Fredag 12. desember 2014
KULTURKRASJ: – I EU blir kultur sett på som noe som trenger beskyttelse, mens i USA blir det sett på som et hvilket som helst produkt, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland.
• Nasjonal film kan bli «konkurransevridende» • Lobbypress fra amerikanske gigantselskaper
Frihandel truer kulturen
Undersak

UD: – Vil ikke endre kulturpolitikken

Statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund (Frp) mener frykten for europeisk og norsk kulturliv er ubegrunnet.

– Vi har hittil ikke mottatt noen krav når det gjelder norske kulturelle forhold, og har ikke noen ambisjoner om å gå med på en løsning som krever endringer i Norges praksis. Tisa-avtalen handler først og fremst om at man ikke skal diskriminere nasjonale og utenlandske aktører, sier Høglund.

– Vil ikke det gå ut over nasjonale satsinger?

– Det er vanskelig å svare hypotetisk på ting som vi ikke i dag kjenner. Men det politiske utgangspunktet vårt er at vi ikke ønsker å endre på vår praksis. Om det blir satt under press, blir veldig mye spekulasjon, så det må vi komme tilbake til seinere. Vi er ikke på et slikt detaljnivå i forhandlingene.

– Når blir resultatene av forhandlingene åpent for offentligheten?

– Vi har offentliggjort våre åpningstilbud i forhandlingene og vil tilstrebe så stor offentlighet som mulig. Jeg sitter ikke med en oversikt over alle krav som er kommet fra andre land i forhandlingene.

Leder i Attac Norge Petter Slaatrem Titland sier at det er usikkert om Norge klarer å beskytte alt regjeringen vil i forhandlinger med EU, USA og 22 andre land.

– For at Norge skal få markedsadgang der vi ønsker det, må vi gi noe den andre veien. Spørsmålet er om Norge vil velge å beskytte kulturpolitikken eller om man vil gi bort noe for å få andre ting. Det er bekymringsverdig at regjeringen ikke kan garantere at de vil beskytte kulturpolitikken.

Tarja Cronberg
Europas kulturorganisasjoner frykter at nye frihandelsavtaler skal rive vekk økonomisk støtte og vern av nasjonalt kulturliv.

Kultur

De hemmelige forhandlingene om to nye og omfattende globale handelsavtaler kan få store konsekvenser for europeisk – og norsk – kulturliv.

– I verste fall vil all statlig støtte utfordres, fordi den blir sett på som handelsvridende, sier leder i Attac Norge, Petter Slaatrem Titland.

Avtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) vil «harmonisere» EUs og USAs lover, slik at lovene med minst handelsreguleringer og statsstøtte blir gjeldende begge steder.

Parallelt med TTIP forhandles det om en liknende avtale for tjenester, Trade in Services Agreement (Tisa), hvor også Norge og 22 andre land er med.

Tidenes største handelsavtaler griper inn på områder som går langt utover det man vanligvis forbinder med slike avtaler. Ingen handelshindringer er hellige, heller ikke på områder som historisk har vært avhengige av offentlig subsidiering i europeiske land. Som kulturen.

Fakta

TTIP og TISA:

• EU og USA forhandler om verdens største frihandelsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• Trade in Services Agreement (Tisa) er tilsvarende forhandlinger om tjenester, som Norge er med på.

• Målet er å redusere all markedsregulering, noe som kan gi Hollywood store fortrinn overfor den i dag statsstøttede europeiske filmbransjen.

• Selskaper som Walt Disney Company, 21st Century Fox og Google presser på for at avtalen også skal omfatte kultur.

• Torsdag kommende uke har Fagforbundet heldagsseminar om Tisa-avtalen i Oslo.

Kultur som vare

– Det er veldig forskjellige holdninger til kultur i EU og USA. I EU blir det sett på som noe som trenger beskyttelse, mens i USA blir det sett på som et hvilket som helst produkt. Man kan se for seg hvem som sitter på den andre sida av bordet, for eksempel Amazon som vil ha enklere tilgang til europeiske markeder, sier Attac-lederen.

