Onsdag 29. april 2015
NØLER: – Jeg har ikke bestemt meg ennå. Det er mye å ta stilling til, sier Carol mens hun går tur med hundene sine i Glasgow-forstaden Easterhouse. I bilen sitter datteren og venninna, som ikke bryr seg om valget.
• Masseflukt fra Labour til skotske rivaler • Kan sørge for at Ed Miliband blir statsminister
Skottene tar sin søte hevn
STØTTER SNP: Den pensjonerte soldaten Thomas McLeish i Edinburgh.
STILLER: Labour vil aldri tilgis hvis de lar David Cameron fortsette, mener Tommy Sheppard, som stiller for SNP i Edinburgh East.
SJOKK: Scottish National Party er i ferd med å utradere Labour i Skottland, men vil hjelpe Labour-leder Ed Miliband til makten. Vil han takke ja?

Some hate the English. I don’t. They’re just wankers. We, on the other hand, are colonized by wankers. Can’t even find a decent culture to be colonized by.

(Mark «Rent-boy» Renton i filmen «Trainspotting»)

– David Cameron plager meg. Han er som en hai: Han lukter deg, og kommer til å spise deg om du ikke kommer deg ut av hans vei, sier Thomas McLeish (69).

Den tidligere soldaten, kledd i beret og kamuflasjejakke, er utrustet med en stokk i hendene og Jethro Tull i ørene når Klassekampen møter ham på gata i Edinburgh. Her og i London er avisene fulle av overskrifter om at skottene kan avgjøre det mest usikre parlamentsvalget på lang tid i Storbritannia.

Statsminister Cameron og De konservative har aldri hatt noen sjanse i Skottland foran valget neste uke. Siden 2001 har skottene stemt inn én – 1 – tory til det britiske parlamentet, opp fra null i 1997.

Men nå er det et annet parti som får smake skottenes vrede.

Fakta

Valg i Storbritannia:

• Torsdag 7. mai går britene til parlamentsvalg.

• 650 parlamentsrepresentanter skal velges fra England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Valgperioden er fem år.

• Dagens koalisjonsregjering har sittet siden 2010 og består av De konservative og Liberaldemokratene.

• Labour kjemper for å ta tilbake makten, men målingene tyder på at ingen av de største partiene får nok stemmer til å danne regjering aleine.

Hår i haggisen

Helt siden 1960-tallet har Skottland vært en trygg Labour-bastion, særlig etter Margaret Thatchers nedleggelser av skotsk industri og innføring av en upopulær lokal skatt («poll tax») på 1980-tallet. Ved forrige valg i 2010 fikk Labour 41 av de 59 setene Skottland har i parlamentet i Westminster.

Nå er det slutt. Scottish National Party (SNP), som ledet kampanjen for skotsk uavhengighet ved folkeavstemningen i september i fjor, ligger nå an til å nær utradere Labour og ta mellom 40 og 50 av setene ved valget neste torsdag. I dag har de seks.

SNP tapte folkeavstemningen, men vant folket. Medlemstallet har blitt firedoblet siden avstemningen. Partiet og den nye lederen Nicola Sturgeon, som kommer fra en arbeiderfamilie i Ayrshire sørvest for Glasgow, har posisjonert seg som et alternativ til venstre for Labour spesielt i den økonomiske politikken. Etter partiledernes tv-debatt ble Sturgeons innboks full av mail fra engelskmenn som ville stemme på SNP, selv om partiet ikke stiller i England.

Thomas McLeish stemte for uavhengighet i fjor, og selv om han ikke tror SNP kommer til å holde alle sine løfter, vil den pensjonerte soldaten stemme på partiet 7. mai.

– De konservative er for de rike, ikke for fattige folk som meg. Ikke engang Labour jobber for arbeiderklassen. Når så du sist et fattig parlamentsmedlem fra Labour? De er alle millionærer. De har alle store hus, sier McLeish, som lever på en militærpensjon.

For Labour har SNP blitt et realt hår i haggisen. Skotske Labour, som kjempet på ja-sida for unionen sammen med De konservative og Cameron, går ikke bare mot et spektakulært ydmykende nederlag – mye tyder på at Labour-leder Ed Miliband blir avhengig av Sturgeon for å sørge for regjeringsskifte.

Verken Cameron eller Miliband ser ut til å samle nok stemmer til å danne regjering aleine. Sturgeon vil støtte en eventuell Labour-regjering og har invitert Miliband til et samarbeid for å «stenge David Cameron ute» fra 10 Downing Street.

Foreløpig har Miliband vært avvisende til SNPs invitt. En formell koalisjonsregjering er uaktuelt for begge.

