Onsdag 14. januar 2015
KISTE: Tusenvis møtte fram da de fire fransk-jødiske ofrene for terroren i Paris ble begravet i Jerusalem i går. Her ankommer en av kistene Ben Gurion-flyplassen i Tel Aviv.Foto: Kobi Gideon, GPO,Reuters/NTB Scanpix
Det er delte meninger rundt spørsmålet om franske jøder bør flytte til Israel:
Flest franske innvandrere
FLERE: En gruppe franske jøder viser fram sine nye israelske ID-kort i Jerusalem i 2009. Antall franske innvandrere til Israel øker.Foto: AFP/NTB Scanpix
I PARIS: Israels statsminister Benjamin Netanyahu ankommer den jødiske butikken som ble angrepet i Paris.Foto: Reuters/NTB Scanpix
ALIYAH: Antall jøder som flytter fra Frankrike til Israel øker bratt. I Israel mener mange at europeiske jøder bør bli værende i Europa.

FRANKRIKE

– Til alle jøder i Frankrike og i Europa, jeg vil fortelle dere at Israel ikke bare er stedet dere er vendt mot når dere ber, den israelske staten er deres hjem, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tv-sendt tale lørdag.

Frankrike har Europas største jødiske befolkning, over en halv million mennesker. Mange jøder er mer redde for framtida etter terrorangrepet i Paris sist uke.

Fakta

Terroren i Paris:

• Forrige onsdag ble tolv mennesker drept da det franske satiremagasinet Charlie Hebdo ble angrepet av to terrorister.

• Torsdag ble en politikvinne drept. Fredag ble fire mennesker drept i et jødisk supermarked av en annen terrorist.

• Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gått ut og sagt at alle jøder i Frankrike og Europa er velkomne til å flytte til Israel.

Største innvandrergruppe

I fjor var franske jøder den største gruppa som «gjorde aliyah» – immigrerte til Israel. Antallet franske innvandrere har økt dramatisk, fra 1917 i 2012, til 3289 i 2013, ifølge israelske aviser. Nyhetsbyrået AFP anslo i høst at tallet ville nå nesten 6000 i 2014, over én prosent av franske jøder.

Førsteamanuensis Hanne Eggen Røislien ved Forsvarest Ingeniørhøgskole/Cyberforsvaret understreker overfor Klassekampen at det likevel ikke er snakk om store tall, og at det totalt fra Vest-Europa kommer rundt 8–10.000 innvandrere årlig.

– Innvandringen til Israel har sunket fra en topp på 1990-tallet. Det har vært en bølge fra Frankrike de siste årene, men det er også det landet i Europa der man mener at det er tøffest for jøder, sier Røislien.

Hun understreker at Israel også opplever at mange utvandrer, særlig fra unge som ønsker seg høyere utdanning.

– De som reiser er gjerne sekulære folk, som ikke har den religiøst-nasjonalistiske lojaliteten til Israel. Og de drar ikke til Frankrike, men til landene med de beste universitetene, som Tyskland, Storbritannia, USA.

Fallitterklæring

– Jeg anser det som en fallitterklæring for de liberale demokratiene i Europa dersom jødene forlater land som Frankrike, sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn.

– Netanyahu burde heller sagt at nå er det viktig at jødene blir Frankrike, i det som jeg ser som en skjebnetime for Europas liberale demokratier.

Kohn sier at det å flytte til Israel ikke er en diskusjon i det jødiske miljøet i Norge.

– Vi er borgere i landet, jødiske nordmenn, ikke norske jøder. Det er forskjell på de to definisjonene, sier Kohn, som likevel mener at situasjonen i Europa understreker hvor viktig Israel er for jødene.

I israelske aviser går debatten etter Netanyahus utspill. Mange mener at å oppfordre til jødisk emigrasjon fra Europa betyr å kapitulere for antisemittismen. Mange påpeker også at Israel trenger jøder i andre land som kan støtte dem.

«Gjøre Frankrike jødefritt»

«Å oppfordre til jødisk masseemigrasjon ville hjelpe de fanatiske terroristene med å avslutte jobben som ble startet av nazistene og deres Vichy-kollaboratører: å gjøre Frankrike Judenrein (jødefritt)», skriver Chemi Shalev i avisa Ha’aretz, og understreker at Netanyahu tramper i klaveret når han omtaler Frankrike som om det var et land der jøder ikke kan regne med å bli beskyttet av myndighetene.

«Bare se for dere skandalen dersom en fransk politiker etter massakren i Park Hotel i Netanya i 2002 hadde sagt til franske statsborgere i Israel at det var på tide å komme hjem, til sitt trygge og friske fødeland», skriver Shalev.

Røislien sier at formaninger om å bli i Frankrike også kan bli et spørsmål om i hvilken grad et individ skal ta et kollektivt ansvar.

– Israel er jo tuftet på at man skal gi alle jødiske individer en trygghet. Hvis franske jøder skal velge å la være å dra når de føler seg utrygge, kan nok det oppleves som å måtte ofre individuelle interesser til fordel for hele den jødiske gruppa i Europa, sier hun.

Kohn går i rette med bildet av at problemene i Frankrike skyldes konflikt mellom jøder og muslimer.

– Tall viser at 37 prosent av den franske befolkningen har antisemittiske forestillinger, og muslimer utgjør bare 8 prosent i Frankrike, påpeker han, og understreker at antisemittismen må bekjempes ikke fordi man synes synd på jødene, men fordi graden av antisemittisme er et mål på hvor friskt et samfunn er.

– Vil ikke en eventuell økning av innvandringen til Israel fra Europa bety økte konflikter med palestinerne, økt bygging av bosettinger?

– Nei. Å avvikle bosettingene er en politisk beslutning. Det har Israel gjort før, i Gaza, og det kan gjøres igjen. Innvandring vil nok påvirke Israels demografi, men da ved at de som kommer fra Vest-Europa vil komme med demokratiske referanserammer av en annen type enn innvandrerne fra Øst-Europa, sier Kohn.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Tirsdag 23. oktober 2018
DEKKHISTORIE: Amerikanske politikere og EU tror ikke på Saudi-Arabias forklaring om drapet på journalisten Jamal Khashoggi.
Mandag 22. oktober 2018
BEKLAGER: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) beklager at INF-avtalen ryker – og legger skylden på Russland.
Lørdag 20. oktober 2018
KRIGSSPILL: Den største Nato-øvelsen etter den kalde krigen begynner neste uke. 50.000 Nato-soldater skal øve på å komme Norge til unnsetning.
Fredag 19. oktober 2018
RAID: Styrtrike finansfolk har i årevis unndratt milliarder i utbytteskatt i over ti europeiske land. En avhopper kaller opplegget «djevel­maskinen».
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.