Fredag 23. januar 2015
TYDELIG: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier Kunnskapsdepartementet kan komme til å skjære igjennom overfor universiteter og høgskoler som er motvillige til å fusjonere. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil fusjonere universiteter og høyskoler, men sektoren protesterer:
Vil halvere antallet høyskoler
Undersak

Åpen for bruk av tvang

– Om ikke lenge, vi tenker et par års tid, vil se et landskap med atskillig færre universitet og høgskoler. Men det vil ikke bli færre studiesteder, lover Bjørn Haugstad (H), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Universiteter og høgskoler har nå én uke på å bli enige med eventuelle fusjonspartnere. Den 1. februar lukkes fusjonsvinduet. Flere av institusjonene har dermed kort tid på å sikre en plan B, selv om flere har fått noen dagers utsettelse:

– Vi har sagt at frem til 1. februar er det fritt frem for styrene å komme med nye innspill. Etter det tar vi prosessen mer internt i departementet. Da må vi skrive stortingsmeldingen, sier Haugstad. Meldingen kommer før eller etter påske, slik at den kan behandles ferdig før Stortinget tar sommerferie.

– Stortingsmeldingen vil ikke inneholde et ferdig tegnet kart, men gi en tydelig pekepinn på hvor dette ender, sier Haugstad.

Flere av høyskolene har fått beskjed om at de ikke kan stå alene, men har like fullt ikke kommet med forslag til hvem de kan slå seg sammen med.

– I slike tilfeller kan tvang være aktuelt, det har kunnskapsministeren vært tydelig på, sier Haugstad. Han har liten forståelse for kritikerne, som mener departementet fokuserer for mye på størrelse, og for lite på kvalitet og at fusjonene på sikt vil føre til at de nye institusjonene kutter stillinger og små fag:

– Det som i dag er små og sårbare miljøer, skal bli sterkere fordi de blir en del av større fellesskap. At neste trinn blir en sanering – det ser vi ikke som en nødvendig følge, sier Haugstad.

SER MOT ØST: Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble én høgskole i januar 2014. Nå vil de slå seg sammen med Høgskolen i Telemark. Foto: Høgskolen i Vestfold
STREKKES UT: NTNU kan bli satelittuniversitet med forgreininger til høgskolene i Gjøvik, Ålesund, Narvik og Sør-Trøndelag. Foto: Trondheim Byantikvar, Wikipedia
PRESSES: Departementet legger et visst press på Høgskolen i Sogn og Fjordane, sammen med Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen, for å bli én institusjon. Foto: Harald Groven, Wikipedia
SANERING: Norge kan få under halvparten så mange høyskoler som i dag. Nå vil kunnskapsministeren bruke tvang for å få til store fusjoner.

Utdanning

Åtte universitet og tjue statlige høyskoler har fått i oppgave å vurdere fusjon med andre. Kartet tegnes på nytt, og Kunnskapsdepartementet vil små og sårbare fagmiljø til livs. Flere har fått beskjed om at de ikke kan fortsette alene.

Fakta

Utdanningsfusjoner:

• Regjeringen vil ha større og færre utdanningsinstitusjoner, og krever at universiteter og høyskoler vurderer om de kan slå seg sammen.

• Kunnskapsministeren har sagt han vil bruke tvang.

• I slutten av mars er det varslet en stortingsmelding om den nye strukturen i sektoren.

• Klassekampen har basert sin gjennomgang av fusjonsplanene på informasjon fra departementet, fagforeningene, høgskolemagasinet Khrono m.fl.

Vekk med 11 høyskoler

Torbjørn Røe Isaksen har gitt sektoren en frist til 1. februar på å forslå hvem de vil slå seg sammen med. Tidligere denne uken svarte han bekreftende på at han er villig til å bruke tvang for å få viljen sin:

– Vi har sagt at eier av institusjonene er Kunnskapsdepartementet og jeg er ikke uvillig til å gjøre vedtak om strukturendringer hvis det trengs, sa Røe Isaksen på Kontaktkonferansen i Oslo på tirsdag.

Resultatet av reformen kan bli ni universitet og at antallet statlige høyskoler reduseres fra tjue til åtte. Dette viser en gjennomgang Klassekampen har gjort av de alternative fusjonsplanene, hvor universitetene fanger opp høyskoler, eller hvor ulike høyskoler slår seg sammen. Hvis de mest vidtrekkende planene slår til, vil det kunne bety at antallet høyskoler reduseres fra 20 til 8, og at Norge får ett ekstra universitet.

