Tirsdag 30. juni 2015
I TIDSNØD: Syriza-leder og gresk statsminister, Alexis Tsipras, ser på klokka si under en tale til det greske parlamentet søndag. Foto: Alkis Konstantinidis, Reuters/NTB Scanpix
Sps Liv Signe Navarsete refser regjeringen for å sitte og se på mens EU herjer med grekerne:
Ber Solberg hjelpe Hellas
Undersak

Anbefaler «grexit»

Økonomiprofessor Halvor Mehlum tror det kan gagne Hellas på sikt dersom de nå forlater eurosamarbeidet.

– Det er litt av en konflikteskalering vi ser nå, med folkeavstemning og stengte banker. Det er nesten så man ikke tror det, sier Mehlum, som er professor ved Universitetet i Oslo.

Norske bankers sjeføkonomer og analytikere har i en rekke medier advart sterkt mot at Hellas forlater euroen, et utfall som også kan føre til en europeisk bankkrise.

Men mens kreditorene vil gå på tap, tror Mehlum at en «grexit» kan føre til bedre sosiale forhold for innbyggerne i Hellas, der én av fire nå er arbeidsledig.

– Det har gått forferdelig dårlig i Hellas i åtte år nå. Med en egen svakere valuta, så kan det gå bedre, sier han.

Det er ikke unikt at forhandlinger mellom kreditorer og et gjeldstynget land havarerer. Det nye er at det nå skjer i Europa, og at Euroen er i spill, mener Mehlum.

Han trekker fram gjeldskrisa i Argentina i 2001 som eksempel. Den gang gikk Argentina bort fra sin fastkurspolitikk mot dollaren, devaluerte sin valuta betraktelig, og oppga å betale tilbake gjelden.

– For Argentinas vedkommende ble det i forkant av devalueringen laget all verdens prognoser om hvordan Argentina kom til å gå nedenom og hjem om de forlot valutaavtalen sin. Men det gikk relativt bra, de devaluerte og økonomien kom seg ganske raskt igjen, sier Mehlum.

Argentinas oppgang kom etter at de tok tilbake pengepolitikken. Dette vil være ekstra utfordrende for Hellas, som følge av eurosamarbeidet.

– Det er mer krevende for Hellas, fordi de må introdusere en egen valuta.

På kort sikt vil en «grexit» føre til at landet mister tilgang på kapital, men med en devaluert valuta vil landet også styrke sin konkurranseevne.

– Det blir bråstopp i økonomien. Men jeg tror de vil komme seg på beina igjen etter to-tre år. Og EU vil jo være nødt til å stille med en viss bistand for å sikre tilgang på mat og medisiner.

– Om det var et politisk ønske i Norge om å bistå Hellas, hva kunne vi gjort da?

– Man bør støtte Hellas i forhandlingene mot EU og sørge for at de får akseptable betingelser. Om dette ender med at Hellas forlater eurosamarbeidet, er det all grunn til å være forberedt på å gi krisebistand til Hellas de neste to–tre årene, sier Mehlum.

Liv Signe Navarsete
UTSTRAKT: Høyre gir grekerne all skyld for gjeldskrisa. Senterpartiet mener at Norge bør støtte Hellas fullt ut dersom landet dropper euroen.

HELLAS

Erna Solberg får kritikk for å stille seg på sidelinja i gjeldskonflikten mellom EU og Hellas.

Senterpartiets Liv Signe Navarsete mener at Norge aktivt bør gå på banen og støtte grekerne i konflikten med EU.

– Som et land som står utenfor EU og eurosonen har vi en mulighet vi kan bruke for å lete fram et kompromiss her. Da det rart at den norske regjeringen er helt taus, sier hun.

Det greske gjeldsdramaet når en ny spenningstopp i dag når et lånavdrag til IMF skal betales. Krisa kan ende med at Hellas forlater eurosonen. I så fall må Norge vise solidaritet med grekerne, mener Navarsete.

Fakta

Krisa i Hellas:

• 2008–2010: Hellas rammes hardt av den europeiske gjeldskrisen som følger etter finanskrakket i USA.

• 2010: Hellas får de første kriselånene fra IMF, ECB og EU-kommisjonen, den såkalte troikaen. Til gjengjeld må Hellas gjennomføre store kutt i offentlige utgifter.

• 2010–2014: Gresk økonomi krymper med nesten en firedel, mens arbeidsløsheten stiger til over 25 prosent.

• Januar 2015: Venstrepartiet Syriza vinner valget i Hellas med løfter om å få på plass en ny avtale med EU om tilbakebetalingen av kriselånene.

• Februar 2015: Partene blir enige om forlenge låneavtalen med fire måneder.

