Tirsdag 20. januar 2015
INGEN VINNER: Blant de 400 novellene som kom inn til Gyldendal og litteraturtidsskriftet Vinduets konkurranse var det mye tradisjonell prosa, forteller Vinduet-redaktør Preben Jordal.
• Vinduet og Gyldendal avblåser konkurranse • Mener ingen av de 400 novellene er gode nok
400 bidrag, ingen får pris
Undersak

Deltaker: Forlaget har vært naivt

Tony André Hasselø var blant de 400 deltakerne i Gyldendals nå avlyste novellekonkurranse. I 2011 vant han en novellekonkurranse i regi av biblioteket i Bergen.

– Det virker naivt av forlaget å forvente en ferdigstilt tekst fra en upublisert forfatter. Det er 20 år siden vi hadde en generasjon forfattere som sendte inn tekster som kunne gå rett i trykken, slike som Tor Ulven. De fleste andre trenger hjelp fra kvalifiserte øyne og en liten dytt i ryggen for å kunne utvikle seg til bedre forfattere, sier Hasselø.

Han føler seg ikke truffet av påstanden fra Vinduets redaktør, om at deltakerne i konkurransen viser for dårlig kjennskap til hva som utgjør god og original litteratur. Den formelle kompetansen er det i hvert fall ikke noe i veien med.

– Jeg har en mastergrad i litteratur fra NTNU, og har undervist i norsk språk, kultur og litteratur ved et universitet i Ungarn. Så jeg kjenner til klassikerne og bruker mesteparten av fritida mi til å lese. Men det er mulig jeg leser feil, eller at jeg har på meg feil leserbriller.

Finalist Vilde Fastvold var en av ti forfattere som ble valgt ut til siste omgang i konkurransen.

– Det kan virke litt som om Vinduet forventet å snuble over et ferdig utklekket litterært geni, som endelig kunne bringes fram i lyset av Vinduets novellekonkurranse. I så fall slår dette meg som et ganske bakstreversk syn på hvordan god litteratur frambringes, skriver Fastvold i en e-post.

Kari Marstein
Ingen av bidragene til Gyldendals novellekonkurranse var gode nok, mener forlaget. Dermed blir det ingen kåring og ingen utdeling av prisen på 25.000 kroner.

Litteratur

– Selv om jeg gjerne skulle sett at det var annerledes, var det ingen av tekstene som var så gode at de kunne trykkes i Vinduet, sier tidsskriftets redaktør Preben Jordal.

Snart ett år er gått siden Gyldendal og forlagets litteraturtidsskrift Vinduet annonserte en stor novellekonkurranse for ferske skribenter som ikke er utgitt tidligere: «Vinneren får NOK 25 000, og novellen trykkes i Vinduet nr. 1, 2015», står det i utlysningen som ble publisert på forlagets hjemmesider og Facebook.

Responsen var overveldende, med over 400 innsendte bidrag fra hele landet.

Til å vurdere novellene ble det nedsatt en jury med medlemmer fra Gyldendals skjønnlitterære avdeling, samt redaktør Preben Jordal og litteraturkritiker Kåre Bulie. Men i bunken med 400 håpefulle bidrag var det ikke ett som kom gjennom nåløyet.

«Kvalitetsnivået var gjennomgående høyt», skriver arrangørene i en e-post som nylig ble sendt til deltakerne i konkurransen.

Men: «Til tross for dette konkluderte juryen med at ingen av bidragene skilte seg tilstrekkelig ut og altså hadde den originalitet, kvalitet eller grad av ferdigstillelse som skulle til for å kåres som vinner», står det videre.

Preben Jordal understreker at det var enighet i juryen om å ikke kåre en vinner.

– Premisset for konkurransen var at den bare var ment for folk som ikke er blitt publisert før. Ingenting ville gledet meg mer enn om vi hadde funnet en tekst som virkelig tok oss. Når det ikke lot seg gjøre, var det ikke annet å gjøre enn å la være å kåre en vinner. Men det betyr ikke at jeg er en fiende av norsk samtidslitteratur, sier han til Klassekampen.

– Kunne dere ikke bare valgt den beste av de 400 novellene?

– Nei, det ville ikke vært riktig, verken overfor forfatteren eller teksten. Vi har jo også et ansvar for at teksten ikke tryner og blir revet i filler i samme øyeblikk som den blir satt på trykk, sier Jordal.

– Men dere skriver jo at kvalitetsnivået var høyt. Da framstår det som noe underlig at dere ikke kunne finne en vinner?

– Jeg synes også det var underlig. Men det var rett og slett ikke bra nok.

Han påpeker at han ikke har lest samtlige 400 bidrag, kun de ti novellene som ble vurdert som de beste av Gyldendals norskredaksjon.

– Hva tror du årsaken kan være til kvaliteten ikke var høyere?

– Jeg synes det var påfallende hvor få som virket å være interessert i å løse oppdraget på en måte som vekker nysgjerrighet. Er det fordi de som vil skrive simpelthen ikke leser nok? Blant de 400 bidragene var det nemlig mye tradisjonell prosa.

Fakta

Novellekonkurranse:

• I mai i fjor utlyste Gyldendal og tidsskriftet Vinduet en novellekonkurranse for upubliserte forfattere.

• Førstepremien var 25.000 kroner, og vinnernovellen skulle trykkes i Vinduet.

• Om lag 400 skribenter deltok i konkurransen.

• Deltakerne har nå fått beskjed om at det likevel ikke blir kåret en vinner, fordi ingen holdt tilstrekkelig høy kvalitet.

Forsvarer avgjørelsen

Redaksjonssjef Kari Marstein i Gyldendal understreker at det var enighet i juryen om at det ikke skulle kåres en vinner.

– Vi er først og fremst veldig lei oss for at vi ikke kunne finne en vinner. Når jeg har lest og vurdert 400 bidrag, så er det selvsagt ikke for moro skyld. Det har vært en utrolig grundig prosess, og nivået har på gjennomgående høyt, sier hun.

– Det får jeg ikke helt til å stemme?

– Nei, men det betyr at det har vært veldig mye av høy kvalitet, men ikke noen som stakk seg ut og som lot seg forsvare som vinner.

– Kunne dere ikke bare kåret en vinner?

– Jo, det kunne vi selvsagt gjort. Men det ville vært utrolig lite hyggelig å sette en forfatter i en slik situasjon. Det kunne resultert i mye negativ oppmerksomhet. Det har noe med vårt ansvar som forlegger å gjøre, sier hun.

– Burde dere ikke uansett betale ut prispengene slik det står i utlysningen?

– Det ville vært snodig, vi hadde jo faktisk ikke en vinner.

– Dere har ikke tatt noe forbehold om at pengene kunne bli holdt tilbake?

– Konvensjonen i slike konkurranse er at det ikke alltid blir kåret en vinner. Forbeholdet kunne selvsagt vært presisert i teksten, men jeg er litt usikker på jussen på dette området, sier Marstein.

Hun viser til at Gyldendal ikke er alene om å måtte avlyse en skrivekonkurranse. Også Cappelen Damm måtte bite i gresset da forlaget utlyste en krimkonkurranse for noen år tilbake.

– Jeg er helt sikker på at nivået på dem som ennå ikke har debutert, ikke er blitt noe lavere med årene. Men jeg tror nok at vi ser en større bredde enn før, med en stor økning i antall debutanter.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. januar 2015 kl. 09.30
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.