Mandag 26. januar 2015
– for dyrt: Professor Hans Henriksen er kritisk til at staten ikke lenger har som mål å sørge for lave billettpriser på teatrene.
Denne våren koster en ordinær billett på landets fem største teatre i gjennomsnitt 312 kroner:
Refser prisen på teater
Det er for dyrt å gå på teater i Norge, sier professor Hans Henriksen. – Teatrene lager et offentlig tilbud for de få, slår han fast.

teater

Det har blitt altfor dyrt å gå på teater i Norge, og tilbudet er ikke lenger til for alle.

Det mener Hans Henriksen, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Denne våren koster en ordinær teaterbillett ved et av Norges fem største teatre 312 kroner i gjennomsnitt, ifølge Klassekampens oversikt.

– Muligheten til å gå i teatret i dag er vesentlig dårligere enn for 30 år siden, sier professoren.

I 1987 kostet det i gjennomsnitt 75 kroner for en teaterbillett, ifølge en norsk offentlig utredning. Det tilsvarer 142 kroner i dag, justert for lønns- og prisvekst. Det er uvisst om denne prisen kun inkluderte ordinære billetter, slik Klassekampens tall for 2015 gjør.

– Tidligere skulle teatrene lage forestillinger for folk flest av høy kvalitet til lav pris. Men i dag lager de et offentlig tilbud for de få. De bør være ærlige og si at de er borgerlige teatre for dem som har penger, sier Henriksen.

Fakta

Billettpriser på teater:

• Professor Hans Henriksen ved Kunsthøgskolen i Oslo mener teatret støter fra seg folk med lav inntekt.

• En gjennomsnittlig ordinær billett på Norges fem største teatre koster denne våren 312 kroner.

• Ordinærprisen er i gjennomsnitt 256 kroner på Rogaland Teater, 283 kroner på Trøndelag Teater, 299 kroner på Den Nationale Scene, 323 kroner på Det Norske Teatret og 398 kroner på Nationaltheatret.

• Disse prisene inkluderer ikke student- og honnørbilletter eller andre priskategorier.

Lave priser er ikke et mål

Hvis du skal ha en ordinær billett ved et av Norges største teatre i vår, varierer prisen fra 256 kroner i gjennomsnitt på Rogaland Teater til 398 kroner på Nationaltheatret.

Hans Henriksen mener teatrene støter fra seg folk med lav inntekt, og tror noe av årsaken er at politikerne har gitt opp ideen om et folketeater.

– Fra krigen til 1980 var det et eksplisitt politisk mål å holde prisene nede. Teater skulle være billig. Så foretok Willoch-regjeringen en undersøkelse som viste at pris ikke hadde særlig virkning på hvem som gikk i teatret, og det legitimerte at man gikk bort fra målet om lave priser.

– Hadde ikke Willoch-regjeringen et poeng?

– Jo, men man kan stille spørsmål ved hva som drev fram en slik undersøkelse og hvordan den ble gjennomført. Jeg kan forestille meg at man ønsket å bremse økningen av offentlige overføringer som hadde steget betraktelig på 70-tallet. Altså var det ideologisk, liberalt motivert.

En statlig utredning fra 1988 slår også fast at Willoch-regjeringen ikke hadde godt nok grunnlag for å si at lave billettpriser var «overvurdert som kulturpolitisk virkemiddel».

– Vi vet fra andre land at pris har hatt stor påvirkning. I hele østblokken begynte folk å bruke ballett og teater blant annet fordi det var billig. Hvis et uttalt mål er å nå flere grupper i samfunnet, hjelper det ikke å ikke å gå bort fra ambisjonen om lave priser.

Henriksen viser til at flere teatre er opptatt av å trekke til seg et større og mer sammensatt publikum. Enkelte steder har det blitt innført tiltak som teaterkort for ungdom.

– Nå har man som mål å nå grupper med dårlig råd og begynner med spesialordninger for dette. Men teatrets samfunnskontrakt bør være at det skal være for alle i utgangspunktet. Teater er jo betalt over skatteseddelen av alle som bor i Norge; også de med lave inntekter.

– Har teatret potensial til å bli et folketeater på linje med folkebibliotekene?

– Kanskje ikke det samme potensialet, men det kan få et mye breiere og større publikum. Dumper du prisen på «Folk og røvere i Kardemomme by» fra 300 til 50 kroner billetten, vil det også komme folk fra Groruddalen for å se.

Trekkspill av rabatter

Teatersjef Erik Ulfsby ved Det Norske Teatret avviser Henriksens kritikk. Han sier at det ikke er grunnlag for å hevde at prisene har økt de siste tretti årene.

– Man kan ikke sammenlikne noe som ikke kan sammenliknes. Vi har et trekkspill av rabatter, som må regnes inn i årets tall, sier Ulfsby.

