Fredag 19. desember 2014
FARLIGERE: Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering, frykter at det blir farligere for minoritetsungdommen å bli stanset på gata når politiet bærer våpen. Foto: Linda Bournane Engelberth
Et nytt innvandreropprop advarer mot konsekvensene av bevæpnet politi i Norge:
Stanses støtt av politiet
UTRYGT: Minoritetsungdom stanses gang på gang av politiet uten grunn. Nå frykter innvandrermiljøer at bevæpningen av politiet gjør gatene mer utrygge.

POLITI

– Vi blir stoppet av politiet overalt i byen, helt uten grunn, sier Bilal (18).

Klassekampen møter de tre kameratene Bilal, Mohamed og Abdirahim på Grønland i Oslo. De har alle historier om hvordan politiet har stanset dem for tilfeldige undersøkelser på gata – tilsynelatende uten annen grunn enn at de norskfødte guttene har minoritetsbakgrunn.

– Det har nesten blitt en del av hverdagen min, og det føles urettferdig, sier Abdirahim (18).

Fakta

Bevæpnet politi:

• Regjeringen sa onsdag ja til videre bevæpning av politiet.

• Tillatelsen, som opprinnelig ble gitt for fire uker, er nå forlenget til 15. februar 2015.

• Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har sammen med flere minoritetsorganisasjoner sendt et bekymringsbrev til justisministeren.

• De frykter at ungdommer med minoritetsbakgrunn blir utsatt for flere ubehagelige og unødvendige situasjoner av bevæpnet politi.

– Fører til radikalisering

Denne uka vedtok justisminister Anders Anundsen å forlenge den midlertidige bevæpningen av norsk politi fram til 15. februar neste år.

Bevæpningen har fått en rekke minoritetsorganisasjoner til å gå sammen om et bekymringsbrev til justisministeren. De frykter at ungdom som Bilal, Mohamed og Abdirahim nå vil bli utsatt for en rekke ubehagelige situasjoner med et bevæpnet politi.

– Det er plagsomt å bli stanset på gata av politiet gang på gang, og det blir både farligere og mer ubehagelig ved at politifolkene er bevæpnet, sier Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

Han beskriver opplevelsene fra de tre ungdommene som eksempler på såkalt «racial profiling» – at politiet plukker ut personer til undersøkelser utelukkende basert på deres utseende.

– Jeg har opplevd dette selv, men det er først og fremst våre ungdom som rammes. De opplever unødvendig kontroll som trakasserende, og det kan igjen bidra til både fremmedgjøring og radikalisering.

Frykter konflikt

Brevet til justisministeren er underskrevet av ti minoritetsorganisasjoner. De Leon kaller det «et rop om hjelp».

– Vi må bygge opp tilliten mellom politiet og minoritetsgrupper, sier han.

– Hvorfor er dere bekymret over den midlertidige bevæpningen av politiet?

– Når minoritetsungdom utsettes for ubehagelige situasjoner gjentatte ganger, så skaper politiet grobunn for konflikt. Vi er bekymret for hvilke situasjoner som kan oppstå når de møter et bevæpnet politi.

Bilal, Mohamed og Abdirahim mener forholdet mellom politiet og minoritetsungdom har forverret seg i det siste. De trekker fram den mye omtalte ransbølgen fra i fjor sommer som en forklaring.

– Det har vært en merkbar forskjell. Nå blir jeg stoppet nesten hele tida, sier Mohamed.

– Får dere en begrunnelse når politiet stanser dere?

– Vi skjønner jo hva som er grunnen, men politiet går alltid rundt grøten hvis jeg spør om hvorfor akkurat jeg ble stoppet i en kontroll, sier Abdirahim.

Viser til terrortrussel

Politidirektoratet har ikke ønsket å stille til et intervju om denne saken. De har i stedet sendt en skriftlig uttalelse på e-post, signert avdelingsdirektør Kaare Songstad.

«Vår oppgave er å ta vare på alle, uavhengig av hudfarge, religion, etnisitet, kjønn og politisk ståsted. Ingen ansatte i politiet skal tiltale noen med ord som kan oppfattes stigmatiserende. Respekten for menneskers egenverd og rettigheter skal ligge til grunn for politiets tjenesteutøvelse», skriver Songstad.

Han viser til trusselvurderingen fra PST som begrunnelse for bevæpningen av politiet.

«Politidirektoratet vurderer denne trusselen som så alvorlig at de ikke anser den ordinære bevæpningspraksisen som tilstrekkelig», heter det i e-posten.

siment@klassekampen.no

kristineh@klassekampen.no

Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.
Tirsdag 9. juli 2019
VARSLER: Ap ­bekrefter at det i 2019 har kommet nye varsler om seksuell trakassering, men nekter å oppgi antallet. Også Rødt, Sp, MDG, Frp og KrF har fått ulike typer varsler i år.
Mandag 8. juli 2019
SER TIL VENSTRE: MDG kaller seg blokkuavhengig, men er negative til høyresamarbeid i de fem største byene etter valget.