Tirsdag 5. mai 2015
DISKUTERES: Det er flere innlegg om religion i stortingsdebattene nå enn før, og det skrives også mer om religion i avisene. Her holder statsminister Erna Solberg (H) tale foran Stortinget under demonstrasjonen mot IS og Profetens Ummah i august i fjor.Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix
I løpet av de siste tiårene har religionen fått en tydeligere plass i norsk offentlighet, hevder sosiolog:
Religion vender tilbake
Inger Furseth
Det blir færre religiøse mennesker her i landet. Likevel er religionen mer synlig i det norske samfunnet enn på mange år.

ideer

Det blir stadig bedre plass på norske kirkebenker. Det er færre og færre som både gifter og konfirmerer seg i kirka. Like fullt er religionen mer til stede i samfunnet enn på mange år.

– Religionen er blitt noe mer synlig i norsk offentlighet, sier Inger Furseth, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

De siste årene har religion vært et hett tema i akademiske sirkler, og flere mener religionen har vært på vei tilbake i de moderne vestlige samfunnene:

Samtidig viser statistikk at folk blir mindre religiøse.

Det har pirret nysgjerrigheten til Furseth som de siste årene har ledet et stort forskningsprosjekt som har sett nærmere på hvilken rolle religionen spiller i dagens norske samfunn.

– Det er spesielt innenfor områder som politikk og medier at religionen har fått større betydning enn den for eksempel hadde på 1980-tallet, sier hun.

• I perioden 1988 til 2008 har antall innlegg om religion i stortingsdebattene økt fra 127 til 381.

• Antall artikler om religion i fire utvalgte aviser har i perioden 1988 til 2008 økt fra 483 til 614.

Fakta

Religiøst comeback:

• På midten av 1980-tallet antok mange samfunnsforskere at religionen ble mer og mer privatisert.

• Nå viser ny forskning at religionen er blitt mer synlig i norsk offentlighet.

• Norske aviser skriver mer om religion enn tidligere. Religion er også et hyppigere tema i stortingsdebatter enn tidligere.

• Denne uka lanseres boka «Religionens tilbakekomst i offentligheten?» på Universitetsforlaget.

Religiøst mangfold

Denne uka lanseres antologien «Religionens tilbakekomst i offentligheten?» som Furseth har redigert. Her undersøker et kobbel av norske forskere religionens plass samfunnet.

– Hva er grunnen til at religionen blir mer synlig i medier og politikk?

– Det har nok en del å gjøre med den økende innvandringen til Norge. I løpet av de siste tiårene har det også blitt en tettere kopling mellom religion og menneskerettigheter. Det har ført til at offentlige institusjoner er under press for å innføre ordninger som tar vare på det religiøse mangfoldet, sier Furseth.

Selv om skillet mellom stat og kirke har blitt tydeligere i Norge de siste årene, er det fremdeles slik at staten bidrar med økonomisk støtte.

– Det at staten er med på å gi økonomisk støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, er med på å gjøre religionen mer synlig, mener Furseth.

Dessuten viser ferske tall at 39 prosent av den norske befolkningen mener at staten bør legge til rette for religion i offentlige institusjoner.

Religion som problem

Den økende innvandringen har også på andre måter bidratt til sette religionen på dagsordenen. Det gjelder ikke minst debatten om bruk av religiøse klesplagg blant offentlige tjenestemenn, spesielt hodeplagget hijab.

– På 1980-tallet var det konservativ kristendom som var kontroversielt. Nå er det islam som er skurken, sier Furuseth.

Statsviterne Pål Ketil Botvar og Sunniva Holberg har i sitt bidrag til antologien sett nærmere på hvordan religion blir diskutert i stortingsdebattene. De har registrert en økende tendens til at religion blir sett på som en utfordring.

– Det skjer parallelt med at temaer knyttet til islam har fått en større plass i debattene, sier Furseth.

Det er også en utvikling som er mulig å se i mediene, påpeker hun:

– Nyhetsmediene er konfliktorienterte og presenterer gjerne religionen som et problem.

En ny generasjon

En ny generasjon religiøse ledere bruker også mediene på en annen måte enn tidligere og skaper på den måten mer blest om religion i samfunnet.

Tidligere var de gjerne opptatt av typiske merkesaker som abortspørsmålet og religionsundervisingen i skolen. De er fortsatt opptatt av sine merkesaker, men er også opptatt av langt bredere saksfelt, påpeker Furseth.

– Nå ser vi at de uttaler seg som miljøspørsmål og flyktningpolitikk, sier hun og viser til at dette er spørsmål Den norske kirke er opptatt av.

