. Og enda er vi bare halvveis.

Halvveis til neste stortingsvalg er imidlertid en god nyhet. For det betyr at et annet valg endelig står for tur. Og selv om vi ikke får kasta regjeringa på valgdagen, uansett hvor mange løpesedler som deles ut og debatter som vinnes, så er lokalvalget en soleklar anledning for å sabotere Siv og Ernas hardkjør for økte forskjeller.

Det verste for ei mørkeblå regjering, er et land med røde kommuner.

For kommunene styrer over mye av det som er viktig i hverdagen vår. Skoler, barnehager, sykehjem, byplanlegging, eldreomsorg, kulturtilbud, kollektivtransport og mye mer. I 2014 forvaltet kommunene til sammen 482 milliarder skattekroner. Og ikke minst er kommunesektoren landets største arbeidsgiver, med til sammen 470.000 sysselsatte, 17 prosent av alle som er i arbeid i Norge.

Det gjør kommunestyrene til en viktig arena i kampen mot Forskjells-Norge, og gir oss mulighet til å undergrave regjeringens prestisjeprosjekter på flere viktige felter.

At dette er mulig har vi sett i kampanjen Rødt har ført denne vinteren. Vi har foreslått at kommunen som arbeidsgiver skal fortsette å bruke faste stillinger etter den gamle arbeidsmiljøloven, i stedet for å bruke den nye loven som åpner for flere midlertidige stillinger.

Det er nå vedtatt i over tredve kommuner, tre fylker og tre bydeler i Oslo. Det betyr at en sentral del av regjeringas angrep på rettigheter i arbeidslivet har blitt satt ut av spill, i kommune etter kommune. Og etter valget, med nye flertall, kan vi få vedtatt forslaget der det ble nedstemt, som i Bergen, Oslo og Tromsø.

Et annet sentralt ideologisk prosjekt for regjeringa er storstilt privatisering. De vil redusere offentlig sektor til et bestillerkontor som bruker skattepenger på å kjøpe tjenester fra kommersielle aktører. Det samme prinsippet gjelder på jernbanen og i sykehusene. Resultatet er at lønninger og pensjoner presses ned, samtidig som tilbudet til reisende og pasienter blir dårligere. Og overskuddet, det havner hos eierne, som i en hver annen bedrift.

Men den kommunale velferden rår ikke Siv og Erna over. Her kan vi møte dem med vedtak om at alle kommunale tjenester skal være profittfri sone. Da holder vi utenlandske oppkjøpsfond og velferdsprofittører unna barnehagene, barnevernet og sykehjemmene våre. Det vil være viktig i kampen mot Forskjells-Norge. For når du lager butikk av velferden får man eiere som tjener seg rike, mens de ansatte får dårligere vilkår.

Fire år er ulidelig lenge i mørkeblå tider. Men vi trenger heldigvis ikke vente stortingsperioden ut for å påføre Siv og Erna valgnederlaget. Det kan vi gjøre allerede 14. september, ved å gi dem et land fullt av røde kommuner, med sabotasjeplaner i ermet.

marie@roedt.no