Mandag 15. juni 2015
Trives: Roy Einar Nilsen fullførte aldri videregående skole. I likhet med de aller fleste som dropper ut av videregående, er han i full jobb. Nå er han terminalarbeider ved Schenker i Trondheim. Her med kollega Øyvind Berg.
• 500.000 arbeidstakere sløyfet videregående skole • Stort arbeidsmarked for ufaglært arbeidskraft
Dropper ut, men klarer seg
Undersak

Derfor hopper de av

– Det er ikke tilfeldig hvem som ikke fullfører videregående skole, sier Jens B. Grøgaard, professor i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og forskningsstiftelsen Nifu.

Han forteller at man vet mye om hvem som ikke fullfører og trekker frem fire faktorer som spiller inn.

Sosial bakgrunn: Foreldrenes utdanningsnivå, inntekt og familiesammensetting har klar sammenheng med gjennomføring. Barn av enslige foreldre er overrepresentert i frafallsstatistikken.

Prestasjonsnivå: Karakterer fra ungdomsskolen er en sterk indikator på om man vil fullføre. Dårlige karakterer kan ha mange forklaringer, men øker sjansene for at man vil hoppe av videregående.

Skolelei: De som ikke trives på skolen eller er misfornøyd med utdanningen, har større sjanse til å droppe ut. Mistrivsel henger ofte sammen med et ønske om å komme seg ut i jobb.

Venner: Går vennene dine på skole, er sjansene større for at du blir i utdanning. Har man nettverket sitt utenfor utdanning eller i jobb, øker det sjansene for å hoppe av.

SKOLE: De aller fleste som dropper ut av videregående skole, klarer seg helt fint. Ufaglært arbeidskraft ønskes velkommen i store deler av arbeidsmarkedet.

ARBEIDSLIV

– Veiledere kan du få billig av meg, sier Roy Einar Nilsen (31), terminalarbeider ved Schenker i Trondheim.

Han prøvde å ta videregående i to omganger. Først helse og sosial fordi veileder foreslo det. Når det ikke funket, prøvde han teknisk byggfag fordi veileder foreslo det. «Skivebom» er den korte oppsummeringen.

– Jeg skulle aldri begynt på videregående. Jeg har aldri vært flink på skolen, og jeg innså etterpå at jeg var skolelei. Jeg skulle bare begynt å jobbe, sier han.

Fakta

Skole og arbeidsliv:

• I overkant av 30 prosent av dem som begynner på videregående skole har ikke fullført i løpet av normert periode på fem år.

• Flertallet av dem som ikke tar videregående blir en del av arbeidslivet. Ved 30 års alder er arbeidsledigheten halvannen til to prosent høyere enn hos dem som fullførte.

• I overkant av en halv million jobber fylles av folk som ikke har høyere utdannelse enn ungdomsskolen.

Ordner seg for de fleste

I likhet med nær en tredel av alle som begynner på videregående skole, droppet Nilsen ut uten vitnemål eller fagbrev. I likhet med de aller fleste som dropper ut av videregående har ikke det hindret ham fra å bli en del av arbeidsmarkedet.

En studie gjort på oppdrag fra Norsk forskningsråd publisert i 2014 viser at det store flertallet av dem som ikke fullfører videregående ikke havner i trygdestatistikken, men i arbeidslivet. Ved 31 års alder er arbeidsløsheten 3 til 4 prosent for dem som ikke fullførte videregående – og 1 til 1,5 prosent blant dem som fullførte, viser tall fra 2013.

– Det finnes et stort arbeidsmarked for ufaglært arbeidskraft i Norge, sier Asgeir Skålholt, forsker ved forskningsstiftelsen Nifu.

To Nifu-rapporter fra 2013 og 2015 viser at i store deler av arbeidslivet rekrutteres det mange ufaglærte eller folk uten relevant utdannelse.

Dette gjelder blant annet store sektorer som:

Næringsmiddelindustri

Transport

Salg

Varehandel

Hotell og overnatting og pleie og omsorg

I alt er det over 500.000 sysselsatte i Norge som ikke har fullført videregående, viser tall fra SSB. Roy Einar Nilsen er glad for at bildet av mulighetene til ufaglært arbeidskraft nyanseres.

– Mange tror at du må ha videregående for å få jobb. Du merker at enkelte ser ned på deg når du bare har ungdomsskole, sier han.

Skålholt er enig i at det er finnes et skeivt bilde av de ufaglærtes muligheter i arbeidslivet.

– Ideen om at man trenger videregående for å få jobb går tilbake til 90-tallet. Da antok flere at stor økning i andelen som tok utdanning og høyere ungdomsledighet var et uttrykk for at det ville være få muligheter for ufaglærte i framtida. SSB gjorde også framskrivninger som tydet på at det ville være nesten ingen muligheter for ufaglærte i arbeid i framtida. Det har ikke slått til. Andelen med utdanning har gått opp, men ikke veldig mye, sier Skålholt.

I pleie og omsorg har mønsteret under sykepleiernivået alltid vært at de fleste starter som ufaglærte og får utdanning etter hvert. Nifu har i sin siste rapport vist at utdanningsordningen fungerer så dårlig at andelen ufaglærte trolig vil øke framover.

Utdanning teller

På tross av at de aller fleste som ikke fullfører videregående finner veien inn i arbeidslivet har mangelen på utdanning konsekvenser. Ufaglærte får jevnt over jobber med høyere slitasje, lavere lønn og tøffere arbeidsvilkår enn de som tar høyere utdannelse. Flere blir uføre, og flere går av med tidligpensjon.

– Mange får jobber med større slitasje, men noen må jo gjøre de jobbene også. Man kan ikke fjerne disse jobbene, men begrense slitasjen for de ansatte, sier Skålholt.

Etter over ti år som ufaglært terminalarbeider vurderer Nilsen å skaffe seg formell kompetanse, men han skal fortsette å jobbe bedriften.

– Det er klart jeg ikke skal løfte pakker resten av livet. For meg har jobb vært en modningsprosess. Jeg kunne godt tenke meg å ta fagbrev å bli logistikkoperatør. God til å skrive har jeg blitt i løpet av de ti siste åra òg, sier Nilsen.

jos@klassekampen.no

Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.
Torsdag 10. januar 2019
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.