Torsdag 18. desember 2014
MEKTIGE: USAs og EUs sjefforhandlere Dan Mullaney (t.v.) og Ignacio Garcia-Bercero skal spikre den omstridte frihandelsavtalen TTIP. Foto: Emmanuel Dunand, AFP/SCANPIX
USA melder om «god glid» i frihandelsforhandlinger med EU, ifølge ferskt UD-referat:
Håper på svensk drahjelp
Undersak

Obamas drøm

USAs Barack Obama drømmer om at gigantiske frihandelsavtaler skal stå igjen som arven hans innen han takker av etter åtte år som president i 2017.

Ved siden av TTIP med EU, er USA også godt i gang med å snekre sammen en omfattende frihandelsavtale med elleve andre land i asia- og stillehavsregionen; Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore og Vietnam.

Denne avtalen, Trans-Pacific Partnership (TPP), blir av kritikere kalt «Nafta på steroider». Nafta er frihandelsavtalen USA fikk med Mexico og Canada i 1994 og som har kostet amerikanerne over en million arbeidsplasser.

Ifølge referatet fra møter mellom den norske UD-delegasjonen i Washington og USAs TTIP-forhandlere, vil TPP, sammen med TTIP, «kunne bli en viktig del av Obamas ettermæle».

«At 2015 blir et viktig år for TTIP-prosessen er hevet over tvil», heter det i UD-referatet.

Men på grunn av motstanden TTIP nå møter fra både befolkninger og politikere, er det ifølge Financial Times lite trolig at partene når målet om å realisere TTIP i løpet av året som kommer. Skeptikere avisa har snakket med tviler også på om TTIP vil ferdigstilles i løpet av Obamas presidentperiode.

«GOD GLID»: USA håper «nytt blod» i EU skal sørge for at frihandelsavtalen TTIP vinner fram i 2015. Ifølge et UD-referat satser amerikanerne på at EUs Cecilia Malmström skal hjelpe dem å overvinne motstanden i Europa.

TTIP

Frihandelsavtalen mellom EU og USA, med det kronglete navnet Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), har møtt kraftig motstand fra både europeiske politikere, organisasjoner og fagforeninger.

Men ifølge et referat fra et møte i Washington i november mellom Utenriksdepartmentets ekspedisjonssjef Petter Ølberg og representanter fra United States Trade Representative (USTR), er de amerikanske TTIP-entusiastene i tilsynelatende liten grad bekymret over motstanden.

Ifølge referatet, som Klassekampen har fått innsyn i, er amerikanerne «ikke enig i rapporter om at TTIP-prosessen hadde slitt i motbakke». USTRs David Weiner, som er amerikanernes nest øverste ansvarlige i TTIP-forhandlingene, mener tvert imot at frihandelsavtalen fremdeles har «god glid» og at forhandlingene vil «få ny drivkraft av skiftet i EU-kommisjonen».

«Vi har holdt god fart gjennom 2014, men nytt blod på EU-siden vil bli godt», sier Weiner ifølge referatet.

Fakta

TTIP:

• I atten måneder har USA og EU forhandlet om frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• TTIP skal redusere handelsreguleringer og gi næringslivet friere spillerom og flere rettigheter.

• Kritikere kaller TTIP «et angrep på europeiske og amerikanske samfunn fra transnasjonale selskaper».

• Opprinnelig skulle forhandlingene avsluttes innen utgangen av 2014, men nå sikter partene mot en løsning i 2015 i stedet.

Glad for kommissærbytte

TTIP vil blant annet overføre avgjørende politisk makt til store selskaper, og EU innrømmet i november at stor organisert motstand mot TTIP fra frivillige organisasjoner og fagforeninger har stukket store kjepper i hjulene for frihandelsavtalen.

Ikke minst ble kritikken tydelig da EUs tidligere handelskommissær Karel De Gucht tidligere i år valgte å åpne for såkalt offentlig konsultasjon angående TTIP. Resultatet skal ifølge Reuters ha vært at over 95 prosent av de 150.000 bidragene kom fra organisasjoner som er kritiske til avtalen.

Ifølge UD-referatet er amerikanerne godt fornøyde med at De Gucht, som «hadde tapt innflytelse allerede i sommer», nå er byttet ut med svenske Cecilia Malmström.

Da EU-kommisjonens nye president Jean-Claude Juncker i november fikk med seg et helt nytt lag av kommissærer, overtok Malmström, som i Sverige representerer det liberalistiske Folkpartiet, ansvaret for TTIP-forhandlingene på EUs side.

Ifølge møtereferatet «ser amerikanerne fram til å samarbeide med EUs nye handelskommissær».

«Cecilia Malmström har et godt rykte i USTR, hun er ikke ekspert på handel, men hun har et godt renommé etter flere år i Europapolitikken», heter det i referatet.

Motstand i EU-land

Kritikken som hamret mot TTIP i De Gucht sin offentlige konsultasjon var i særlig grad rettet mot en den delen av TTIP som handler om en såkalt investor-stat tvisteløsning (ISDS). En slik tvisteløsning gir selskaper mulighet til å saksøke nasjonalstater for tiltak og reguleringer som selskapene hevder at de taper penger på. Slike søksmåle skal behandles av et overnasjonalt dommertribunal som opererer under stor grad av hemmelighet.

TTIP-kritikere frykter blant annet at en innføring av ISDS vil sørge for at stater ikke innfører viktige tiltak, som miljøreguleringer, i frykt for å bli trukket inn i svært kostbare søksmål av selskaper.

På tross av sin entusiasme for Malmström, sa Wiener ifølge referatet at det var «urovekkende» at handelskommissæren hadde vært på defensiven angående ISDS i en høring i EU-parlamentet og stilt spørsmål om hvorvidt ISDS vil bli en del av den endelige avtalen.

I dag gjør imidlertid Malmström det hun kan for å overbevise skeptiske europeere. TTIP har møtt stor motstand blant en rekke politikere i store europeiske land, som Tyskland og Frankrike. Malmström har de siste dagene vært i Paris for å framsnakke TTIP til franskmenn som mener avtalen favoriserer USA og som ikke liker mangelen på innsynsmuligheter i forhandlingene.

ISDS er også blant de store ankepunktene for Frankrike.

Den samme bekymringen angående tvisteløsningsordningen finnes i Tyskland, der den sosialdemokratiske finansministeren Sigmar Gabriel har gått inn for at ISDS må fjernes fra avtalen.

«At investor-stat tvisteløsning har blitt et kontroversielt tema i TTIP-prosessen» har ifølge UD-referatet «overrasket i USA».

På amerikansk side er det også debatt om ISDS, men «motstanderne kunne man stort sett finne hos NGOer, som i utgangspunktet var skeptiske til frihandelsavtaler».

Ifølge amerikanerne «vil uenighet om ISDS ikke være en ‘deal breaker’, men uten ISDS vil ikke TTIP bli en ‘høystandardavtale’».

En god avtale for amerikansk landbruk vil derimot «være helt avgjørende for at Kongressen skal godkjenne TTIP-avtalen», heter det i referatet.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.