Fredag 19. desember 2014
FARLIGERE: Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering, frykter at det blir farligere for minoritetsungdommen å bli stanset på gata når politiet bærer våpen. Foto: Linda Bournane Engelberth
Et nytt innvandreropprop advarer mot konsekvensene av bevæpnet politi i Norge:
Stanses støtt av politiet
UTRYGT: Minoritetsungdom stanses gang på gang av politiet uten grunn. Nå frykter innvandrermiljøer at bevæpningen av politiet gjør gatene mer utrygge.

POLITI

– Vi blir stoppet av politiet overalt i byen, helt uten grunn, sier Bilal (18).

Klassekampen møter de tre kameratene Bilal, Mohamed og Abdirahim på Grønland i Oslo. De har alle historier om hvordan politiet har stanset dem for tilfeldige undersøkelser på gata – tilsynelatende uten annen grunn enn at de norskfødte guttene har minoritetsbakgrunn.

– Det har nesten blitt en del av hverdagen min, og det føles urettferdig, sier Abdirahim (18).

Fakta

Bevæpnet politi:

• Regjeringen sa onsdag ja til videre bevæpning av politiet.

• Tillatelsen, som opprinnelig ble gitt for fire uker, er nå forlenget til 15. februar 2015.

• Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har sammen med flere minoritetsorganisasjoner sendt et bekymringsbrev til justisministeren.

• De frykter at ungdommer med minoritetsbakgrunn blir utsatt for flere ubehagelige og unødvendige situasjoner av bevæpnet politi.

– Fører til radikalisering

Denne uka vedtok justisminister Anders Anundsen å forlenge den midlertidige bevæpningen av norsk politi fram til 15. februar neste år.

Bevæpningen har fått en rekke minoritetsorganisasjoner til å gå sammen om et bekymringsbrev til justisministeren. De frykter at ungdom som Bilal, Mohamed og Abdirahim nå vil bli utsatt for en rekke ubehagelige situasjoner med et bevæpnet politi.

– Det er plagsomt å bli stanset på gata av politiet gang på gang, og det blir både farligere og mer ubehagelig ved at politifolkene er bevæpnet, sier Akhenaton de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

Han beskriver opplevelsene fra de tre ungdommene som eksempler på såkalt «racial profiling» – at politiet plukker ut personer til undersøkelser utelukkende basert på deres utseende.

– Jeg har opplevd dette selv, men det er først og fremst våre ungdom som rammes. De opplever unødvendig kontroll som trakasserende, og det kan igjen bidra til både fremmedgjøring og radikalisering.

Frykter konflikt

Brevet til justisministeren er underskrevet av ti minoritetsorganisasjoner. De Leon kaller det «et rop om hjelp».

– Vi må bygge opp tilliten mellom politiet og minoritetsgrupper, sier han.

– Hvorfor er dere bekymret over den midlertidige bevæpningen av politiet?

– Når minoritetsungdom utsettes for ubehagelige situasjoner gjentatte ganger, så skaper politiet grobunn for konflikt. Vi er bekymret for hvilke situasjoner som kan oppstå når de møter et bevæpnet politi.

Bilal, Mohamed og Abdirahim mener forholdet mellom politiet og minoritetsungdom har forverret seg i det siste. De trekker fram den mye omtalte ransbølgen fra i fjor sommer som en forklaring.

– Det har vært en merkbar forskjell. Nå blir jeg stoppet nesten hele tida, sier Mohamed.

– Får dere en begrunnelse når politiet stanser dere?

– Vi skjønner jo hva som er grunnen, men politiet går alltid rundt grøten hvis jeg spør om hvorfor akkurat jeg ble stoppet i en kontroll, sier Abdirahim.

Viser til terrortrussel

Politidirektoratet har ikke ønsket å stille til et intervju om denne saken. De har i stedet sendt en skriftlig uttalelse på e-post, signert avdelingsdirektør Kaare Songstad.

«Vår oppgave er å ta vare på alle, uavhengig av hudfarge, religion, etnisitet, kjønn og politisk ståsted. Ingen ansatte i politiet skal tiltale noen med ord som kan oppfattes stigmatiserende. Respekten for menneskers egenverd og rettigheter skal ligge til grunn for politiets tjenesteutøvelse», skriver Songstad.

Han viser til trusselvurderingen fra PST som begrunnelse for bevæpningen av politiet.

«Politidirektoratet vurderer denne trusselen som så alvorlig at de ikke anser den ordinære bevæpningspraksisen som tilstrekkelig», heter det i e-posten.

siment@klassekampen.no

kristineh@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.