Et annet eksempel er Den katolske kirke som har engasjert seg sterkt i flyktningkatastrofen i Middelhavet.

– Kan dette påvirke folk til å bli mer religiøse?

– Det er ikke sikkert folk opplever at religion betyr mer for dem privat, bare fordi den opptrer hyppigere i offentlige sammenhenger. Det at religiøse ledere i større grad slipper til i mediene, kan også være et tegn på at folk er mer blitt mer tolerante overfor religion.

Det er ikke bare i Norge at samfunnsforskere er nysgjerrige på om religionen er i ferd med å vende tilbake. Den tyske filosofen og samfunnsteoretikeren Jürgen Habermas har vært opptatt av denne utviklingen. Han har skrevet om religionens «comeback» i samfunnet og tatt til orde for at de vestlige demokratiene er i ferd med å bli «post-sekulære».

Habermas har også skrevet mye om framveksten av det moderne samfunnet. Et viktig kjennetegn på utviklingen av moderniteten er at kirka mister sitt hegemoni i samfunnet.

– Når religion nå er blitt mer synlig i medier og politikk, er det også et tilbakeslag for det moderne prosjektet?

– Vi må ikke glemme at religiøsiteten også er en del av moderniteten. Dessuten endrer også religionen seg med det moderne prosjektet. Religion er ikke hva det engang var, men er blitt mer mangfoldig, sier Furseth og legger til:

– Det er mange måter å være religiøs på, og dogmene har ikke lenger så stor plass som de en gang hadde.

Stadig færre tror

Det at religionen blir mer synlig i samfunnet, betyr ikke at den norske befolkningen blir stadig mer troende. Furseth sitter nemlig på data som utvetydig viser at stadig færre nordmenn har sterk tro og praktiserer sin religion.

– Befolkningen blir stadig mer sekulær, noe som betyr at vi finner motstridende tendenser i det norske samfunnet, sier hun.

Etter å ha studert utviklingen i Norge de siste tiårene, konkluderer Furseth med at vi lever i et «religionskomplekst samfunn».

– Vi har blant annet sett på deltakelsen i ritualene til Den norske kirke, og tallene viser en jevn nedgang, sier hun.

En undersøkelse av antall kirkelige vielser viser en nedgang på 23 prosent i perioden 1988 til 2013. For konfirmasjoner og dåp er nedgangen på henholdsvis 18 og 17 prosent.

– Ikke alle disse endringene i Den norske kirke kan forklares med en mer flerreligiøs befolkning, sier Furseth.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
Dagbladet vil søke om pressestøtte. Dersom avisa innlemmes i ordningen, kan den ende opp med å motta en rekordhøy sum på over 50 millioner kroner.
Mandag 21. januar 2019
Selvpubliserte bøker finner veien inn til forlagseide nettbokhandler. Kan gjøre det vanskeligere for leserne å navigere på nett, mener Anne Oterholm.
Lørdag 19. januar 2019
Den nye regjeringen vil samle all medie­støtte, også til NRK, i en felles pott. Dermed kan den interne kampen om støttekronene bli tøffere, frykter Lands­laget for lokalaviser.
Fredag 18. januar 2019
Mediebransjen vil ha slutt på at folk bruker medie­arkivet Atekst som alternativ til å kjøpe et avisabonnement. Nå er det ikke lenger mulig å lese dagferske nyheter i arkivet.
Torsdag 17. januar 2019
Støtteordningen som skulle lokke Hollywood til Norge, hadde bare norske mottakere i 2018. – Neppe i tråd med intensjonen, sier økonom som utredet ordningen.
Onsdag 16. januar 2019
Forfattere som klarer å markedsføre seg selv, trenger ikke tradisjonelle forlag, mener Arne Berggren. Nå går han inn i styret til selvpubliseringstjenesten Boldbooks.
Tirsdag 15. januar 2019
Forfatterforbundet håper regjeringen vil gi dem tilgang til midler fra bibliotek­vederlaget. Forslaget møter skepsis fra utvalget som i dag fordeler potten på rundt 110 millioner kroner.
Mandag 14. januar 2019
– Jeg har langt større tro på selvpublisering enn på å eie et mellomstort tradisjonelt forlag, sier Arve Juritzen.
Lørdag 12. januar 2019
Dagbladets to siste grafikere ble oppsagt i fjor sommer. Denne uka havnet saken i tingretten. – Et eklatant brudd på norsk lov, sier LO-advokatene.
Fredag 11. januar 2019
Under andre verdenskrig var hjemstedet til forfatter Bjørnstjerne Bjørnson propagandasentral for nazistene. Det bør Aulestad-museet opplyse om, mener litteraturprofessor Marianne Egeland.