Tirsdag 5. mai 2015
DISKUTERES: Det er flere innlegg om religion i stortingsdebattene nå enn før, og det skrives også mer om religion i avisene. Her holder statsminister Erna Solberg (H) tale foran Stortinget under demonstrasjonen mot IS og Profetens Ummah i august i fjor.Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix
I løpet av de siste tiårene har religionen fått en tydeligere plass i norsk offentlighet, hevder sosiolog:
Religion vender tilbake
Inger Furseth
Det blir færre religiøse mennesker her i landet. Likevel er religionen mer synlig i det norske samfunnet enn på mange år.

ideer

Det blir stadig bedre plass på norske kirkebenker. Det er færre og færre som både gifter og konfirmerer seg i kirka. Like fullt er religionen mer til stede i samfunnet enn på mange år.

– Religionen er blitt noe mer synlig i norsk offentlighet, sier Inger Furseth, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

De siste årene har religion vært et hett tema i akademiske sirkler, og flere mener religionen har vært på vei tilbake i de moderne vestlige samfunnene:

Samtidig viser statistikk at folk blir mindre religiøse.

Det har pirret nysgjerrigheten til Furseth som de siste årene har ledet et stort forskningsprosjekt som har sett nærmere på hvilken rolle religionen spiller i dagens norske samfunn.

– Det er spesielt innenfor områder som politikk og medier at religionen har fått større betydning enn den for eksempel hadde på 1980-tallet, sier hun.

• I perioden 1988 til 2008 har antall innlegg om religion i stortingsdebattene økt fra 127 til 381.

• Antall artikler om religion i fire utvalgte aviser har i perioden 1988 til 2008 økt fra 483 til 614.

Fakta

Religiøst comeback:

• På midten av 1980-tallet antok mange samfunnsforskere at religionen ble mer og mer privatisert.

• Nå viser ny forskning at religionen er blitt mer synlig i norsk offentlighet.

• Norske aviser skriver mer om religion enn tidligere. Religion er også et hyppigere tema i stortingsdebatter enn tidligere.

• Denne uka lanseres boka «Religionens tilbakekomst i offentligheten?» på Universitetsforlaget.

Religiøst mangfold

Denne uka lanseres antologien «Religionens tilbakekomst i offentligheten?» som Furseth har redigert. Her undersøker et kobbel av norske forskere religionens plass samfunnet.

– Hva er grunnen til at religionen blir mer synlig i medier og politikk?

– Det har nok en del å gjøre med den økende innvandringen til Norge. I løpet av de siste tiårene har det også blitt en tettere kopling mellom religion og menneskerettigheter. Det har ført til at offentlige institusjoner er under press for å innføre ordninger som tar vare på det religiøse mangfoldet, sier Furseth.

Selv om skillet mellom stat og kirke har blitt tydeligere i Norge de siste årene, er det fremdeles slik at staten bidrar med økonomisk støtte.

– Det at staten er med på å gi økonomisk støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, er med på å gjøre religionen mer synlig, mener Furseth.

Dessuten viser ferske tall at 39 prosent av den norske befolkningen mener at staten bør legge til rette for religion i offentlige institusjoner.

Religion som problem

Den økende innvandringen har også på andre måter bidratt til sette religionen på dagsordenen. Det gjelder ikke minst debatten om bruk av religiøse klesplagg blant offentlige tjenestemenn, spesielt hodeplagget hijab.

– På 1980-tallet var det konservativ kristendom som var kontroversielt. Nå er det islam som er skurken, sier Furuseth.

Statsviterne Pål Ketil Botvar og Sunniva Holberg har i sitt bidrag til antologien sett nærmere på hvordan religion blir diskutert i stortingsdebattene. De har registrert en økende tendens til at religion blir sett på som en utfordring.

– Det skjer parallelt med at temaer knyttet til islam har fått en større plass i debattene, sier Furseth.

Det er også en utvikling som er mulig å se i mediene, påpeker hun:

– Nyhetsmediene er konfliktorienterte og presenterer gjerne religionen som et problem.

En ny generasjon

En ny generasjon religiøse ledere bruker også mediene på en annen måte enn tidligere og skaper på den måten mer blest om religion i samfunnet.

Tidligere var de gjerne opptatt av typiske merkesaker som abortspørsmålet og religionsundervisingen i skolen. De er fortsatt opptatt av sine merkesaker, men er også opptatt av langt bredere saksfelt, påpeker Furseth.

– Nå ser vi at de uttaler seg som miljøspørsmål og flyktningpolitikk, sier hun og viser til at dette er spørsmål Den norske kirke er opptatt av.

Et annet eksempel er Den katolske kirke som har engasjert seg sterkt i flyktningkatastrofen i Middelhavet.

– Kan dette påvirke folk til å bli mer religiøse?

– Det er ikke sikkert folk opplever at religion betyr mer for dem privat, bare fordi den opptrer hyppigere i offentlige sammenhenger. Det at religiøse ledere i større grad slipper til i mediene, kan også være et tegn på at folk er mer blitt mer tolerante overfor religion.

Det er ikke bare i Norge at samfunnsforskere er nysgjerrige på om religionen er i ferd med å vende tilbake. Den tyske filosofen og samfunnsteoretikeren Jürgen Habermas har vært opptatt av denne utviklingen. Han har skrevet om religionens «comeback» i samfunnet og tatt til orde for at de vestlige demokratiene er i ferd med å bli «post-sekulære».

Habermas har også skrevet mye om framveksten av det moderne samfunnet. Et viktig kjennetegn på utviklingen av moderniteten er at kirka mister sitt hegemoni i samfunnet.

– Når religion nå er blitt mer synlig i medier og politikk, er det også et tilbakeslag for det moderne prosjektet?

– Vi må ikke glemme at religiøsiteten også er en del av moderniteten. Dessuten endrer også religionen seg med det moderne prosjektet. Religion er ikke hva det engang var, men er blitt mer mangfoldig, sier Furseth og legger til:

– Det er mange måter å være religiøs på, og dogmene har ikke lenger så stor plass som de en gang hadde.

Stadig færre tror

Det at religionen blir mer synlig i samfunnet, betyr ikke at den norske befolkningen blir stadig mer troende. Furseth sitter nemlig på data som utvetydig viser at stadig færre nordmenn har sterk tro og praktiserer sin religion.

– Befolkningen blir stadig mer sekulær, noe som betyr at vi finner motstridende tendenser i det norske samfunnet, sier hun.

Etter å ha studert utviklingen i Norge de siste tiårene, konkluderer Furseth med at vi lever i et «religionskomplekst samfunn».

– Vi har blant annet sett på deltakelsen i ritualene til Den norske kirke, og tallene viser en jevn nedgang, sier hun.

En undersøkelse av antall kirkelige vielser viser en nedgang på 23 prosent i perioden 1988 til 2013. For konfirmasjoner og dåp er nedgangen på henholdsvis 18 og 17 prosent.

– Ikke alle disse endringene i Den norske kirke kan forklares med en mer flerreligiøs befolkning, sier Furseth.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 19. oktober 2019
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.
Fredag 18. oktober 2019
Kaptein Sabeltann har vært landfast i 30 år. Nå satses det stort på å få ham ut i verden. – Som å selge en norsk versjon av Coca-Cola, sier markedsføringsekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
Bøkene til Jon F­osse og Per Petterson er oversatt til mer enn 40 språk. Likevel velger de å la seg representere av norske bok­agenter.
Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.