Fredag 16. januar 2015
Bevæpnet: Unghirden har fått geværer og paraderer over Stortorvet i Oslo i mars 1942. Mange av lederne i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking hadde bakgrunn fra speideren. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Flere speidere ble ledere i NS’ ungdomsforbund:
De speidet seg inn i NS
SPEIDER: Professor og tidligere speider Espen Schaanning mener at speiderbevegelsens hang til disiplin og offervilje gjorde at mange speidere så det som naturlig å melde seg inn i NS. 8Foto: Tom Henning Bratlie
Speiderbevegelsens militære opphav bidro til at flere speidere havnet i Nasjonal Samling. Det sier professor Espen Schaanning, som forsker på speiderhistorie.

ideer

I over hundre år har de flokket seg rundt leirbål. De har ikledd seg uniform, avsagt speiderløftet og smykket seg med merker. Men hvilket tankegods har speiderne blitt styrt av? Og hvorfor var så mange av lederne i NS-ungdommen tidligere speidere?

Professor Espen Schaanning har sammenliknet organisasjonene Norges Speidergutt-Forbund (NSF) og Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) – og funnet oppsiktsvekkende mange likheter.

– Det mest avgjørende er at begge bevegelsene har et militært opphav. Den militære måten å tenke på, som speiderne innlæres i, gjorde det naturlig å havne i ungdomsfylkingen, med mindre man hadde klare sperrer, sier Schaanning, som er i ferd med å fullføre en bok om den norske speiderbevegelsen.

Fakta

Speiderne og NS:

• Flere tidligere speidere ble ledere i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF) i løpet av krigen.

• Professor Espen Schaanning har sammenliknet de to bevegelsene og funnet flere likheter.

• Schaanning tror at felles verdier og det at speiderbevegelsen aldri tok avstand fra nazismen, gjorde det naturlig for flere å gå over til NSUF.

• I dag er det i overkant av 30.000 speidere i Norge.

» I den opprinnelige artikkelen sto det at «flere ulvunger» havnet i Nasjonal Samling. Det gir et misviende inntrykk av at saken først og fremst gjelder unge speidere. I artikkelen på nettet har vi rettet opp dette ved å omtale dem som «speidere» isteden.

Beredt for NS

Ifølge idéhistorikeren fungerte speiderforbundet til en viss grad som en forskole til Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Påfallende mange i toppledelsen i NSUF var gamle speidere, og det var ikke tilfeldig, mener Schaanning.

– Det ligger en sterk bekjennelse til en bestemt sak i begge bevegelser. Det å være speider eller nasjonalsosialist var en livsform. Man skulle være villig til å ofre seg for fellesskapet – uansett, sier han.

I begge leirer var den militære organiseringen tydelig. Medlemmene ikledde seg uniformer og ble fordelt i «tropper» og «patruljer», og det var et strengt hierarki med «førere» på toppen.

Speiderens militære ideologi stammer fra grunnlegger Lord Baden-Powell. Han ville stramme opp den oppvoksende generasjonen gutter og trakk fram soldaten, med sin disiplin og standhaftighet, som forbilde.

Schaanning sier at både speiderguttforbundet og NS-ungdommen var preget av en sterk offervilje og korpsånd, som han ikke har sett maken til i andre ungdomsorganisasjoner.

– Det var en veldig betoning av disiplin på alle områder, spesielt når det gjaldt å adlyde ordre, sier Schaanning, som selv har vært speider i ti år.

I tillegg fulgte begge bevegelser et førerprinsipp, der én leder satt på mye makt, forteller han.

– Speiderbevegelsen er ellers demokratisk oppbygd med valg av ledere, men når det gjelder selve oppdragelsen, skal patruljefører og troppsfører bestemme og de andre adlyde.

«En speider er lydig»

Lord Baden-Powell arrangerte den første speiderleiren i 1907. Bare to år seinere begynte speiderarbeidet i Norge, og Norges Speidergutt-Forbund ble stiftet i 1911.

