Lørdag 10. januar 2015
PRESSET STEMNING: Debattredaktør Hilde Sandvik mener grensene for ytringsfrihet er blitt inn­snevret på grunn av karikaturstriden.
Debattredaktør angriper norske medier for unnlatelsessynd under karikaturstriden i 2005:
– Kunne stanset terror
Angrepet i Paris ville trolig ikke ha skjedd hvis flere medier trykte Muhammed-karikaturene i 2005. Det mener debattredaktør Hilde Sandvik, som får støtte fra pressenestor Per Edgar Kokkvold.

Medier

– I etterkant av karikaturstriden var det mer angsten enn prinsippene som rei norske redaksjoner, sier Hilde Sandvik, debattredaktør i Bergens Tidende.

Hvis flere medier den gangen hadde vært raskt ute med å trykke karikaturene, ville angrepet på Charlie Hebdo kanskje aldri ha funnet sted, mener hun.

Tidligere leder av Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, tenker i samme baner:

– Det er ikke sikkert terrorangrepet i Paris ville ha skjedd hvis flere medier hadde publisert tegningene den gangen, mener Kokkvold, som ledet Presseforbundet da striden om Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten raste som verst i 2006.

Fakta

Karikaturstriden:

• Striden om Muhammed-karikaturer i vestlige medier startet 30. september 2005, da Jyllands-Posten publiserte tolv karikaturer som framstilte profeten Muhammed.

• Redaktøren av den norske kristenavisa Magazinet, Vebjørn Selbekk, ble drapstruet for å ha gjengitt faksimiler av tegningene. Den danske tegneren Kurt Westergaard ble utsatt for drapsforsøk i 2010.

• Avbildning av Muhammed er i strid mot bildeforbudet i Koranen, slik den tolkes i sunniislamsk tradisjon.

• Onsdag ble det franske satiremagasinet Charlie Hebdo utsatt for et terrorangrep, trolig som hevn for magasinets framstilling av Muhammed i karikaturtegninger. Tolv ble drept, deriblant redaktøren Stéphane Charbonnier.

– Unnvikende

Den gangen var det nesten ingen norske aviser eller tv-kanaler som publiserte de tolv satiretegningene av profeten Muhammed som hadde stått på trykk i Jyllands-Posten, og som utløste voldsomme reaksjoner i en rekke muslimske land.

Blant annet ble Norges ambassade i Syria satt i brann, mens en norsk militærbase i Afghanistan ble angrepet av en stor menneskemengde.

Hilde Sandvik mener norske mediers unnvikende holdning til Muhammed-karikaturene kan ha bidratt til å øke risikoen for andre medier som valgte å publisere, som Charlie Hebdo i Paris.

– Det er alltid vanskelig å bedrive kontrafaktisk historieskriving. Hva som ville ha skjedd, kan vi ikke si sikkert. Men det er ingen tvil om at det har vært veldig lett for islamister å peke på enkelte syndebukker. De som har reist seg opp og forsvart ytringsfriheten ved å trykke tegningene, har vært få, noe som var beleilig for norske redaktører, sier Sandvik.

Per Edgar Kokkvold tror også at Charlie Hebdo ville ha vært mindre utsatt som terrormål hvis langt flere medier hadde publisert de omstridte karikaturtegningene.

– Det er selvsagt et hypotetisk spørsmål som er farlig å begi seg inn på. Men jeg tror ganske sikkert at Charlie Hebdo i mindre grad ville ha blitt en skyteskive for terrorister, sier han.

– Men samtidig mener jeg det er feilaktig å publisere dersom det utelukkende skjer av solidaritet eller i regi av en felles aksjon. Den enkelte redaktørs rett til å bestemme hva som skal stå i sitt medium er fundamental, sier Kokkvold.

Ikke overrumpla

Som Klassekampen omtalte i går, har nesten alle de største norske avisene valgt å trykke faksimiler av Muhammed-tegningene fra Charlie Hebdo i forbindelse med sin dekning av onsdagens terrorangrep. I sin begrunnelse for å trykke tegningene oppgir redaktørene at tegningene er viktige for å informere leserne om hva som har utløst massakren som krevde totalt tolvmenneskeliv.

Hilde Sandvik synes det er paradoksalt når enkelte redaktører viser til at de ikke var tilstrekkelig forberedt på de pressetiske utfordringene som dukket opp i kjølvannet av Muhammed-tegningene i 2005, og som også ble gjengitt i den norske kristenavisa Magazinet.

– Det er litt spesielt å hevde at man ble litt overrumpla, tatt i betraktning av at vi hadde vært gjennom flere år med en tilsvarende debatt i forbindelse med Rushdie-affæren, hvor også Norge var sterkt involvert etter drapsforsøket på forlagssjef William Nygaard. Å tenke gjennom denne typen problemstillinger hører med til en sjefredaktørs jobb, sier Sandvik.

Heller ikke hennes egen avis Bergens Tidende går fri fra kritikken om unnfallenhet. I likhet med Aftenposten og Dagbladet publiserte Bergens Tidende faksimiler av tegningene like etter at de var kommet på trykk i Jyllands-Posten i 2005. Men da konflikten eskalerte året etter, valgte avisens daværende ledelse å ligge lavt.

– Bergens Tidende og flere andre redaktører som hadde gjort det samme satt helt stille og tidde om at også de hadde trykket karikaturene. Det var nok ikke det heldigste øyeblikket i norsk pressehistorie, sier Hilde Sandvik.

– Hvordan mener du dette burde ha vært håndtert?

– Man kan jo tenke seg hva som ville skjedd hvis samtlige av de europeiske redaktørforeningene hadde gått inn for en felles publisistisk holdning til disse karikaturtegningene. Det ville vært et felles grep som ville gjort det mye vanskeligere for ekstreme islamister å peke ut mål, slike som Charlie Hebdo, mener Sandvik,

– Men ville ikke slik felles linje vært i strid med redaktørenes frihet til å selv bestemme hva som skal på trykk?

– Jeg sitter selv i styret i redaktørforeningen og ser selvsagt at dette er en problemstilling som måtte ha blitt løst. Enhver redaktør har sitt eget redaktøransvar og plikt til å redigere sitt eget medium. Men det ville ikke vært nødvendig med et overordnet pålegg om å trykke bildene, man kunne fint laget en felles front som ikke kom i konflikt med redaktøransvaret, sier hun.

– Vammel smak

Selv om mange norske medier har trykt faksimiler av karikaturene fra Charlie Hebdo, er det ingen av sjefredaktørene Klassekampen har snakket med som vil trykke bildene i en fellesaksjon i forsvar for ytringsfriheten.

– Det er for seint nå. Hadde en slik aksjon blitt iverksatt for lenge siden, kunne det hatt en virkning. At de velger å trykke først nå, gir meg en vammel smak i munnen. Charlie Hebdo hadde en helt særegen rolle i fransk offentlighet som maktkritisk hoffnarr, det er få som kan skilte med det.

Men Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo, mener det ikke er saklig grunnlag for å hevde at angrepet mot Charlie Hebdo kunne ha blitt avverget hvis flere medier hadde publisert karikaturtegningene i 2005.

– Var det feighet som lå bak vurderingen om ikke å trykke karikaturene i 2005 og 2006?

– Det var snarere snakk om en form for selvsensur. Hver enkelt redaktør gjorde seg opp sin mening basert på det som fantes av tilgjengelige fakta. Det gir ikke mening i ettertid å karakterisere en samlet norsk presse som feig.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.