Lørdag 30. mai 2015
DE RIKES KJEPPHEST: TTIP vil gi selskaper større makt over staters politikk. Her fra aksjon i Brussel. Foto: EMMANUEL DUNAND, AFP/SCANPIX
Sosialdemokrater stemte for omstridt frihandelsavtale:
Raser mot u-sving
Lora Verheecke
UTSKJELT: EUs sosialdemokrater sikret foreløpig støtte til den omstridte frihandelsavtalen TTIP. Kritikere raser mot «et svik mot Europas folk».

EU

Tilhengere av den omstridte frihandelsavtalen TTIP mellom EU og USA sikret seg denne uka viktig støtte i EU-parlamentet.

I en avstemning torsdag stemte parlamentets handelskomité (INTA), 28 mot 13, gjennom et forslag som blant annet holder døra åpen for et av de aller mest betente elementene i TTIP-avtalen: Såkalt investor-stat-tvisteløsning (ISDS), som vil sikre store selskaper langt større makt i disputter med nasjonalstater.

Forslaget ble stemt gjennom med full støtte av den sosialdemokratiske grupperingen i komiteen. Nå går det til en bindende avstemning i EU-parlamentet 10. juni.

Fakta

TTIP-avtalen:

• USA og EU forhandler om det som vil bli verdens største frihandelsavtale, The Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• Men avtalen møter stor folkelig og politisk motstand, ikke minst på grunn av TTIPs forskyvning av makt fra stater til selskaper.

• EUs handelskomité stemte torsdag for et forslag som åpner for omstridte investor-stat tvisteløsninger (ISDS).

Folkelig motstand vokser

Venstresida og De grønne i EU-parlamentet raser mot resultatet, som skaper sterke reaksjoner fra TTIPs motstandere.

– Millioner av mennesker over hele Europa har sagt nei til TTIP. Likevel snur parlamentsmedlemmene ryggen til folket som har valgt dem. Isteden støtter de Brussels næringslivslobbyister. Dette er et rent svik av det europeiske folket, sier leder for organisasjonen War on Want, John Hilary i en uttalelse.

Om avtalen realiseres vil TTIP bli verdens største frihandelsavtale og påvirke mer enn 800 millioner mennesker på begge sider av Atlanteren. I løpet av det siste året har derimot motstanden mot TTIP, og ikke minst ISDS, vokst seg stor over store deler av Europa. På under et år har en kampanje mot avtalen nådd to millioner underskrifter.

Den folkelige motstanden har blitt så stor at EUs handelskommissær Cecilia Malmström tidligere i år så seg nødt til å lansere et reformforslag til ISDS-elementet i avtaleteksten.

– ISDS har blitt veldig kontroversielt, og vi vet at Sosialdemokratene har store krangler seg imellom om dette, sier Lora Verheecke, fra Corporate Europe Observatory i Brussel til Klassekampen.

Leppestift på gris

Det så derfor lenge ut til at motstanden mot ISDS ville inkluderes eksplisitt i teksten komiteen stemte over på torsdag.

Men i siste liten snudde sosialdemokratene i møte med motstand fra EU-parlamentets høyregruppering EPP og gikk med på at avsnittet som kritiserte ISDS, ble tatt bort.

Isteden blir Malmströms reformforslag nå stående som utgangspunkt for videre forhandlinger om ISDS. Kritikere kaller imidlertid reformforslaget «leppestift på en gris».

– Det finnes veldig få detaljer rund Malmströms forslag. Det er bare tre linjer i teksten, og det virker mer som et forsøk på å berolige parlamentet enn en politisk forpliktelse mot ISDS, sier Verheecke.

Tviler på planen

EU-kommisjonen fikk mandatet til å forhandle med USA om TTIP fra det forrige EU-parlamentet. Det er derfor knyttet stor spenning til hvordan det nye parlamentet vil forholde seg til forhandlingene.

Handelskomiteens støtte til forslaget tolkes av mange som et tegn på stor velvilje blant sosialdemokratene.

Verheecke sier at det imidlertid, og heldigvis sett med TTIP-kritikeres øyne, ikke er så enkelt. Hadde forslaget blitt nedstemt i handelskomiteen, ville det ikke ha kommet opp til diskusjon i EU-parlamentet. Nå må parlamentsmedlemmene derimot debattere ISDS og TTIP fram mot 10. juni.

– Sosialdemokratene var villige til å stemme for ISDS i handelskomiteen, for å kunne mobilisere og stemme mot ISDS i EU-parlamentet. Det viktige for dem er at man får en bred debatt om dette og at alle medlemmene i parlamentet må danne seg en mening, sier Verheecke.

– Man må huske på at en annen stor avtale, Tisa-avtalen med Canada, skal gjennom parlamentet neste år. Så planen til sosialdemokratene er å øke bevisstheten rundt disse frihandelsavtalene nå, sier hun.

Hun er likevel usikker på om dette er en solid plan i kampen mot ISDS.

– De er valgt til å representere folket. I en konsultasjon utført av EU-kommisjonen gikk 97 prosent av de spurte mot ISDS. Så det er vanskelig å tenke at dette er en god strategi.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.
Fredag 8. februar 2019
SKJERPES: USA og opposisjonens forsøk på å få inn nødhjelp til Venezuela uroer humanitære aktører.
Torsdag 7. februar 2019
TO SPOR: Etter to måneder forener De gule vestene krefter med deler av den franske fagbevegelsen. Macrons svar er en kontroversiell «anti-bølle-lov» og en mulig folkeavstemning.
Onsdag 6. februar 2019
TERROR: Washington ber stater som har fremmedkrigere i Syria, om å hente dem hjem. I Frankrike, som de siste årene har blitt rammet av terror, koker nå debatten.