Lørdag 11. april 2015
Prøveballong: Høyres påstander om at NRK skader andre medier baserer ser på følelser, mener medieforsker Arne Krumsvik ved Høgskolen i Oslo.Foto: Adrian Øhrn Johansen
Medieforskere avviser argumentene bak Høyres forslag om betalingsmur på NRK:
Slakter NRK-kritikken
«En bør heller rette søkelyset mot Facebook og Google» Jostein Gripsrud, Universitetet i Oslo
«Krisa i medie­bransjen har lite med NRK å gjøre» Helle Sjøvaag, Universitetet i Bergen
«En ser bort fra argumenter om mediemangfold og ytringsfrihet» Helge Østbye, Universitetet i Bergen
«Forslaget er basert på ideologi og ikke på kunnskap» Johann Roppen, Høgskolen i Volda
Norske medieforskere karakteriserer Høyres idé om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider som pinlig, useriøs og kunnskapsløs.

Medier

– Jeg er både skuffet og overrasket over at Høyre kan ta så lett på veldokumenterte forskningsresultater.

Det sier medieprofessor Arne H. Krumsvik ved Høgskolen i Oslo om utspillet fra Høyre om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider. Forslaget, som er blitt heftig debattert de siste dagene, er begrunnet med at NRK skal ha blitt en farlig konkurrent til andre mediehus.

– Istedenfor å bygge på forskningsresultater, velger Høyres talsmann Kårstein Eidem Løvaas å støtte seg tungt på følelsene til medieledere som har deltatt i en spørreundersøkelse, sier Krumsvik og viser til en rapport fra Mediebedriftenes Landsforening.

Fakta

NRK i endring:

• Frp og Høyre mener NRK er blitt for dominerende på nettet og vil innskrenke kanalens muligheter til å konkurrere med private mediehus.

• Høyres mediepolitiske talsperson på Stortinget mener NRKs nettsider bør legges bak en betalingsmur.

• I juni leverer kulturminister Thorhild Widvey en stortingsmelding om NRKs framtid.

• Meldingen vil foreslå endringer i NRK-plakaten og ulike alternativer til Kringkastingsavgiften.

«Lite gjennomtenkt»

Sentrale aktører i mediebransjen har støttet Løvaas, slik som Mediebedriftenes Landsforening, VGs redaktør Torry Pedersen og Schibsteds konsernsjef Didrik Munch. Men forslaget blir møtt med hoderystende forundring hos noen av landets fremste medieforskere.

– Det virker som et særdeles lite gjennomtenkt og på grensen til useriøst forslag, sier Jostein Gripsrud, professor i informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Høyres mediepolitiske talsperson viser at han misforstår NRKs rolle som landets suverent viktigste informasjons- og kulturinstitusjon, sier han.

Helle Sjøvaag er medieforsker ved Universitetet i Bergen og har mediemangfold og markedsregulering som sine spesialfelt:

Fakta og følelser

– Det er problematisk når et regjeringsparti utformer sin mediepolitikk ut fra ønskene til kommersielle aktører i stedet for hva som er best for borgerne, sier hun.

Medieprofessor Johann Roppen, som også er påtroppende rektor ved Høgskolen i Volda, er heller ikke nådig i sin kritikk.

– Mediepolitikk bør baseres på empirisk forskning, framfor uinformerte og pinlige utspill som dette. Derfor forventer jeg at regjeringen vil bidra med mer faktakunnskap før de gjør uopprettelige valg for NRKs framtid, sier Roppen.

Stridens eple er om NRK skal få frie tøyler til å gi et fullverdig nyhetstilbud på nett, eller om en må begrense seg til å omtale egne tv- og radioprogrammer.

Den nevnte rapporten fra Mediebedriftenes Landsforening var basert på en spørreundersøkelse blant lederne i deres egne medlemsbedrifter. Over 70 prosent av de spurte svarte at NRK er blitt en brysom konkurrent.

– Skuffet og overrasket

I mars i år kom imidlertid en annen rapport, fra Norges Handelshøyskole, fram til stikk motsatt konklusjon, nemlig at NRKs nyhetstilbud på nettet ikke utgjør noen trussel mot regionale og lokale mediehus.

Samtlige medieforskere som Klassekampen har snakket med, gir sin fulle støtte til konklusjonene i rapporten fra NHH. Medieprofessor Helge Østbye, som selv var en av bidragsyterne til rapporten, mener det er avgjørende for mediemangfoldet at NRK fortsatt er åpent og fritt tilgjengelig.

– Vi har ikke spurt mediene om hva de føler, men sett på hva de faktisk gjør. Konklusjon er at NRK i svært liten grad henter nyheter fra andre lokal- eller regionsaviser, men bidrar med egne saker med helt andre journalistiske vinklinger, sier Østbye.

Johann Roppen er ikke overrasket over funnene i rapporten fra NHH.

– Nedslagsfeltet for NRKs distriktskontorer følger fylkesgrensene; det er det ingen kommersielle medier som gjør. Dermed åpner man for at ulike nyhetsleverandører kan eksistere side om side i det lokale og regionale markedet, noe som må sies å være veldig bra for mangfoldet, sier Roppen.

Ikke vanlig konkurrent

Også Jostein Gripsrud mener NRK bidrar til mer, og ikke mindre, mangfold.

– NRK er ingen vanlig konkurrent i den forstand at en kaprer kunder eller stjeler reklameinntekter fra de kommersielle kanalene. NRKs tilstedeværelse i det totale medietilbudet bidrar derimot til å sette en standard for kvalitet og bredde som de andre aktørene må forholde seg til, sier Gripsrud.

Helle Sjøvaag mener de kommersielle mediehusene som Schibsted og Amedia må kunne leve med et NRK, som ikke er bundet på hender og føtter av politikerne.

– Reguleringen av mediemarkedet har i alle år vært begrunnet i hva som må til for å opprettholde infrastrukturen for ytringsfriheten i dette landet. Selvsagt må vi også sørge for en sunn konkurransesituasjon, men hensynet til et reelt mangfold må være avgjørende, sier hun.

– Men vil det ikke gi mer mangfold hvis NRK lukker sine nettsider og dermed gjør det lettere for andre mediehus å ta betalt?

– Folks manglende betalingsvilje på nettet har lite med NRK å gjøre. Det er helt andre faktorer som styrer dette, som digitaliseringen av mediene, nye forretningsmodeller og et reklamemarked som er i stadig endring, mener Sjøvaag.

jonas.braekke@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.
Mandag 10. februar 2020
Espen Haavardsholm konsentrerer seg om prosaen og vonar venstresida vil sameinast om politiske løysingar.
Lørdag 8. februar 2020
Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.