Fredag 16. januar 2015
Bevæpnet: Unghirden har fått geværer og paraderer over Stortorvet i Oslo i mars 1942. Mange av lederne i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking hadde bakgrunn fra speideren. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Flere speidere ble ledere i NS’ ungdomsforbund:
De speidet seg inn i NS
SPEIDER: Professor og tidligere speider Espen Schaanning mener at speiderbevegelsens hang til disiplin og offervilje gjorde at mange speidere så det som naturlig å melde seg inn i NS. 8Foto: Tom Henning Bratlie
Speiderbevegelsens militære opphav bidro til at flere speidere havnet i Nasjonal Samling. Det sier professor Espen Schaanning, som forsker på speiderhistorie.

ideer

I over hundre år har de flokket seg rundt leirbål. De har ikledd seg uniform, avsagt speiderløftet og smykket seg med merker. Men hvilket tankegods har speiderne blitt styrt av? Og hvorfor var så mange av lederne i NS-ungdommen tidligere speidere?

Professor Espen Schaanning har sammenliknet organisasjonene Norges Speidergutt-Forbund (NSF) og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) – og funnet oppsiktsvekkende mange likheter.

– Det mest avgjørende er at begge bevegelsene har et militært opphav. Den militære måten å tenke på, som speiderne innlæres i, gjorde det naturlig å havne i ungdomsfylkingen, med mindre man hadde klare sperrer, sier Schaanning, som er i ferd med å fullføre en bok om den norske speiderbevegelsen.

Fakta

Speiderne og NS:

• Flere tidligere speidere ble ledere i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) i løpet av krigen.

• Professor Espen Schaanning har sammenliknet de to bevegelsene og funnet flere likheter.

• Schaanning tror at felles verdier og det at speiderbevegelsen aldri tok avstand fra nazismen, gjorde det naturlig for flere å gå over til NSUF.

• I dag er det i overkant av 30.000 speidere i Norge.

» I den opprinnelige artikkelen sto det at «flere ulvunger» havnet i Nasjonal Samling. Det gir et misviende inntrykk av at saken først og fremst gjelder unge speidere. I artikkelen på nettet har vi rettet opp dette ved å omtale dem som «speidere» isteden.

Beredt for NS

Ifølge idéhistorikeren fungerte speiderforbundet til en viss grad som en forskole til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Påfallende mange i toppledelsen i NSUF var gamle speidere, og det var ikke tilfeldig, mener Schaanning.

– Det ligger en sterk bekjennelse til en bestemt sak i begge bevegelser. Det å være speider eller nasjonalsosialist var en livsform. Man skulle være villig til å ofre seg for fellesskapet – uansett, sier han.

I begge leirer var den militære organiseringen tydelig. Medlemmene ikledde seg uniformer og ble fordelt i «tropper» og «patruljer», og det var et strengt hierarki med «førere» på toppen.

Speiderens militære ideologi stammer fra grunnlegger Lord Baden-Powell. Han ville stramme opp den oppvoksende generasjonen gutter og trakk fram soldaten, med sin disiplin og standhaftighet, som forbilde.

Schaanning sier at både speiderguttforbundet og NS-ungdommen var preget av en sterk offervilje og korpsånd, som han ikke har sett maken til i andre ungdomsorganisasjoner.

– Det var en veldig betoning av disiplin på alle områder, spesielt når det gjaldt å adlyde ordre, sier Schaanning, som selv har vært speider i ti år.

I tillegg fulgte begge bevegelser et førerprinsipp, der én leder satt på mye makt, forteller han.

– Speiderbevegelsen er ellers demokratisk oppbygd med valg av ledere, men når det gjelder selve oppdragelsen, skal patruljefører og troppsfører bestemme og de andre adlyde.

«En speider er lydig»

Lord Baden-Powell arrangerte den første speiderleiren i 1907. Bare to år seinere begynte speiderarbeidet i Norge, og Norges Speidergutt-Forbund ble stiftet i 1911.

