Onsdag 10. desember 2014
DÅRLIG SELSKAP: Vestlige ledere som Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown hyller Malala Yousafzai. Foto: ANDY BUCHANAN, AFP/SCANPIX
Norges Fredsråd reagerer på at krigerske ledere soler seg i glansen av Malala:
Mener Malala blir utnyttet
TØFF: Da Malala besøkte Barack Obama i 2013 kritiserte hun USAs dronekrig i Pakistan. Foto: Pete SOUZA/THE WHITE HOUSE/AFP
VINNERE: Malala Yousafzai mottar fredsprisen med Kailash Satyarthi (t.v.) i dag. Foto: Suzanne Plunkett, REUTERS/SCANPIX
KLAM KLEM: Når Barack Obama og Jens Stoltenberg trykker Malala Yousafzai til sitt bryst, underslår de at deres krigspolitikk har styrket Malalas fiender, mener Hedda Langemyr.

– Nobelpris-medaljens bakside er at vestlige ledere potensielt kan ta modige Malala til inntekt for Vestens feilslåtte krig mot terror, sier Hedda Langemyr fra Norges Fredsråd til Klassekampen.

I dag arrangerer hun det store fakkeltoget i Oslo til ære for fredsprisvinnerne Malala You­safzai fra Pakistan og indiske Kai­lash Satyarthi. 17-årige Malala, som ble skutt i hodet av Taliban i 2012, har blitt et internasjonalt symbol på kamp mot ekstremisme og for barns rettigheter, ikke minst jenters rett til utdanning.

Samtidig har vestlige ledere som USAs president Barack Obama, Nato-sjef Jens Stoltenberg og de tidligere britiske statsministrene Tony Blair og Gordon Brown trykket Malala til sitt bryst for å vise hvilken side de står på i kampen mot ekstremisme.

– Men slike vestlige ledere har selv bidratt til forsterkningen og radikaliseringen av islamistisk ekstremisme. Det gjør det mulig å stille spørsmål ved om enkelte vestlige ledere egentlig spiller på lag med Malala eller ikke, sier Langemyr.

Fakta

Nobels fredspris 2014:

• Årets fredsprisvinnere er indiske Kailash Satyarthi, mangeårig aktivist for barns rettigheter, og den pakistanske aktivisten Malala Yousafzai.

• Malala (17) er den yngste fredsprisvinneren noensinne. Hun har i en årrekke kjempet for jenters rett til utdanning.

• Malala kommer fra Swat-dalen i Pakistan. Der ble hun skutt i hodet av Taliban-krigere i 2012.

• Satyarthis organisasjon Bachpan Bachao Andolan har befridd over 77.000 barn fra slavearbeid og skaffet dem utdanning.

– Hyklersk

«Malala Yousafzai har inspirert folk over hele verden med sin lidenskap og besluttsomhet på å sikre at jenter alle steder kan få en utdanning.»

«Malala er en modig og fantastisk ung kvinne som har vist (…) verden det gode som kan komme når du står opp for dine prinsipper.»

Hyllesten av Malala kommer fra henholdsvis Barack Obama og Gordon Brown.

– Slik hyllest kan oppleves hyklersk når den kommer fra vestlige ledere som har spilt sentrale roller i en krigføring som ikke nevneverdig har hjulpet situasjonen for barn, jenter, eller utdanning. De kan ta henne til inntekt for det «vi alle kjemper for». Men vi kjemper ikke alltid for det samme, og i hvert fall ikke med de samme virkemidlene.

– Hva mener du?

– Vestens krig mot terror har vært mislykket. Det vi har sett i Afghanistan, Irak og Libya vitner om at de virkemidlene man bruker mot ekstremisme ikke fungerer. Situasjonen med IS i dag blir bare nok et og enda grovere eksempel på dette, sier Langemyr.

– Det store spørsmålet er om Malala på sikt kan virke brubyggende, eller om hun vil miste så mye kredibilitet og legitimitet i egne kretser at hun blir mer et redskap for vestlige lands kamper.

