Torsdag 4. juni 2015
SNOWDENS STØTTESPILLERE: Thomas Drake, Coleen Rowley, Daniel Ellsberg, og Jesselyn Radack har alle betalt en høy pris for å varsle om overgrep begått av amerikanske myndigheter. Nå kjemper de for rettighetene til varsleren Edward Snowden.
• USAs fremste varslere slår ring om Edward Snowden • På turné for å forsvare ytringsfriheten
Varslerne tror vinden snur
Edward Snowden
HELT: Daniel Ellsberg snudde amerikanernes oppfatning av Vietnamkrigen ved å lekke hemmelige dokumenter fra Pentagon. Nå tror han USAs befolkning er på vei til å endre mening om varsleren Edward Snowden.

SNOWDEN

– Jeg tror at mye av hatet mot Edward Snowden kommer til å gi seg i løpet av de neste månedene, sier den legendariske varsleren Daniel Ellsberg til Klassekampen.

Ellsberg lekket i 1971 de såkalte Pentagon-papirene til avisa The New York Times. Lekkasjene avslørte at Vietnamkrigen gikk mye dårligere for USA enn det myndighetene ville innrømme – og bidro til at USA ble nødt til å avslutte krigen.

– For meg og for flere millioner amerikanere er Snowden en helt, sier den nå 84 år gamle ytringsfrihetsforkjemperen.

Tirsdag denne uka underskrev USAs president Barack Obama et lovforslag som begrenser etterretningsorganisasjonen NSAs mulighet til å spionere på amerikanske statsborgere.

Reformen kommer som et resultat av at varsleren Edward Snowden lekket dokumenter som avslørte NSAs enorme overvåking av elektronisk kommunikasjon over hele verden. Nå håper Snowdens støttespillere at stemningen i USA skal snu i Snowdens favør.

Fakta

«Stand Up For Truth»

• Kampanje for å bedre forholdene for mennesker som varsler om overgrep begått av vestlige myndigheter.

• I går var en rekke berømte amerikanske varslere på besøk i Oslo for å snakke om viktigheten av ytringsfrihet og gjennomsiktighet.

• Blant deltakerne var Daniel Ellsberg, Thomas Drake, Coleen Rowley og Jesselyn Radack. Alle har varslet om overgrep begått av amerikanske sikkerhetsmyndigheter.

• Daniel Ellsberg bidro til å få slutt på Vietnamkrigen ved å lekke hemmeligstemplede dokumenter som viste at USAs myndigheter selv ikke mente at det var mulig å vinne krigen.

– Norge bør gi asyl

Klassekampen møtte i går Daniel Ellsberg i Oslo, sammen med tre andre berømte amerikanske varslere.

Thomas Drake, Coleen Rowley og Jesselyn Radack reiser de neste ukene sammen med Ellsberg på Europa-turné i en kampanje for å bedre kårene for varslere som avdekker overgrep begått av vestlige myndig­heter.

I 2002 lekket Radack e-poster fra det amerikanske justisdepartementet som avslørte at terrormistenkte ble fratatt grunnleggende rettigheter. Etter flere års kamp i det amerikanske rettsvesenet for å få beholde advokatlisensen er hun i dag en av Snowdens advokater.

Hun sier at Snowden har som mål å komme seg tilbake til USA og at et midlertidig asyl i et annet vestlig land er den mest sannsynlige måten å begynne hjemturen på.

– Norge er et av landene som bør gi min klient asyl, sier Radack og får støtte fra Ellsberg, som mener at Norge «selvfølgelig må gi ham asyl».

For to dager siden ble det kjent at Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet vil gi Snowden Bjørnson-prisen i Molde 5. september i år. Radack sier at norske myndigheter må garantere for Snowdens sikkerhet dersom han skal dra til Norge for å motta prisen.

– Sjanseløs i USA

– Vi behøver både en garanti for at han skal kunne reise trygt og forsikringer om at han vil bli beskyttet, sier Radack.

Snowdens forsvarer forteller at varslerens juridiske team fremdeles ligger i forhandlinger med det amerikanske justisdepartementet, men at frontene i forhandlingene er steile og at ingen av partene har endret sine posisjoner. Snowden har de siste to årene oppholdt seg i Russland på flukt fra amerikanske myndigheter.

– Min klient får ingen sjanse til å forsvare seg dersom han drar tilbake til USA nå, uten en avtale med myndighetene, sier Radack.

Hun viser til at Snowden er tiltalt under den såkalte Espionage Act, en lov som fratar den tiltalte muligheten til å forsvare seg i rettssalen. Til nå er varsleren tiltalt for lovbrudd som kan gi så mye som 30 års fengsel.

