Klassekampen.no
Lørdag 16. mai 2015
Det finnes et Norge vi må huske når hurraropene har stilnet.
Forskjells-Norge

I morgen skal Norge feires. Korps-Norge, Kroneis-Norge og ikke minst Sekkeløp-i-bunad-Norge. Nervøse 7.-klassinger skal holde tale om Eidsvoll og demokratiet. Og til slutt roper vi hurra for alt det som er verdt å feire.

Samtidig, i skolegårder og på torg landet rundt, finnes det et Norge som ikke fortjener hurrarop. Som vokser skremmende raskt, og som det snakkes altfor lite om: Forskjells-Norge.

Forskjells-Norge er at kvinner tjener 85 prosent av det menn tjener, at antallet norske milliardærer øker i takt med andelen fattige barn og at en kokk kan regne med å leve ti år kortere enn en arkitekt. Det er når familien ikke kan planlegge hva de skal gjøre i helga, fordi pappa ikke vet om han skal på jobb. Det er når man har fast stilling uten rett på lønn og når navnet ditt avgjør om du blir innkalt til jobbintervju eller ikke.

Systematiske og urettferdige forskjeller finnes, også i verdens rikeste land. Og selv om ingen har gått til valg med slagordet «Ja til flere millionærer og fattige barn, nå!», så er det akkurat det som har skjedd. I dag lever åtte prosent av alle norske barn i fattigdom, mot sju prosent da den rødgrønne regjeringa tiltrådte i 2005. Og prosentene er virkelige barn i virkelige familier, som går i 17. mai-tog som alle andre. I snitt vil to av barna bak den røde, hvite og blå fanen til klasse 2B på Sogne barneskole vokse opp i en familie med inntekt under fattigdomsgrensa.

Kanskje var det nettopp barnetogene Siv Jensen tenkte på da hun tirsdag denne uka la fram regjeringas tiltak mot barnefattigdom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. 106 nye millioner er satt av for å gjøre det lettere å leve i fattige familier. 106 millioner er et stort tall. Fordelt på de nesten 100.000 barna, er det snakk om en sårt tiltrengt tusenlapp i året.

Men det er vanskelig å tenke på disse tallene uten å samtidig huske et enda større tall. 4,1 milliarder. Det er kronene den samme Jensen i høst kuttet fra samfunnets felles budsjett, statsbudsjettet, og ga i skattelette til dem med formuer. Et tiltak som sørger for at landets ti rikeste menn i snitt har 12,5 millioner ekstra å bruke på årets 17. maifeiring. For en slik sum gjør kanskje flere som Stein Erik Hagen, leier balkong på Grand hotell for å vinke til barnetoget?

Det teatralske uttrykket «som smuler fra de rikes bord» har vel knapt vært mer passende. Dramaturgien løftes ytterligere når vi tar med at den samme finansministeren på under halvannet år har fjernet både arveavgift på formuer og barnetillegget for uføre. Og at hun 1. juli kan feire at endringer i arbeidsmiljøloven trer i kraft. Endringer som skaper mer midlertidighet, mer utrygghet og mindre frihet, og som først og fremst vil ramme de gruppene som allerede står svakest i arbeidslivet.

Kampen mot Forskjells-Norge må kjempes på flere arenaer. Vi må sørge for en skole og et arbeidsliv som ikke skaper og forsterker forskjeller, og for en skattepolitikk som omfordeler når forskjellene allerede finnes. Tiltakslista inkluderer blant annet likelønn, gratis barnehage, faste og hele stillinger, tak på lederlønninger og brudd med Arbeiderpartiets skatteløfte.

Det er ei lang liste, og mange kamper som må kjempes. Men det beste beviset på at en aktiv politikk mot Forskjells-Norge faktisk er mulig, er å se på hvordan dagens regjering driver en minst like engasjert politikk for å øke forskjellene.

Det er dette Norge vi må snakke om, og kjempe mot, når 17. mai­musikken har stilnet og iskremen er spist opp.

marie@roedt.no

«Landets ti rikeste menn har i snitt 12,5 millioner ekstra å bruke på årets 17. mai­­-feiring»

Artikkelen er oppdatert: 19. mai 2015 kl. 10.24