Venter på NTNU

Mye avhenger av NTNUs styremøte 28. januar, hvor styret skal velge mellom tre alternativer: Alenegang, en sammenslåing i Trondheim med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller en satellittmodell med HiST og Høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Narvik. En slik storfusjon vil gjøre NTNU til det største universitetet i landet, med 40 000 studenter fordelt på fire byer fra nord til sør. Hva NTNU velger vil få ringvirkninger for resten av landet.

Flere steder er planene klare: Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil gjerne gå sammen med Høgskolen i Telemark, og kan dermed få universitetsstatus. Universitetet i Bergen snakker nå med Høgskolen i Bergen og i Sogn og Fjordane, med stort press fra Kunnskapsdepartementet. Høgskolen i Stord innlemmes sannsynligvis i Universitetet i Stavanger. Høyskolene i Molde og Volda vil gjerne skape et sterkere miljø i Møre og Romsdal. Høgskolen i Nord-Trøndelag har en fusjon med Universitetet i Nordland som ett av sine alternativ. Høyskolene i Nesna og Harstad kan gå til hvert sitt nordlige universitet. Dermed vil antall høyskoler reduseres med 60 prosent og landet får nok et universitet.

– NM i fusjon

– Dette har blitt et NM i fusjon, sier Anders Kvernmo Langset, leder i Norsk studentorganisasjon. Han mener prosessen nå er et spørsmål «om hvem som slår seg sammen med hvem, og ikke kvalitet for studentene».

– I fjor sa kunnskapsministeren at han først ville sette høyere kvalitetskrav, og at strukturen ville følge av disse. Men vi synes ikke disse er kravene er tydelige. Dermed tegnes kartet uavhengig av kvalitet, sier Langset.

Forskerforbundet organiserer en tredjedel av de ansatte i universitets og høyskolesektoren. De mener at kunnskapsministeren har blitt litt for opptatt av størrelse:

– Vi er inne i en periode hvor man euforisk legger kortene på nytt, men vi må snart tenke på neste fase, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad. Han og skulle gjerne sett at Røe Isaksen også snakket om de problematiske sidene ved slike storfusjoner.

– Jeg har ikke hørt ministeren snakke noe om kompleksiteten i slike store fusjonsprosesser. Det er på tide å komme dit, sier Aaslestad, som tror eventuelle storfusjoner vil ta lang tid, kanskje så mye som ti år.

– Vi er positive på å øke kvaliteten, hvis sammenslåing av institusjonene kan føre til økt kvalitet. Men i det siste har kvalitetsfokuset kommet litt i bakgrunnen, til fordel for størrelse, sier Forskerforbundets leder.

Problemer under teppet

Også Teknas president Lise Randeberg er skeptisk til tempoet i prosessen:

– Det virker som om prosessen har som mål å bli kvitt høyskolene, ved å innlemme dem i universitetene. Dette vil kunne gå ut over mangfoldet i systemet om det ikke gjøres på riktig måte, sier Randeberg, som organiserer teknologer og realister i sektoren. Hun vil gjerne ha reform, men tror ikke størrelse og sammenslåinger ut ifra geografisk plassering er veien å gå:

– Vi trenger ikke breie landsdelsuniversiteter hvor institusjoner slås sammen på grunnlag av geografi. Sammenslåinger hvor de små institusjonene fusjoneres med de store må være faglig motivert, og ivareta både grunnforskningen og lokalt næringsliv, sier Randeberg. Hun mener ministeren ser forbi de reelle problemene i sektoren. Rundt om i landet fins mange små miljø som tilbyr relativt like utdanninger. Mange av disse har fått beskjed om at de ikke er bærekraftige alene. – Departementet ønsker sammenslåinger, men de tar ikke nedleggingsdebatten. Den feier det under teppet, overlater beslutningene til de sammenslåtte institusjonene, sier Randeberg.

fridag@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
SPRIK: Ap kritiserer Sp for ikkje å binde seg til raudgrønt samarbeid. Men partiet har tydd til dei borgarlege i ein tredel av kommunane der dei har ordførar.
Mandag 25. mars 2019
KALD SKULDER: Aps Kjersti Stenseng og Fagforbundets Mette Nord vil ha raudgrøn samarbeidsvilje i haustens lokalval, men møter ei kald skulder frå Sp.
Lørdag 23. mars 2019
SYSTEMFEIL: Flere av feilene som førte til Kebne­kaise-ulykken er fremdeles ikke rettet opp, sju år etter dødsulykken.
Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.