Mandag 2. februar 2015
REKORD: Podemos håpet å samle 50.000 i protestmarsj lørdag. Det kom 100.000. Nå jobber Podemos for å bli største parti i parlamentsvalget til høsten. Foto: Susana Vera, Reuters/NTB Scanpix
Partiet Podemos fikk kjempeoppslutning i demonstrasjon mot nedskjæringer lørdag i Madrid:
Marsjerer mot EU-kutt
ALLIERTE: Syrizas leder, nå gresk statsminister, Alexis Tsipras og Podemos-leder Pablo Iglesias sammen i Aten før det greske valget. Foto: Yannis Behrakis, Reuters/NTB Scanpix
TELLER NED: Demonstrantene i Madrid viftet med klokker og teller ned til valget. Foto: Susana Vera, Reuters/NTB Scanpix
STOR: Marsjen mot kutt i Madrid lørdag samlet 100.000. Forsker Asimina Michailidou mener at greske Syrizas valgseier gir drahjelp til kuttmotstandere i resten av Europa.

SPANIA

– Hellas gir oss håp, sa spanske Victor Garcia til den britiske avisa Observer lørdag, mens han viftet med et gresk flagg i et hav av lilla Podemos-flagg i Madrid.

Podemos samlet 100.000 spanjoler i en gigantisk protest mot strenge sparetiltak og for kutt i den spanske statsgjelden.

På meningsmålingene har partiet nå en oppslutning på 28 prosent. Målet er å bli største parti i det spanske parlamentsvalget i november.

– Tikk, takk, tikk, takk, ropte demonstrantene og viftet med store klokker, som et symbol på nedtellingen til flere ulike valg i landet i år.

Selv om Spania offisielt er ute av resesjonen, er misnøyen stor. Lønningene er krympet, og én av fire er uten jobb.

– Jeg har 27 nieser. Bare to av dem har jobb. Resten får ikke ett øre inn. Alle kan se at det nåværende systemet ikke fungerer, sa Pepa Jaén Jesus fra Sevilla til Observer under demonstrasjonen lørdag.

Over 260 busser brakte demonstrantene til Madrid lørdag, og hundrevis av madridbeboere åpnet husene sine for de tilreisende, mens andre stilte med gratis bilskyss.

– Hvordan kunne jeg la være å komme til dette? spurte Mari Henrahos (67), fra Alicante, ifølge Observer.

Fakta

Protester mot kutt:

• 100.000 deltok lørdag i en «marsj for forandring» i Madrid, arrangert av Podemos.

• Demonstrantene krevde slutt på strenge sparetiltak og kutt i statsgjelden.

• Podemos (Vi kan) er et spansk venstreparti, stiftet i 2014 med Pablo Iglesias som leder. Oppsto i kjølvannet av protestbevegelsen Indignados.

• Også i Irland har det vært protester mot kuttpolitikk i helga.

Også irene protesterer

Også i Irland tok kuttmotstandere til gatene lørdag. 15.000 stoppet trafikken i Dublin, og også i andre byer marsjerte tusener mot gebyrer på vann.

Bak de irske protestene sto lokale aktivister, samt Right 2 Water, Anti-Austerity Alliance, People before Profit og partiet Sinn Féin.

Sinn Féin går inn for reforhandling av den irske gjelden, og de øker også i oppslutning.

Syriza gir håp

For halvannen uke siden, rett før det greske valget, hilste Podemos-leder Pablo Iglesias greske Syriza-tilhengere i Aten, og ble møtt med slagordet «Syriza–Podemos, venceremos (vi skal seire)».

Nå sitter Syriza-leder Alexis Tsipras som fersk statsminister i Hellas, og er i heftig krangel med EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet om gjeldssanering.

– At Syriza vant valget har hjulpet liknende bevegelser i andre land til å vokse. Det gir dem sjøltillit til å bli enda mer dynamiske, sier Asimina Michailidou, seniorforsker ved Arena Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo.

Michailidou, som selv er fra Hellas, mener at i hvilken grad bevegelsene vil lykkes i stor grad avhenger av hvordan Syriza gjør det i regjering.

– De har jo nettopp startet, men en fersk gresk meningsmåling viser at sju av ti grekere har tro på at Syriza og Tsipras vil lykkes. Jeg tror regjeringen har truffet en nerve. De sier det som mange grekere lenge har ønsket å si: «Nok er nok. Vi vil betale gjelden, men ikke sulte i hjel».

Vil ha rom for å leve

Tonen var krass mellom Hellas’ finansminister Yanis Veroufakis og EU når det gjaldt sletting av statsgjeld i helga.

– Varoufakis sier det mange mener, at vi har fått nok av tjenestemenn fra Brussel som kommer og forteller oss hva vi skal gjøre, sier Michailidou.

Syrizaregjeringen har som mål å halvere gjelden til Troikaen, men EU-toppene sier at gjeldssletting er helt uaktuelt.

– EUs må slutte å snakke som en streng lærer som vil straffe elevene hele tida, sier Michailidou, og minner om at EUs grunnprinsipper er «fred, velstand, demokrati»

– Det skurrer når EU ikke vil gå inn på forhandlinger med en ny, demokratisk valgt regjering, enda de ser at programmet de har brukt så langt ikke har hjulpet Hellas. Likevel insisterer de på å fortsette kuttpolitikken, og også presse den på andre land. Mange vil tenke at de ikke bryr seg om folk lenger, sier Michailidou.

Han mener at mange vil miste troen på EU om den påtvungne kuttpolitikken fortsetter.

– Vi beveger oss fra en kriseløsning til en ideologisk krig, der det ikke lenger handler om en økonomisk krise, men om at en part vil presse sin ideologi på andre, uansett om det er formålstjenlig eller ikke. En union basert på frykt, som vil holde halvparten i gjeldsslaveri, kan ikke vare, sier Michailidou.

Hvis Syriza klarer å kjempe gjennom en løsning som viser at det går an å ha en velferdsstat og utvikle samfunnet og samtidig betjene gjelden, så tror hun det vil inspirere mange i andre land til å slåss for liknende løsninger.

– Og hvis Syriza ikke lykkes, så vil folk se at OK, de fikk ikke til en avtale, men de var modige nok til å prøve. Det vil åpne veien for nye kamper. Men hvis venstresida mislykkes, vil veien ligge åpen for ytre høyre. Ingen vil dit, heller ikke EU-toppene.

Slåss for forandring

Fra en lillaprydet scene i Madrid, sa Pablo Iglesias, leder for Podemos, lørdag at det greske folket allerede hadde vunnet, og at Syrizaregjeringen har gjort mer på seks dager enn mange regjeringer bruker årevis på.

Iglesias oppfordret spanjolene til å kanalisere sin frustrasjon inn i politisk endring. Han dundret mot de økende ulikhetene, og sa at hans parti først og fremst tilbyr endring.

– De kaller det eksperiment og kaos. Vi kaller det demokrati, sa Podemos-lederen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.
Lørdag 9. mars 2019
VARIGE MÉN: Politiet har skutt 13.095 gummikuler mot De gule vestene siden opprøret startet i Frankrike i fjor. Franck Didron (20) er en av dem som har måtte bøte med et øye.
Fredag 8. mars 2019
ØST MOT VEST: USA advarer EU-stormakten Italia mot å knytte seg til Kinas globale infrastrukturplan.