Et sentralt dokument i organisasjonen er speiderloven, som alle speidere forplikter seg til å leve etter. I speiderloven av 1939 står det at «En speider er lydig. Også når han får en ordre han ikke liker, utfører han den. Det er disiplin.»

Dette betydde at speiderne også skulle være lojale overfor Nasjonal Samling, ifølge Hans Møller Gasmann, grunnleggeren av Norges Speidergutt-Forbund.

I en leder i bladet Speideren i 1941 kritiserte han flere speidertropper for å ha sunget kongesangen, som da var forbudt. «Enhver må ha den oppfatning han vil av forordningen, det er oss som speidere uvedkommende», skrev han og viste til speiderloven.

Til tross for at speiderbevegelsen insisterte på å være apolitisk, ble NSF tvangsoppløst av Nasjonal Samling i 1941. Bevegelsen selv har vektlagt, blant annet i jubileumsboka «Speiding – glimt fra 75 år», at flere speidere gikk inn i motstandsbevegelsen.

– Jeg betviler ikke at det var mange speidere med i Milorg. Men den fortellingen vi holder oss med, bør kompletteres med en annen fortelling. Gamle speidere flokket også inn i NS’ ungdomsfylking, og du finner skremmende mange likheter mellom ungdomsfylkingen og speiderbevegelsen, sier Schaanning.

– Hva er det med disse likhetene som er problematisk?

– Hvis vi ser på erfaringer fra konsentrasjonsleirene, kan man spørre hvordan vanlige, tyske barnefedre kunne være med på å ta livet av jøder i stor skala. Jeg tror mye av grunnen ligger i en autoritetstro og en villighet til å adlyde ordre. Et oppdragelsesideal som går ut på at den ideale borger skal være som den gode soldat, har betenkelige sider.

Gjennomsyret livet

Schaanning tror at mange tidligere speidere uten videre kunne bli ledere i NS-ungdommen, som også var opptatt av fysisk fostring og friluftsliv, nettopp fordi speiderbevegelsen aldri tok avstand fra nazismen.

– Det gjorde heller ikke idrettsbevegelsen. Men det er særlig betenkelig med speideren, fordi det er en bevegelse som skal gjennomsyre livet ditt så til de grader. Hvis du bare skal spille litt hockey på hjørnet, er det ikke så farlig, men i det øyeblikket du skal jobbe for en sak på heltid, blir det politiske et viktigere anliggende.

– På hvilken måte gjennomsyret speidingen livet?

– Gjennom den veldige korpsånden og disiplinen. Speiderloven sto over alt, og speiderne skulle blant annet bekrefte Speiderløftet hvert år på Sankt Georgsdagen 23. april, sier Schaanning.

Han mener at speiderbevegelsen dessuten var politisk, selv om den holdt seg langt unna partipolitikk.

– Bevegelsen er konservativ og vil beholde status quo. Baden-Powell var veldig imot enhver form for sosialisme som kan undergrave samfunnsforholdene. Men han var også imot liberalismen; fellesskapet skulle komme først, og den enkeltes synspunkter var mindre viktig.

Fortsatt hierarki

Selv om både NSF og NSUF vektla disiplin, lydighet og offervilje, betyr ikke det at speiderbevegelsen er fascistisk, understreker Schaanning.

– Men man bør reflektere over hva man faktisk gjør når man bruker militære midler i barneoppdragelsen. I dag er speiderloven bare kos og gøy, men bevegelsen legger likevel opp til en veldig hierarkisering, som implisitt fremmer en forskjellstenkning.

Personlig har Schaanning både positive og negative erfaringer fra speideren.

– Jeg fikk kjenne de hierarkiske strukturene på kroppen, for det var de tøffe og sterke som ble ledere. Men jeg er sikker på at grunnen til at jeg er i skogen hver eneste dag, er at jeg var speider.

Schaanning vil ikke moralisere over dagens speiderbevegelse, men håper at funnene hans kan fungere som en tankevekker.

– Kanskje det er like greit å dra ut i skogen uten uniform?

mari.vollan@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 16. januar 2015 kl. 12.34
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.