Onsdag 24. desember 2014
Prisvinnerne: Frida Ånnevik og Ulrik Imtiaz Rolfsen.
Vant årets neshorn
Begrunnelse

Ulrik Imtiaz Rolfsen

Klassekampens kulturpris, Neshornet, går i år til Ulrik Imtiaz Rolfsen (f. 1972) for hans brennende engasjement for at alle mennesker skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kulturbakgrunn, og for hans kunstneriske bidrag til norsk filmbransje. Rolfsen har laget flere filmer der handlingen er lagt til norsk-pakistanske miljøer, som actionfilmen «Izzat» (2005) og thrillerserien «Taxi» (2011). I filmdramaet «Haram» (2014) og tv-dokumentaren «Frivillig tvang» (2014) setter han søkelyset på æreskodeks og tradisjonen med henteekteskap.

Rolfsen inngår her i en stor filmtradisjon, med størrelser som amerikanske Francis Ford Coppola, Martin Scorsese, Spike Lee og svenske Josef Fares, som har skildret tilsvarende kulturbrytninger i det amerikanske og svenske samfunnet. Ulrik Imtiaz Rolfsen har gitt oss åpenhjertige beretninger om kulturtradisjoner i innvandrermiljøer som begrenser individenes ufoldelsesmuligheter og setter grenser for en vellykket integrering i det norske samfunnet. Men fortellingene er gjort med kjærlighet til miljøene og menneskene, med en sterk tro på at det gode til slutt kan seire.

Rolfsen har fått kritikk for å generalisere sider ved innvandrerkulturen. Men hans skildringer gir enkeltpersoner som lever under uholdbare forhold mot til å bryte ut og kjempe for det de tror på. Ved å peke på enkelte uheldige kulturmønstre har han også skapt et rom for åpen debatt, både innad i innvandrermiljøene og i hele det norske samfunnet. Ulrik Imtiaz Rolfsen er en modig og viktig stemme i den norske samfunnsdebatten. Han bidrar til den store samtalen om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvor vi skal, både som fellesskap, som mennesker med ulik kulturbakgrunn og som individer. Takk, Ulrik, og stå på!

Frida Ånnevik

Klassekampens kulturpris, Neshornet, går i år til Frida Ånnevik (f. 1984) for hennes originale kunstneriske bidrag til norsk musikkliv og allsidige engasjement for norsk kulturtradisjon og -bransje. Ånnevik debuterte med albumet «Synlige hjerteslag» i 2010 og kom i fjor med albumet «Ville ord». Samme år fikk hun Spellemannprisen som tekstforfatter. I år er hun aktuell med plata «Skogenes sang» med trioen In The Country, som er viet Hans Børlis diktning.

Frida Ånnevik har stått sentralt i markeringen av årets Alf Prøysen-jubileum, blant annet med prosjektet og plata «Lyden av Prøysen». Ånnevik er opptatt av å opprettholde en levende norsk musikkbransje som gjør det mulig for musikere å leve og skape.

Hun har også engasjert seg i debatten om kvinners representasjon i norsk musikkbransje. Hun har selv uttalt at det å snakke om kjønn i musikkbransjen er som å gå barbeint i et minefelt, ikke minst fordi det berører det innerste i all kunstnerisk virksomhet og det spørsmålet man oftest stiller seg selv: Er det godt nok? Og i Frida Ånneviks tilfelle, er det bare å si: Det er det! Basert på eksisterende sangtradisjoner har Ånnevik skapt et særegent og utvidet musikalsk og kunstnerisk uttrykk. Hennes tekster, i spennet mellom den lokale hedmarksdialekten og skriftlig bokmål, er fantastiske i all sin jordnære storslåtthet.

Uansett hva Ånnevik selv måtte si om «klædd i bringa» og at hedmarksdialekten ikke er dimensjonert for store anledninger, så argumenterer hun strålende for at det nettopp er det varme og menneskenære som skaper stor kunst. Og alt ikledd den samme unike, hese stemmen og den samme fintfølende uttrykksfullheten. Det er synlige hjerteslag, Frida. Hold ut!