Rettferdiggjør krig

Malala har fått mye kritikk i hjemlandet for sin omgang med vestlige ledere. Langemyr mener hun «lett kan oppfattes som en vestlig nikkedokke», når hun omfavnes av folk som Obama og Brown.

– Det bidrar både til å delegitimere hennes posisjon i hjemlandet og til å øke avstanden mellom henne og den kampen hun utkjemper på bakken i Pakistan. Hun har nå blitt løftet ut av konteksten hun var i, og blitt mer et symbol, enn ei jente i gata, sier hun.

Langemyr sier at det ikke er noen ukjent strategi å rettferdiggjøre egne kriger med å gjemme seg bak retorikk om kamp for utdanning og styrkete rettigheter for kvinner. Hun peker på at Vestens rettferdiggjøring av krigen i Af­ghanistan i stor grad har handlet om utdanning og kvinner og jenters rettigheter.

– Nå viser det seg at situasjonen er relativt marginalt endret og at slike mål definitivt ikke er nådd.

Malalas fredsbudskap

Når millioner av øyne i dag er rettet mot Oslo og fredsprisutdelingen, mener Langemyr det er viktig å rette søkelyset på «fredspolitiske budskap som også går utover jenters rett til utdanning».

– Mange ønsker utelukkende å fokusere på viktige, men også hyggelige og ukontroversielle ting. Vår oppgave er å bryte gjennom dette ved å fokusere på noen ting som er litt vanskeligere å snakke om, men som også er særdeles viktige i en fredspriskontekst, sier hun.

Dette handler særlig om Malalas oppgjør med angrepsdroner og USAs dronekrigføring i Pakistan, mener hun.

– Ved å løfte fram hennes kritikk av USAs dronekrig i Pakistan, så kan vi styrke hennes legitimitet i hjemlandet. Derfor er det viktig å fokusere på de tingene som kan bidra til å styrke hennes brubyggende effekt, og styrke hennes kamp, framfor å fokusere utelukkende på det vestlige ledere kan ta henne til inntekt for.

– Hvilken plass vil Malalas dronekritikk få i dag tror du?

– Vi vil nevne det i vår appell, men jeg er usikker på om det blir nevnt i noen av talene på Rådhuset, sier Langemyr.

Hun tror dette kan handle om at Malala og hennes rådgivere føler at de foreløpig har lite bred støtte på dette området i vestlige land.

– Hun har tatt dette opp med Obama, og dermed lagt de første steinene selv. Derfor er det så viktig at vi som vestlige sivilsamfunn nå støtter henne i kampen mot dronekrigen. Når hun vet at hun har mange i ryggen, er det klart at det blir enklere for henne å løfte det opp.

– Nå er hun i en posisjon med utrolig god tilgang, og er en av dem som lyttes til av millioner når hun åpner munnen. Å få en sånn ambassadør for kampen mot dronekriger, er selvsagt i manges interesse og i globale fredsorganisasjoners interesse i særdeleshet, sier Langemyr.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 16. november 2019
IKKE LETT: Boris Johnson skulle kapre en mengde arbeiderklasse­velgere for å sikre flertall for sin plan om brexit. En måned før valget ser det ikke ut til at han har fått det til.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.
Tirsdag 12. november 2019
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.
Mandag 11. november 2019
UTE: Arbeiderpartiets ekspresident Lula da Silva er ute av fengsel – enn så lenge. Nå vil han ta opp kampen mot høyre­radikale Jair Bolsonaro.
Lørdag 9. november 2019
KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.
Fredag 8. november 2019
SKURK: Donald Trump brukte presidentmakta til å konspirere mot sine politiske motstandere. Det er historien som nå kommer fram i riksrettshøringene.
Torsdag 7. november 2019
I FRONT: Utslippsgiganten Kina hegner om Parisavtalen i en ny klimapakt. Men handelskrigen kan føre til at økonomiske hensyn blir satt over klima.