
Krever flere private sponsorer
Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet bekrefter at han hadde et møte med Norla og andre representanter for bokbransjen i forrige uke. Han vil ikke kommentere enkeltheter i det som ble sagt under møtet. Han understreker at Kulturdepartementet er positivt innstilt til en norsk søknad om å bli hovedland i Frankfurt-messa i 2019, og at søknaden om statsstøtte fra Norla ennå ikke er ferdigbehandlet. Samtidig mener han det bør være mulig å øke andelen av finansieringen som kommer fra private sponsorer.
– Vi ser at en norsk deltakelse vil gi store muligheter for å profilere norsk litteratur og næringsliv og for å styrke Norges omdømme i utlandet. Derfor er vi også opptatt av å utnytte hele potensialet for samarbeid med private. Vi ønsker at Norla skal gå i nærmere dialog med aktuelle sponsorer før vi tar stilling til statlig støtte, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag.
– Norla mener statlig støtte må komme først før private sponsorer tar sjansen på å forplikte seg?
– Vi er også opptatt av at potensialet for private sponsorer blir fullt utnyttet. Men samtidig ønsker vi å unngå at et eventuelt statlig bidrag skal redusere insentivet til å utnytte dette potensialet som finnes for private bidrag.
Borgundvaag mener at aktører i kulturlivet generelt har for liten tro på at det er mulig å innhente private sponsorer. Han viser til en kronikk som sto på trykk i Dagsavisen i mai, skrevet av Ketil Børstein Stensrud, markedssjef i Skandinavias største strandfest, Palmesus: «Det er fullt mulig å hente sponsormidler, men først må kulturlivet våkne opp fra dvalen og omfavne regjeringens frihetsreform.»
Bøker
Med forfattere som Karl-Ove Knausgård, Åsne Seierstad og Per Petterson i stallen har Norge nok av verdensstjerner å ta av. Men det koster å delta som hovedland på verdens største bokmesse i 2019.
Eksportorganet for norsk litteratur (Norla) har regnet ut at det vil koste 55 millioner kroner totalt å bli hovedland under bokmessa i Frankfurt. De har bedt staten om å bidra med 33 millioner kroner.
Men i et møte med Kulturdepartementets statssekretærBjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i forrige uke fikk bokbransjens representanter klar beskjed om å øke andelen private midler betraktelig før regjeringen kan stille seg bak Norges kandidatur.
Fordelingsnøkkelen som Norla har lagt til grunn, innebærer 60 prosent statlig finansiering. Signalene fra Kulturdepartementet er at staten bare vil dekke en tredel av totalbeløpet.
– Vi mener staten bør bidra mer enn det som antydes i dag. Ingen andre land som har vært hovedutstiller under Frankfurt-messa har lagt til grunn en så høy andel privat finansiering, som det vi har gjort i vår plan. Derfor kommer det som en overraskelse når regjeringen mener den bør økes ytterligere, sier Trond Andreassen, styreleder i Norla.
Bokmessa i Frankfurt:
• Verdens største bokmesse, arrangeres hvert år i oktober i Frankfurt.
• Har 700 utstillere fra 100 land, og trekker 300.000 besøkende.
• Hvert år utpekes et hovedland, som får disponere en stor paviljong og får støtte av messens markedsapparat.
• Hovedlandets forfattere og bokbransje kan regne med økt salg og mye medieoppmerksomhet i internasjonal presse.
Tar fra egen lomme
På møtet i forrige uke deltok også Aschehougs forlagssjef Mads Nygaard.
Han har ikke gitt opp håpet om at regjeringen vil innfri søknaden om en statsgaranti på inntil 33 millioner kroner.
– Vi forstår at det er denne regjeringens politikk at det private bidraget skal være betydelig for å utløse statlig støtte. Men jeg frykter at departementet har lagt til grunn urealistiske forventninger om hva som er mulig å få til av private sponsorer på kulturområdet, sier Mads Nygaard.
I den siste finansieringsplanen som Norla har utarbeidet, går det fram at bokbransjens organisasjoner og private stiftelser allerede har sagt seg villige til å stille med totalt 11,4 millioner kroner.
Venter på staten
Norla har fått pr-byrået Gambit til å utarbeide et notat. Det anslår at det er mulig å hente inn åtte millioner kroner fra private sponsorer til arrangementet.
Flere selskaper har allerede gitt positive signaler om å bli hovedsponsor med et bidrag på rundt to millioner kroner hver, deriblant Statoil og Statkraft.
Sponsorene mener det er avgjørende for deres bidrag at staten først stiller med garantier. Pr-rådgiverne i Gambit skriver i notatet at det er «liten tvil om at en backing fra egen bransje og det offentlige kulturlivet bør være på plass før man kan forvente at private sponsorer signerer.»
Store gevinster
– Sponsormarkedet er vanskelig i dag på grunn av de økonomiske nedgangstidene, ikke bare i Norge men i hele Europa. Det er lite fruktbart å nedlegge mye arbeid i å skaffe sponsoroppdrag uten at det først foreligger noen form for garantier fra staten, sier Trond Andreassen.
I søknaden til Kulturdepartementet trekker Norla fram flere eksempler på land som har fått stort utbytte av å være hovedattraksjonen på bokmessa i Frankfurt. Hovedlandet disponerer en paviljong på 2300 kvadratmeter. Der kan norsk bokbransje og deres samarbeidspartnere boltre seg med seminarer, forfatteropplesninger og andre events for å markedsføre norsk kultur- og samfunnsliv.
Erfaringene fra andre land tilsier også på at ringvirkningene for norsk næringsliv og turisme kan bli betydelige. Da Finland var hovedland i fjor, førte det til 7770 pressoppslag i tyske aviser, med en markedsverdi på 400 millioner kroner ifølge Norla.
130 finske boktitler ble solgt til det tyske markedet før messen startet. Også Island har deltatt som hovedland, noe som førte til at rettighetssalget for islandske bøker økte med 60 prosent.
Frankfurt-messas leder Juergen Boos har sagt at han svært gjerne ser at Norge søker.
– Nasjonale interesser
– Å bli invitert til delta som hovedland i Frankfurt er en stor mulighet som vi ikke kan la gå fra oss. Men dette er ikke bare i bokbransjens interesse. Her står nasjonale interesser på spill og staten bør derfor bidra, sier Mads Nygaard.
En oversikt over tidligere hovedland viser også at det er vanlig at staten bidrar med langt mer penger enn private sponsorer og bransjeorganisasjonene. Når Nederland inntar paviljongen på neste års bokmesse, så er det med 87 prosent statlig finansiering i ryggen. I 2011 stilte Islands regjering med 67 prosent, samtidig som finanskrisa hadde lagt landet i grus.
– Her er det snakk om en garanti på 33 millioner kroner. Men jeg vil ikke at dette skal degenerere til et spørsmål om penger. Dette handler om hvorvidt lille Norge skal gripe muligheten til å framstå for verden som et stort kulturland, sier Trond Andreassen.
jonas.braekke@klassekampen.no