Han tror ikke billettprisene har økt nevneverdig og gir et eksempel fra sitt eget teater: Gjennomsnittlig billettpris på «Les Misérables» i 1988 var 220 kroner. Det er nesten nøyaktig det samme som gjennomsnittsprisen for «Evita» fra 2012 på 388 kroner, justert etter konsumprisindeksen.

– Tror du at gjennomsnittsprisen i dag er den samme som i 1987; altså 142 kroner for en teaterbillett i 2014-kroner?

– Det vil variere fra teater til teater. Jeg vil anta at den er noe høyere, men jeg tror prisen har økt vesentlig mindre enn prisen på en kinobillett.

Alle skal med

Ulfsby slår fast at ingen blir utestengt fra Det Norske Teatret av økonomiske årsaker.

– Selv de aller dyreste forestillingene kan du se veldig billig om du er litt fleksibel på dato. En musikal kan få en annen pris på en lørdag enn på en tirsdag, og prøveforestillinger er så godt som gratis. Vi spiller også gratisforestillinger for barn hver lørdag. Vi er opptatt av teatret ikke skal være et elitistisk sted for de få, og sånn er det ikke heller.

– Hva synes du om at en gjennomsnittlig ordinær billett koster 312 kroner ved de fem største teatrene i år?

– Det kommer selvsagt an på hva slags forestilling det er snakk om. Jeg synes for eksempel ikke det er urimelig å betale over 300 kroner for å se en stor musikal med 40–50 aktører involvert.

– Blant Det Norske Teatrets 19 forestillinger denne våren er det bare to musikaler, likevel er gjennomsnittsprisen 323 kroner for en ordinær billett?

– Det er ikke slik at gjennomsnittsprisen på våre forestillinger er 323 kroner; den regnes ut fra gjennomsnittet på samtlige priskategorier. Forrige årsmelding viser en gjennomsnittlig billettpris på hovedscenen på 235 kroner, 186 kroner på Scene 2 og 108 kroner for Scene 3, sier han.

Ulfsby påpeker at det er mange som kjøper andre billetter enn de ordinære.

– «Shockheaded Peter» trekker for eksempel mange unge mennesker til teatret. Her ligger den øverste prisklassen på 450 kroner for en billett, men gjennomsnittsprisen ligger på 250 kroner fordi det er veldig mange som bruker andre priskategorier, som studentrabatt eller ungdomskort.

– Vil ikke avskrekke

Agnete Haaland, teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen, sier at det er viktig at teatret ikke blir for eksklusivt. Ved hennes teater koster en gjennomsnittlig ordinær billett for tida 299 kroner.

– Det er klart at det er mye penger for noen. Men vi holder igjen og er opptatt av at det ikke skal bli for kostbart. Jeg håper ikke prisene er avskrekkende. Vi kan ikke ta mindre enn det vi tar; vi er avhengig av ganske høy egeninntekt. Alternativet er færre produksjoner, sier hun.

Haaland sier at teatret har vektlagt å tilby billigere billetter til studenter og unge under 25 år. Hun er helt uenig i at teatrene har forlatt samfunnskontrakten sin.

– Vårt samfunnsoppdrag er å spille teater av høy kunstnerisk kvalitet og å nå så mange som mulig. Det gjør vi.

Teatersjefen synes ikke det er et problem at lave billettpriser ikke lenger er et politisk mål fra statens side, slik det var før 1980-tallet.

– Regjeringen er opptatt av armlengdes avstand og å la hver institusjon bestemme hva som er målet med den kunstneriske virksomheten. Det mener jeg er riktig.

Hun påpeker samtidig at det stilles krav til teatrene om «effektiv ressursutnyttelse».

– I det ligger det selvsagt også et politisk ønske om å hindre at billettprisene blir for høye uten at det går utover den kunstneriske kvaliteten.

mari.vollan@klassekampen.no

Se også kronikk side 18 og 19

Tirsdag 26. mars 2019
Den kunstneriske ytringsfriheten har fått trangere kår i Vesten, viser ny rapport. Prosessen mot «Ways of seeing» gjør at Norge trolig vil føye seg til versting-lista neste år.
Mandag 25. mars 2019
Forfatteren Kjartan Fløgstad anklager styret i Den norske Forfatterforening for historieløshet og melder seg ut av foreningen.
Lørdag 23. mars 2019
Fem forfattere ble kastet ut av læreplanen i 2006. Bare én av dem har beholdt plassen i elevenes bevissthet.
Fredag 22. mars 2019
TV?2s avsløring av VGs sitatfusk i saken om Giske-videoen ryster Medie-Norge. Kommentator Frøy Gudbrandsen frykter at avsløringen skal svekke tilliten til medienes metoo-dekning.
Torsdag 21. mars 2019
FN og EU er ikke nevnt i den nye læreplanen for samfunnskunnskap. – Navlebeskuende, mener lærer Assad Nasir.
Onsdag 20. mars 2019
Advokat Jon ­Wessel-Aas vil vurdere om han skal klage på politiets og stats­advokatens håndtering av anmeldelsen mot Pia Maria Roll.
Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.