Ekteskapet er kjørt

På nettstedet Bella Caledonia oppsummerer den skotske forfatteren Irvine Welsh den over 300 år gamle unionen mellom England og Skottland som «et fornuftsekteskap mellom elitene i to land i en førdemokratisk tid». Welsh vet en hel del om dysfunksjonelle forhold – han skrev blant annet den filmatiserte kultromanen «Trainspotting» om en legendarisk ubrukelig dopgjeng i Edinburgh.

Welsh har ikke ansett seg selv som noen utpreget skotsk nasjonalist. Som han skriver: «Jeg har elsket, bodd med, løpt med, forrådt, blitt forrådt av, tatt all tenkelig narkotika og reist til alle klodens hjørner sammen med flere engelskmenn enn noen andre nasjonaliteter i verden, inkludert skotter.»

Men forfatteren mener som stadig flere andre skotter at det som var bra med Storbritannia – velferdsstaten og forsøk på en viss utjevning av klasseskillene – har blitt ofret på nyliberalismens alter av både toryene og Labour. Når Nicola Sturgeon nå tilbyr den sosialdemokratiske politikken Labour forlot med bravur under Tony Blair, framstår SNP som et attraktivt alternativ, også for skotter som stemte mot selvstendighet i fjor.

– Det er lenge til valgdagen. Vi er på ingen måte selvtilfredse og tror ikke at dette er i boks ennå. Vi kjemper om hvert sete, sier Tommy Sheppard, SNPs kandidat i Edinburgh East, når Klassekampen møter Sheppard på kontoret hans i Edinburgh sentrum.

Han forklarer SNPs suksess slik:

– I folkeavstemningen så vi en politisk gjenoppliving blant svært mange mennesker. Det var en enorm energi og entusiasme som ble generert under debatten. Denne politiske energien har ikke forsvunnet og nå blir den kanalisert gjennom SNP.

Hvis man legger til den generelle skuffelsen over de etablerte partiene, får man ifølge Sheppard en «eksplosiv kombinasjon av fremmedgjøring og selvtillit».

– Skottland ble mer eller mindre kvitt De konservative i 1987. Nå ser det ut som vi kan bli kvitt det andre etablerte politiske partiet, som er Labour, sier han nøkternt.

– Labour vil aldri tilgis

Sheppard utstråler ingen skadefryd. Han har selv lang fartstid i Labour, et parti han gikk inn i som tjueåring og jobbet seg opp i til han ble assisterende partisekretær i skotske Labour. Men i 1997 ble Sheppard, som han selv beskriver det, «invitert til å forlate partiet» av den daværende lederen Tony Blair. Uenigheten handlet om at Sheppard ville at skotske Labour skulle ha større frihet fra den sentrale partiledelsen i London.

Til slutt meldte han seg ut og var uten partibok i mange år, mens han stablet på beina en standupklubb. I denne perioden ble han overbevist om at Skottland burde bli uavhengig.

– Jeg tror bestemt at det nå er langt større sannsynlighet for at vi oppnår et mer rettferdig, mer kollektivistisk, mer sosialdemokratisk samfunn hvis vi først gjør dette eksperimentet i Skottland, som et lite, uavhengig nordeuropeisk land. Det vil gi inspirasjon til folk i resten av Storbritannia.

Sheppard sier at SNPs «absolutte minimumskrav» er at velferdskuttene Cameron har innført, reverseres og at det ikke blir ytterligere kutt innenfor helse og utdanning.

– Vi må dra Labour nærmere vår posisjon og vekk fra toryene, og det er dette forhandlingene kommer til å handle om, sier Sheppard.

Hva med den omstridte planen om å fornye atomubåtene i det såkalte Trident-programmet som er stasjonert i Skottland, som SNP er imot og har sagt er deres «røde linje»?

– Det er mange ulike ordninger man kan komme fram til. Beslutningen om Trident skal ikke tas i 2016, og den behøver ikke å være del av Queen’s Speech, som er den nye regjeringens første erklæring. Dermed kan vi stemme for, og vi kan få en Labour-regjering, sier Sheppard.

– Hvis det er flertall i parlamentet for å ikke lenger ha en Tory-regjering, har vi et ansvar for å jobbe sammen på en fornuftig og konstruktiv måte for å forsøke å danne et alternativ. Jeg tror Labour aldri kommer til å bli tilgitt hvis de vender denne prosessen ryggen og sier at det er helt fint at toryene fortsetter.

Frykten for Nicola

«SNPs utpressingsbrev til Miliband», hyler The Telegraphs forside. «Utpressingsbrevet» er SNPs valgmanifest, som ble presentert forrige uke. Karikaturtegninger i London-avisene viser Ed Miliband som en marionett styrt av Nicola Sturgeon. For Miliband er å samarbeide med SNP, ifølge Londons konservative ordfører Boris Johnson, som å ansette kong Herodes som barnehagebestyrer eller hyre Attila som dørvakt i det romerske senatet.

