Tirsdag 16. juni 2015
På bokjakt: Arya Halawani Kalhor tråler bokhyllene på Deichmanske i Oslo etter bøker om politikk og historie. Den kurdiske asylsøkeren sto først i køen da Deichmanske bibliotek i forrige uke åpnet for utlån til papirløse.
• Bibliotekforeningen vil låne bøker til folk uten ID-papirer • Stoler på at de utlånte bøkene blir levert tilbake
Papirløse får låne bøker
Undersak

– Viktig for å lære norsk språk

Den kurdiske asylsøkeren Arya Halawani Kalhor er en av de første papirløse som har fått låne bøker ved Deichmanske bibliotek.

– Jeg vil gjerne låne Norges lover, helst på lydbok. Men den har de dessverre ikke til utlån, sier Kalhor.

For snart ti år siden flyktet han fra politisk forfølgelse i hjembyen Erbil, som i dag er hovedstad i den autonome regionen Kurdistan nord i Irak. I dag ønsker han å reise tilbake, men fordi han har iransk pass, er han strandet i Norge på ubestemt tid. Etter to avslag på asylsøknaden har han fortsatt ingen gyldige identitetspapirer som gir ham rett til lånekort ved biblioteket.

– Jeg kjenner mange asylsøkere som har forsøkt å låne bøker med politiets ID-kort for asylsøkere. Men de blir blankt avvist, uansett hvor i landet de prøver. Iblant har jeg fått låne et kort av en kompis som er norsk statsborger, forteller Arya Halawani Kalhor, som også er med i den nystiftede selvhjelpsgruppa «Mennesker i limbo».

Da han bodde i Erbil, var han en aktiv bruker av byens bibliotek, med særlig interesse for regionens eldre historie.

– Det er mange asylsøkere som er høyt utdannet fra hjemlandet og som ønsker tilgang på bøker for å lære mer om Norge. Bibliotekene er også viktige for å lære norsk språk, sier Kalhor.

Han er veldig glad for at han og andre papirløse nå har fått muligheten til å låne bøker via Kirkens Bymisjon.

– Det betyr mye. Samtidig ville det vært enda enklere om vi hadde fått tilgang til et personlig lånekort.

Mariann Schjeide
Hallstein Bjercke
Snart kan asylsøkere, romfolk og andre som kanskje ikke har papirene i orden låne bøker fra folkebibliotekene. I Oslo er ordningen alt i gang.

Bibliotek

Ifølge bibliotekloven skal bøker være «gratis til disposisjon for alle som bor i landet». Men hva da med papirløse asylsøkere, illegale arbeidsinnvandrere og andre som av ulike grunner ikke kan eller vil legitimere seg?

Etter flere år med interne diskusjoner har Norsk bibliotekforening tatt parti med de papirløse.

Foreningens styre går nå inn for utlån av bøker til alle som oppholder seg i landet, uavhengig av om de har fast bostedsadresse eller har fått utdelt norsk personnummer og gyldige identitetspapirer.

– Bibliotekene er til for alle. At de også innlemmer dem som er mindre heldigstilte, er et mål på hvor sivilisert vi er som samfunn, sier Mariann Schjeide, leder av Norsk bibliotekforening.

Fakta

Bibliotekene for alle:

• Norsk bibliotekforening vil at alle skal har rett til å låne bøker, selv om de ikke har gyldig norsk ID-bevis.

• Det er kommunene som eier folkebibliotekene og som bestemmer reglementet for utlån.

• Bibliotekforeningen oppfordrer Nasjonalbiblioteket til å utforme nye nasjonale retningslinjer.

• FN-organisasjonen Unesco har vedtatt et manifest til støtte for språklig og kulturelt mangfold ved biblioteker.

– Ikke mer svinn

I Sverige har det lenge foregått en liknende diskusjon om papirløses rett til å låne bøker. I 2013 åpnet Malmø for å gi et tidsbegrenset lånekort til alle. Det eneste kravet var at låntakerne kunne oppgi en e-postadresse. Senere har Gøteborg, Stockholm og en rekke andre kommuner i Sverige fulgt etter.

I Norge har bibliotekene hatt ulik praksis fra kommune til kommune. Mariann Schjeide har selv bare gode erfaringer med å låne ut til papirløse med e-postadresse som eneste sikkerhet, den gangen hun var biblioteksjef i Ålesund.

– Det er ingenting som tyder på at det vil føre til et større svinn av bøker. At folk ikke leverer tilbake bøker, har vi eksempler på hele tida. Det er også derfor vi har muligheten til å ilegge purregebyr.

– Men er det ikke en stor risiko hvis dere bare har en e-postadresse til låntakeren?

– Det er en sjanse vi må ta. Disse menneskene er ikke uansvarlige drittsekker, som kanskje noen måtte mene, men stort sett skikkelige folk som har havnet i en vanskelig livssituasjon. De har like stor rett til å benytte seg av våre tjenester som alle andre, sier Mariann Schjeide.

Aktive brukere

I Oslo har Deichmanske bibliotek allerede liberalisert sitt regelverk. I første omgang vil ikke Deichmanske ta sjansen på at en e-postadresse er tilstrekkelig garanti for å få bøkene tilbake i god behold. I stedet har de inngått et samarbeid med Batteriet, Kirkens Bymisjons ressurssenter for å bekjempe fattigdom og sosial ekskludering.

Batteriet har fått tillatelse til å opprette lånekort som brukerne ved senteret kan benytte. Til gjengjeld stiller Kirkens Bymisjon som garantist hvis noen av bøkene skulle bli stjålet eller forsvinne. Deichmanske har lenge praktisert en liknende ordning med byens barnehager.

– Vi vet at mange papirløse og hjemløse er aktive brukere av biblioteket. For mange er biblioteket den viktigste kilden de har for å holde seg oppdatert på nyheter fra sitt eget hjemland, sier Danielsen.

– Du er ikke redd for at bøkene ikke blir levert tilbake?

– Nei, jeg har ingen tro på at papirløse surrer vekk flere bøker enn norske småbarnsforeldre som meg selv. Hele biblioteksystemet er basert på tillit, sier Kristin Danielsen.

Det er den politiske ledelsen i kommunene som godkjenner bibliotekenes reglement for utlån. Oslos kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) vurderer å myke opp regelverket ytterligere med å åpne for egne lånekort til papirløse.

– Jeg mener at flest mulig bør få størst mulig anledning til å låne bøker på biblioteket i byen vår, uansett hvorfor de oppholder seg i byen. Ikke minst gjelder det for asylsøkere, flyktninger og andre personer som ofte har få kultur- og utdanningstilbud, sier Bjercke.

Norsk bibliotekforening utfordrer nå Nasjonalbiblioteket til å komme med nasjonale retningslinjer på feltet.

– I loven står det at alle som bor i landet skal ha et bibliotektilbud. Hvis jeg var eier av et bibliotek, ville jeg latt den formuleringen veie tungt, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, men presiserer at han ikke har myndighet til å komme med noen pålegg overfor kommunene.

jonas.braekke@klaseampen.no

Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.
Mandag 8. juli 2019
Senterpartiet mener bevaring av veteranflymiljøet på Kjeller ikke bare er et lokalt spørsmål, men et nasjonalt anliggende.
Lørdag 6. juli 2019
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.