Et sentralt dokument i organisasjonen er speiderloven, som alle speidere forplikter seg til å leve etter. I speiderloven av 1939 står det at «En speider er lydig. Også når han får en ordre han ikke liker, utfører han den. Det er disiplin.»

Dette betydde at speiderne også skulle være lojale overfor Nasjonal Samling, ifølge Hans Møller Gasmann, grunnleggeren av Norges Speidergutt-Forbund.

I en leder i bladet Speideren i 1941 kritiserte han flere speidertropper for å ha sunget kongesangen, som da var forbudt. «Enhver må ha den oppfatning han vil av forordningen, det er oss som speidere uvedkommende», skrev han og viste til speiderloven.

Til tross for at speiderbevegelsen insisterte på å være apolitisk, ble NSF tvangsoppløst av Nasjonal Samling i 1941. Bevegelsen selv har vektlagt, blant annet i jubileumsboka «Speiding – glimt fra 75 år», at flere speidere gikk inn i motstandsbevegelsen.

– Jeg betviler ikke at det var mange speidere med i Milorg. Men den fortellingen vi holder oss med, bør kompletteres med en annen fortelling. Gamle speidere flokket også inn i NS’ ungdomsfylking, og du finner skremmende mange likheter mellom ungdomsfylkingen og speiderbevegelsen, sier Schaanning.

– Hva er det med disse likhetene som er problematisk?

– Hvis vi ser på erfaringer fra konsentrasjonsleirene, kan man spørre hvordan vanlige, tyske barnefedre kunne være med på å ta livet av jøder i stor skala. Jeg tror mye av grunnen ligger i en autoritetstro og en villighet til å adlyde ordre. Et oppdragelsesideal som går ut på at den ideale borger skal være som den gode soldat, har betenkelige sider.

Gjennomsyret livet

Schaanning tror at mange tidligere speidere uten videre kunne bli ledere i NS-ungdommen, som også var opptatt av fysisk fostring og friluftsliv, nettopp fordi speiderbevegelsen aldri tok avstand fra nazismen.

– Det gjorde heller ikke idrettsbevegelsen. Men det er særlig betenkelig med speideren, fordi det er en bevegelse som skal gjennomsyre livet ditt så til de grader. Hvis du bare skal spille litt hockey på hjørnet, er det ikke så farlig, men i det øyeblikket du skal jobbe for en sak på heltid, blir det politiske et viktigere anliggende.

– På hvilken måte gjennomsyret speidingen livet?

– Gjennom den veldige korpsånden og disiplinen. Speiderloven sto over alt, og speiderne skulle blant annet bekrefte Speiderløftet hvert år på Sankt Georgsdagen 23. april, sier Schaanning.

Han mener at speiderbevegelsen dessuten var politisk, selv om den holdt seg langt unna partipolitikk.

– Bevegelsen er konservativ og vil beholde status quo. Baden-Powell var veldig imot enhver form for sosialisme som kan undergrave samfunnsforholdene. Men han var også imot liberalismen; fellesskapet skulle komme først, og den enkeltes synspunkter var mindre viktig.

Fortsatt hierarki

Selv om både NSF og NSUF vektla disiplin, lydighet og offervilje, betyr ikke det at speiderbevegelsen er fascistisk, understreker Schaanning.

– Men man bør reflektere over hva man faktisk gjør når man bruker militære midler i barneoppdragelsen. I dag er speiderloven bare kos og gøy, men bevegelsen legger likevel opp til en veldig hierarkisering, som implisitt fremmer en forskjellstenkning.

Personlig har Schaanning både positive og negative erfaringer fra speideren.

– Jeg fikk kjenne de hierarkiske strukturene på kroppen, for det var de tøffe og sterke som ble ledere. Men jeg er sikker på at grunnen til at jeg er i skogen hver eneste dag, er at jeg var speider.

Schaanning vil ikke moralisere over dagens speiderbevegelse, men håper at funnene hans kan fungere som en tankevekker.

– Kanskje det er like greit å dra ut i skogen uten uniform?

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. januar 2015 kl. 12.34
Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.