Krig mot ytringsfriheten

Både Thomas Drake og Coleen Rowley er varslere som har fått føle de amerikanske sikkerhetstjenestenes vrede etter å ha varslet om kritikkverdige forhold i de hemmelige tjenestene.

Drake jobbet for sikkerhetstjenesten NSA i tida etter terrorangrepet 11. september. Der så han både enorm sløsing med penger og overvåkingsprogrammer som brøt med amerikansk personvernslovgivning. Han varslet både NSAs ledelse og medlemmer av den amerikanske kongressen, uten å få respons. Etter at han lekket uklassifiserte dokumenter til en journalist i avisa The Baltimore Sun, ble dokumentene han lekket hemmeligstemplet, slik at Drake kunne tiltales for spionasje. Anklagene ble frafalt først i 2011.

– Jeg var i NSA i tida etter 11. september, og der så jeg ned i avgrunnen, sier Drake.

– Sikkerhetstjenestene truer det amerikanske demokratiet fordi de holder hele det demokratiske systemet som gissel, sier han.

Coleen Rowley, som mistet jobben i FBI etter å ha varslet om feil tjenesten gjorde før terrorangrepene 11. september, legger til at de harde sanksjonene som USAs myndigheter fører mot varslere også er et angrep på ytringsfriheten.

– Dette er en krig mot den frie pressen og mot den frie ytring for å skjule overgrep og pinlige feil som sikkerhetstjenestene gjør. Alt demokrati krever informerte borgere, og i årene etter 11. september har myndighetene hold svært viktig informasjon skjult, sier hun.

Straffer varslerne

Varsler-legenden Daniel Ellsberg mener lekkasjer har vært helt nødvendige for å avsløre USAs bruk av tortur mot fanger, massiv overvåking av amerikanske og andre lands statsborgere og krigsforbrytelser i form av droneangrep mot sivile. Alle skandalene det siste tiåret har ført til politisk endring i USA, men de eneste som har blitt straffet i etterkant er varslerne selv.

Ellsberg ble selv utsatt for en rekke overgrep fra Nixon-administrasjonen etter at han gikk ut offentlig med dokumentene som viste at USAs myndigheter selv ikke mente det var mulig å vinne Vietnamkrigen. Blant annet brøt CIA-agenter seg inn hos psykiateren hans for å finne dokumenter som CIA kunne bruke for å presse Ellsberg.

– Nixon var redd for at jeg skulle lekke dokumenter som viste at han var villig til å trappe opp krigen og å bruke atomvåpen mot Nord-Vietnam. Jeg kunne ha lekket dokumentene, men jeg gjorde det ikke. Det burde jeg ha gjort, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 9. november 2019
KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.
Fredag 8. november 2019
SKURK: Donald Trump brukte presidentmakta til å konspirere mot sine politiske motstandere. Det er historien som nå kommer fram i riksrettshøringene.
Torsdag 7. november 2019
I FRONT: Utslippsgiganten Kina hegner om Parisavtalen i en ny klimapakt. Men handelskrigen kan føre til at økonomiske hensyn blir satt over klima.
Onsdag 6. november 2019
STRAFF: Advokater reiser søksmål mot president Sebastián Piñera som følge av sikkerhetsstyrkenes voldsbruk under protestene. Piñera avviser eget ansvar.
Tirsdag 5. november 2019
URO: Bolivias høyreradikale krefter har meldt seg inn i striden som har oppstått etter presidentvalget 20. oktober. – Det er fare for borgerkrig, sier forsker.
Mandag 4. november 2019
NEDGANG: Kinas eksportindustri er svekket av USAs nye tollmurer, og pilene peker nedover for landets økonomi.
Lørdag 2. november 2019
FØNIKS: Labour starter valgkampen langt bak de konservative på målingene. Men Jeremy Corbyn kan likevel bli statsminister.
Fredag 1. november 2019
PLAN: Det konservative partiets nye målgruppe er den såkalte Workington-mannen, en sosialt konservativ arbeiderklassemann som liker lov og orden. – Urealistisk strategi, mener britisk sosiolog.
Torsdag 31. oktober 2019
RETTSSAK: Kongressen vil sannsynligvis åpne en riksrettssak mot presidenten i dag. Det skjer i så fall for tredje gang i USAs historie.
Onsdag 30. oktober 2019
DRAMA: Statsminister Boris Johnson leder stort på målingene. – Dette blir etterkrigshistoriens viktigste valg, sier brexit-ekspert.