Attac er blant organisasjonene som jobber aktivt mot avtalene, som den mener de er en trussel mot demokratiet fordi de vil gi store, multinasjonale selskaper rett til å overstyre nasjonal politikk og rettssystemer.

Store selskaper er dypt involvert i de lukkede forhandlingene. Det er ikke folkevalgte politikere.

– Det meste av kultur trenger subsidier for å overleve, alt fra festivaler til filmproduksjon. Krav om lokalt innhold og skattelettelser for nasjonal produksjon er ting som øyeblikkelig kan bli rammet, hvis EU ikke får alle sine ønsker innfridd, sier Titland.

Krever unntak

Etter press fra Frankrike har EU gått inn i TTIP-forhandlingene med et krav om å utelate kulturen fra liberaliseringskappløpet. Men fordi det ikke er enighet om en klar definisjon av «kultur», er det knyttet usikkerhet til hva som blir omfattet.

Selv om EU har gått inn i forhandlingene med fanen hevet for kulturen, er det ingen garanti for utfallet. EU har tidligere stått ganske alene om å ville beskytte kulturen i forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Jeg er redd for at det kommer til å være for seint å ekskludere sektorer på dette tidspunktet i forhandlingene. Kultursektoren kan fort ende blant dem som ikke blir ekskludert, sier Tarja Cronberg, politiker for De grønne i Finland.

Cronberg, som har vært Finlands arbeidsminister og medlem i EU-parlamentet, er en av mange europeiske politikere som jobber for å helt utelate kulturen fra forhandlingene. Frykten er at amerikanske filmer og kulturprodukter skal oversvømme Europa – og at grunnlaget for levedyktig nasjonalt kulturliv skal bli revet bort.

– Kulturen og språket er så nært knyttet til vår identitet; kulturelt mangfold må beskyttes. Det kan ikke sammenliknes med andre varer og tjenester. Jeg oppfordrer alle kulturorganisasjoner i Europa til å komme på banen og følge nøye med. Kulturmarkedet i europeiske land er truet. De må ta standpunkt nå, sier Cronberg.

Handelsvridende drama

Ett eksempel på hvilke konsekvenser handelsavtaler kan få for kulturlivet er Australia, som nå er blitt tvunget til å vrake nye innspillinger av den populære tv-serien «Offspring» på grunn av en handelsavtale med USA. Etter en tvistesak med amerikanske selskaper måtte satsingen på nasjonalt fjernsyn vike, fordi amerikanerne mente den var konkurransevridende. Fordi ingen stat har råd til å subsidiere utlendinger på samme grunnlag som sine egne innbyggere, blir resultatet at subsidiene forsvinner.

USA fikk kulturen inn i Gats-avtalen, en WTO-avtale om tjenester fra 1995, men EU har helt til nå kunnet be om unntak. TTIP og Tisa tar sikte på å gå lenger enn Gats og andre avtaler.

Pedro Almodóvar, Michael Haneke og Aki Kaurismäki er blant en rekke berømte, europeiske regissører som har stilt seg bak initiativet om kulturelt unntak.

President i EU-kommisjonen José Manuel Barroso har på sin side jobbet hardt for å fjerne unntaket. Med seg har han tunge lobbyister som The Walt Disney Company, eBay, 21st Century Fox og Google.

Selv om kulturen skulle bli unntatt når TTIP og Tisa blir signert, legger begge avtalene opp til at liberaliseringsprosessen fortsetter etter det.

To klausuler kommer til å påvirke all nasjonal politikk i framtida: Reguleringene skal fryses på samme punkt som når avtalen signeres, og det er ikke lov å gå tilbake på en liberalisering seinere.

Det betyr at dersom dagens norske regjering åpner for en liberalisering, vil det ikke være mulig for en seinere regjering å gjøre om på det.

mathildea@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.