Mandag 8. juni 2015
Foreslår Deichmanske: Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) mener Deichmanske-bygget kan bidra til å løse arealbehovet. Foto: Tom Henning Bratlie
Tunge aktører mener regjeringen må gå tilbake på sitt forslag om å samle alle departementer på ett sted:
Vil tegne kartet på nytt
Håper fornuften seirer: Oslos byantikvar Janne Wilberg oppfordrer regjeringen til å lytte til rådene fra politikere og fagfolk. Foto: Tom Henning Bratlie
Vil bevare departement: Aps storbypolitiske talsperson Jan Bøhler (Ap) mener de åtte departementene i R5 og R6 bør inngå i et nytt regjeringskvartal. Foto: Brian Cliff Olguin
«folkefjellet»: Forslag fra det danske arkitektkontoret Big.
«Regjeringshagene»: Tegnet av Team Asplan Viak.
Motstanden øker mot å samle alle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Arkitektenes forslag viser at vi må tenke nytt, sier Aps storbypolitiske tals­person, Jan Bøhler.

Arkitektur

I forrige uke kom Statsbyggs evalueringskomité med sin vurdering av de sju arkitektforslagene som er laget for et nytt regjeringskvartal. Komiteen advarer mot å presse samtlige departementer, unntatt Forsvarsdepartementet, inn i det samme kvartalet, fordi bygningsmassen enten blir for massiv eller for høy.

Nå mener flere toneangivende aktører at den eneste riktige konklusjonen er at regjeringen må endre grunnpremisset før de går videre med planene for et nytt regjeringskvartal.

– Det er nesten uholdbart å presse alt inn på det samme arealet. Slik sett var arkitektforslagene en god øvelse for å vise hvordan det ikke bør bli, mener Jan Bøhler, storbypolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Fakta

Nytt regjerings­kvartal:

• I mai 2014 besluttet regjeringen å gjenoppbygge regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011.

• Alle departementer, bortsett fra Forsvarsdepartementet, skal samles.

• Sju arkitekt- og konsulent­firmaer har lagt fram forslag til nytt regjeringskvartal.

• En evalueringskomité oppnevnt av Statsbygg la fram sin rapport forrige torsdag.

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal fremme en statlig reguleringsplan for området i 2016/2017.

• Behandling i Stortinget 2019, tidligst ferdig i 2025.

Kilde: NTB

Håper på sunn fornuft

De sju arkitektforslagene som ble levert i april utløste voldsom debatt, og motstanden har vært så godt som unison blant politikere så vel som eksperter på arkitektur og bymiljø.

Også Oslos byrådsleder mener arealbehovet må revurderes for å sikre at regjeringskvartalet forblir et levende byrom for innbyggerne.

– Jeg deler mange av bekymringene som er framført om at det blir for massivt. Det man må spørre seg er om kvadratmetertallet enten er for høyt eller om området er for lite til å kunne romme alle departementene, sier Stian Berger Røsland (H).

– Det vi er opptatt av er at vi må ha et levende byliv i det nye regjeringskvartalet, og at det ikke framstår som en festning midt i sentrum, sier han.

Som Oslos byantikvar vil Janne Wilberg også bli en viktig stemme når det endelige forslaget til nytt regjeringskvartal skal sendes ut på høring om noen år. Hun mener den massive motstanden mot arkitektenes idéskisser må få konsekvenser.

– Nå får vi håpe den sunne fornuft seirer og at man lytter til de rådene som har kommet. Det eneste riktige er at regjeringen går tilbake på grunnpremisset om at alle departementene skal få plass i dette kvartalet, sier Wilberg.

– Jeg tror de fleste nå er enige om at statsadministrasjonen ikke nødvendigvis blir mer effektiv av å stappe mange byråkrater inn på den samme tomta, sier hun.

For lite debatt

Det var kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som i fjor vår gikk inn for å samle alle departementene i et framtidig regjeringskvartal. Beslutningen var i tråd med anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte konseptutvalget.