• Juni 2015: Hellas og EU blir ikke enige om en avtale om å forlenge kriselånene.

Kilde: NTB

Vil ha norsk støtte

– Dersom Hellas velger å gå ut, vil de trenge noen som er positive til dem. Der kan Norge ha en stemme, sier hun.

– På hvilken måte kan Norge hjelpe Hellas i dagens situasjon?

– Jeg mener ikke at vi skal påta oss de økonomiske forpliktelsene til Hellas. Men vi kan gi politisk støtte. EU krever at Hellas gir mer makt til Brussel eller så blir de kasta ut. Norge er det første landet som bør forstå at det er urimelig, og vi bør bidra til at man finner et kompromiss.

Grekerne krever bedre nedbetalingsbetingelser på lånene. EU og IMF krever på sin side at Hellas kutter i offentlige budsjetter, øker skatteinngangen og gjennomfører omfattende reformer.

Også SV ber norske myndigheter om å markere støtte til Hellas.

– Regjeringen bør gi offentlig uttrykk for at eurolandene bør bevege seg mye mer enn de har gjort til nå. Til nå har regjeringen ikke spilt noen rolle i det hele tatt, sier Bård Vegar Solhjell.

SV-nestlederen har forståelse for at EU krever å få tilbakebetalt lånene fra Hellas. Han viser til at lånene i sin tid ble gitt slik at grekerne kunne tilbakebetale gjeld til private banker.

– Feilen var at europeiske regjeringer og befolkninger overtok gjelda. Det hadde vært mer rimelig om bankene tok betydelige tap for å låne ut penger til et land som ikke kunne betjene dem, sier han.

Også Rødt ønsker å gi grekerne hjelp i form av nedskrivning av gjeld.

– Det greske folket trenger en håndsrekning i de fastlåste forhandlingene med EU og IMF, sier Rødts Stian Bragtvedt.

Høyre gir Hellas skylda

Høyres Øyvind Halleraker mener på sin side at det er den greske regjeringen som må løse problemene.

– Det er grekerne selv som har satt seg i denne situasjonen. Nå må de ta ansvar og gjennomføre de reformene som er nødvendig for å rydde opp i egen økonomi, sier han.

– Den greske regjeringen hevder at kravene fra EU gjør situasjonen verre?

– Det er nokså vanlig at folk som havner i økonomiske problemer skylder på kreditorene. Men her har det vært stor velvilje fra EU og andre kreditorer. De som styrer Hellas nå har ført folk bak lyset ved å si at de vil rydde opp. Mange av oss trodde aldri på de løftene. Nå ser vi hvorfor.

larsv@klassekampen.no

emiliee@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
KRISE: – Dersom andre partier ikke synes at Granavolden-erklæringen er god nok, så får de trekke seg fra regjeringen, sier Venstre-ordfører Lena Landsverk.
Mandag 19. august 2019
ADVARSEL: Russland har rustet opp. Hvis ikke Norge følger etter, vil USA ta over kontrollen i norske nærområder. – Da mister vi stadig mer råderett, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Lørdag 17. august 2019
AVLYSER: Hurtigruten må avlyse to planlagte cruise til Frans Josefs land fordi Russland nekter skipene å seile i russisk farvann.
Fredag 16. august 2019
AVFALL: Landbruket er blant de beste i klassen i plast-retur. Likevel blir mer enn 2000 tonn brukt plast hvert år ikke levert til retur.
Torsdag 15. august 2019
VARME: Da broren til den terrorsiktede la ut en video der han deler sin desperasjon, strømmet norske muslimer til kommentarfeltet for å dele kondolanser, lykkeønskninger og hjertesymboler.
Onsdag 14. august 2019
SKUFFET: – Vi trenger en regjering som står imot muslimhets gjennom handlinger og ikke bare ord, sier Irfan Mushtaq. Her forteller han hvordan han opplevde den dramatiske eid-helga.
Tirsdag 13. august 2019
HØYREEKSTREM: Skribent Lasse Josephsen mener Philip Manshaus ble radikalisert på nettet. Han tror det kommer flere angrep fra unge høyreekstreme menn.
Mandag 12. august 2019
HAT: Samtidig som hver tredje nordmann har utpregede fordommer mot muslimer, har regjeringen avvist en egen strategi mot islamofobi. Nå må den komme, krever Venstres Abid Raja.
Lørdag 10. august 2019
STORKOALISJON: Norge ønsker seg en så stor og tung koalisjon i Persiabukta som mulig, sier forsvars- ministeren.
Fredag 9. august 2019
SKILLE: Jonas Gahr Støre (Ap) mener andelen heltidsansatte blir høyere når Ap har ordføreren i kommunen. Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at han trolig har rett.