Spaltisten Leo McKinstry i Daily Express sammenligner Miliband og Sturgeon med ekteparet i den komiske tv-serien «George & Mildred», om den kuede og håpløse George og den ambisiøse og dominerende Mildred. Men et eventuelt samarbeid mellom Labour og SNP vil bli alt annet enn komisk, ifølge McKinstry: «Skottene vil bli behandlet som en privilegert kaste og engelskmennene som andrerangs borgere», mener han.

Tommy Sheppard rister på hodet når han ser avisutklippene.

– Uansett hvor fornuftige vi sier at vi kommer til å være, forstår jeg at dette skaper frykt på deres side. De vet bare ikke hvordan de skal stoppe det, sier Sheppard.

– De prøver å si at hvis man stemmer på Labour i England, vil man ende opp med en fryktelig, venstreekstrem regjering som skal ta pengene deres. Det er feil, men også støtende. Men vet du hva? Vi er så vant til det, sier han oppgitt.

Stor fallhøyde

I den fattige forstaden Easterhouse øst for Glasgow sentrum møter Klassekampen flere som ikke har bestemt seg, og noen som ikke bryr seg om valget. Rose, en kvinne seint i femtiårene, pleide å stemme Labour men sier at hun nå skal gi SNP en sjanse.

– Jeg skiftet fordi jeg ikke liker Labours politikk lenger. De tar ikke vare på skottene. SNP står opp for oss i parlamentet. Vi har noen få i Westminster nå, men trenger flere, sier hun.

Men fallhøyden kan bli stor for SNP, påpeker analytikeren Eberhard «Paddy» Bort.

– SNP befinner seg i ukjent terreng. De har egentlig aldri hatt en Westminster-politikk utover å komme seg bort fra Westminster, sier Bort. Han ligner på Albus Humlesnurr, rektoren til Harry Potter, men er statsviter ved University of Edinburgh.

– Dersom SNP lykkes, kan det også gi dem problemer. De vil befinne seg i en posisjon der de må ta ansvar, ettersom de kommer til å understøtte en Labour-regjering og dermed måtte ta noe ansvar for hva denne regjeringen gjør, sier Bort når han tar imot Klassekampen i et av universitetets lokaler.

Bort forklarer reaksjonene i London med «en underliggende uro» over den ujevne overføringen av makt fra sentralmyndighet til lokale myndigheter i Storbritannia, såkalt devolusjon. Prosessen begynte på 1990-tallet, men «uten en overordnet plan for hva slags Storbritannia man ville ende opp med», sier han. Det ble lagd ulike, spesialsydde modeller for Wales, Nord-Irland og Skottland, men ikke noe tilsvarende for England.

Utviklingen har fått De konservative til å lansere kravet «English Votes for English Laws» – med den fengende forkortelsen Evel – som innebærer at engelske parlamentsmedlemmer får vetorett over lover som bare gjelder i England.

Det har alltid vært «en viss harme» i sør mot skottene, forteller Bort.

– Skottland får en bevilgningspakke fra statsbudsjettet, og det brukes rundt 18 prosent mer penger per hode i Skottland enn i England. Dette har to gode grunner: For det første er det en kompensasjon for at alle oljepengene herfra går til London, sier han.

Statsviteren peker også på at Skottland har «mange øyer, mye høyland» og mange steder med lav befolkningstetthet, og at dette gjør utbygging og vedlikehold av infrastrukturen dyrere per hode.

Ondt blod

– Dette er noe folk som Boris Johnson alltid utnytter, når han sier at «vi har alle disse problemene i London mens skottene får pengene». Og dette blir bifalt og oppmuntret av Tory-ledelsen. For å oppnå kortsiktig gevinst, altså å få stemmer den 7. mai, risikerer visse toryer nå å skape ondt blod – en virkelig forsuring av forholdet til Skottland. De har blitt unionens største fiender, hevder Bort.

– Dette kommer bare et halvt år etter en tre år lang kampanje der de samme menneskene sa «Better Together» og snakket om hvor viktig det var å holde unionen samlet.

Bort påpeker at angrepene tilsynelatende er rettet mot SNP, men at dersom partiet får opp mot 50 av 59 mandater, «vil de åpenbart snakke på vegne av Skottland».

– Ved å angripe dem, angriper man Skottland. Jo mer de angriper SNP, jo mer attraktivt blir det for skottene å stemme på partiet, sier han.

– De leker med ilden. Man setter England opp mot Skottland. Dette kan få langsiktige konsekvenser, fordi det blir en selvoppfyllende profeti. Hvis De konservative skulle bli sittende med makten, vil de ha 40, 45, 50 SNP-representanter i opposisjon. Og det vil bli en radikal og fiendtlig opposisjon.

yohan@klassekampen.no

thb@klassekampen.no

Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.