Jan Bøhler mener det var uheldig at beslutningen ble tatt uten at regjeringen la opp til innspill og debatt om de store utfordringene dette nødvendigvis ville gi.

– På dette tidspunktet var de aller fleste mest opptatt av å diskutere om høyblokka skulle bevares eller ikke. Men andre store veivalg, som spørsmålet om samling av regjeringskvartalet fikk liten oppmerksomhet, sier Bøhler.

Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om framdriften i forbindelse med neste års statsbudsjett. Til neste år vil regjeringen komme med sitt forslag til statlig reguleringsplan, som blir første skritt på veien mot arkitektkonkurranse og et endelig byggevedtak i 2019.

Men hvis Ap vinner stortingsvalget i 2017, kan det bli en rødgrønn regjering som får ansvaret med å lose det store byggeprosjektet i havn.

– Vi ønsker også en bredest mulig konsensus i Stortinget om et så stort og viktig nasjonalt prosjekt. Men det er klart at hvem som sitter i regjering kan få betydning for sluttresultatet, mener Jan Bøhler.

Vil beholde R5 og R6

Evalueringskomiteen som i forrige uke la fram sin sluttrapport for Statsbygg ble ledet av den danske arkitekturprofessoren Jens Kvorning. Komiteen, som besto av ti fagpersoner innen arkitektur, mente også det var mulig å redusere arealbehovet som Statsbygg har lagt inn i prosjektet. Med totalt 100.000 kvadratmeter vil de 5700 byråkratene som i dag er ansatt i departementene få 25 kvadratmeter hver til disposisjon.

Jan Bøhler peker på flere alternativer for å løse plassbehovet for departementene og samtidig sørge for mest mulig samlokalisering. Det mest nærliggende er å bevare regjeringsbyggene R5 og R6 som i dag. I alt åtte departementer holder i dag til i disse to byggene, som ligger på den andre sida av Akersgata og med Høyblokka som nærmeste nabo.

– Dette er relativt moderne bygg hvor det er gjort store investeringer ganske nylig. Det vil i så fall bety at man kan gå betraktelig ned på arealbehovet for det nye regjeringskvartalet, sier Bøhler.

Han ser at det kan gi noen problemer for å imøtekomme de skjerpete sikkerhetskravene etter terroranslaget 22. juli, men mener det kan løses med skallsikring mot tilgrensende lokaler, som VG-bygget.

– På grunn av sikkerhetskravene må også Akersgata i så fall stenges for biler, men det bør la seg gjøre å holde den åpen for buss og annen kollektivtrafikk, mener han.

Foreslår Deichmanske

Også byrådsleder Stian Berger Røsland mener forslaget er spennende.

– Staten kan også vurdere å erverve tilliggende bygg, slik at R5 omfatter hele kvartalet. Det kunne muligens løst sikkerhetsutfordringene på en tilfredsstillende måte, sier Stian Berger Røsland.

Han etterlyser også en vurdering av hvorvidt Deichmanske bibliotek også kan integreres i det nye regjeringskvartalet. I 2019 skal Oslos hovedbibliotek etter planen flytte til Bjørvika, og Oslo kommune har ennå ikke lagt planer for framtidig bruk.

– Dette er en iøynefallende og monumental bygning som ikke egner seg for alle mulige formål. Men jeg tror mange vil mene at den ville passet godt inn i et regjeringskvartal, sier Røsland.

Byantikvar Janne Wilberg tenner også på ideen om å inkludere Deichmanske.

– Vi er for gjenbruk og alle forslag som bidrar til å minske karbonavtrykket. Det er uansett uklokt å legge for mye prestisje i denne saken. Hvis man finner en løsning for å gå ned på arealbehovet, kan det også åpne seg en mulighet for å likevel bevare Y-blokka.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.
Torsdag 7. februar 2019
I løpet av våren vil 1200 nordmenn bli testet for sine evner til kritisk medie­forståelse og mediebruk. Undersøkelsen inngår i Medietilsynets nye satsing mot desinformasjon og falske nyheter.