Neshornjuryen ved Karin Haugen, Haakon ­Flemmen, Mari Skurdal og Bjørgulv ­Braanen

Artist Frida Ånnevik og filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen er tildelt Neshornet, Klasse­kampens kulturpris, for 2014.

KULTURPRIS

Neshornet utdeles av Klassekampen hvert år til en eller flere som har gjort en spesiell innsats i norsk kulturliv.

– For oss representerer neshornet standhaftighet og urokkelighet, egenskaper som vi setter pris på. Samtidig har neshornet en lei tendens til å stange ned alle hindringer på sin vei. Den har god luktesans, men ikke all verdens hørsel, og et fryktelig dårlig syn. Da er det greiest å knuse først og sjekke etterpå, utdypet redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen under utdelingen.

Frida Ånnevik fikk prisen for sitt «originale bidrag til norsk musikkliv» og sitt engasjement for norsk kulturtradisjon og en levedyktig musikkbransje. Vokalisten, musikeren, komponisten og tekstforfatteren har to kritikerroste soloplater bak seg og vant Spellemann for beste tekstforfatter for albumet «Ville ord». Hun er aktuell med albumet «Skogenes sang» sammen med jazztrioen In the Country, som er viet Hans Børlis diktning.

– Jeg føler at jeg kanskje har knust litt først og sjekka etterpå i år, så kanskje det med neshornet ikke er så fjernt. Men i år har det vært en god strategi, så får vi se for 2015. Tusen, tusen hjertelig takk, sa Frida Ånnevik.

Årets andre Neshornpris gikk til filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen for hans engasjement for menneskerettigheter og kunstneriske bidrag til norsk filmbransje.

– Jeg har vokst opp med Klassekampen. Jeg har både fått ris, ros og juling i Klassekampen. Så dette betyr veldig mye, jeg føler at denne prisen er litt fra mine egne, sa en rørt Rolfsen.

Regissøren problematiserer trekk ved det norsk-pakistanske miljøet i flere av sine filmer, som i «Izzat» fra 2005 og «Haram» fra 2014.

– For meg har det alltid vært en slags ironi at jeg til tider har opplevd at venstresida støtter en gjeng som er imot kvinners rettigheter, individets rettigheter, og fellesskapet, fordi de er en minoritet. Men jeg har tro på at vi skal greie å ta den vriene integreringsdebatten. Vi kan være for alle mennesker og for menneskerettigheter samtidig, sa Rolfsen.

mathildea@klassekampen.no

Fakta

Neshornprisen:

• Klassekampens kulturpris, første gang utdelt i 2003.

• Består av et diplom og et neshorn utformet av keramiker Finn Hald (1929–2010).

• Tidligere prisvinnere er: Per Petterson (2003), Hanne Ørstavik (2004), Karin Sveen og Ottar Brox (2005), Ebba Wergeland og Dag Seierstad (2006), Cecilie Enger og Jan Erik Vold (2007), Åsa Linderborg og Kåre Lunden (2008), Edvard Hoem (2009), Christine Koht og Geir Berdahl (2010), Karl Ove Knausgård og Solveig Aareskjold (2011), Vigdis Hjorth og Håkon Bleken (2012), Vanessa Baird og Rune Slagstad (2013).

Artikkelen er oppdatert: 23. januar 2015 kl. 13.41
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.
Tirsdag 6. november 2018
Joshua French kan tjene flere millioner kroner på sin foredragsturné landet rundt. Flere kulturhus har hatt kvaler med å gi den drapsdømte nordmannen en talerstol.
Mandag 5. november 2018
Mats Grorud har laga animasjonsfilm om å leva 70 år i flyktningleir.
Lørdag 3. november 2018
Joshua French kan tjene fire millioner kroner på foredragsturneen sin. – Han er helt i toppklassen nå, sier markeds­føringsekspert.
Fredag 2. november 2018
Nikolaj Frobenius mener filmen «Mordene i Kongo» unnlater å plassere Moland og French politisk. De sto på ytre høyrefløy, hevder han.
Torsdag 1. november 2018
Flere norske forlag sier de har rutiner for å undersøke om forfatterne benytter seg av levende modeller. – Dette er et ansvar forlagene tar selv, sier Richard Aarø i Tiden.