Fredag 28. november 2014
FEST: Anne Enger og Nei til EU-leder Heming Olaussen under lanseringen av boka «Folket sa nei» tidligere i uka. I dag hedres Enger på Nei til EUs 20-årsmarkering.
20 år etter folkeavstemninga om EU-medlemskap snakker nei-dronninga ut om sitt livs kamp:
Anne Enger sto han av
Tromsø 1994: Anne Enger Lahnstein holdt appell under folkemøtet i Tromsø dagen etter at Sverige hadde sagt ja til EU. Arkivfoto: Gorm Kallestad, NTB SCANPIX
1994: Dagen etter at svenskene hadde sagt ja til EU, møttes de nordiske statslederne i Tromsø. Der ble de møtt av nei-aksjonister.Arkivfoto: Gorm Kallestad, NTB SCANPIX
KAMP: Kringsatt av ja-folk, utslitt og redd var Anne Enger nær ved å gi opp i dagene før folkeavstemninga. I dag er 81,5 prosent av befolkningen i Norge enig med henne.

– Da meldingen kom om at svenskene hadde sagt ja, var det nesten for mye. Jeg var utrolig sliten.

Anne Enger slipper ut et lite sukk. Kvinnen som for 20 år siden i dag ble kronet til Norges nei-dronning, har ikke hatt for vane å snakke om sin personlige opplevelse av EU-kampen.

Fakta

Anne Enger og nei-et:

• Født 9. desember 1949 i Trøgstad i Østfold.

• Fylkesmann i Østfold.

• Leder for Senterpartiet fra 1991 til 1999, kulturminister i Bondevik I-regjerignen fra 1997 til 1999.

• EU-målingen Sentio research har gjennomført for Klassekampen og Nationen viser at 74 prosent av befolkningen er mot EU-medlemskap, mens 16,8 prosent er for.

• Dersom vi ser bort fra de 9,2 prosentene som ikke vet hva de mener om spørsmålet, er nei-flertallet på 81,5 prosent.

• Sist gang Sentios målinger viste ja-flertall var i februar 2005.

Omgitt av ja-folk

Nå forteller hun om hvordan hun opplevde de nervepirrende dagene før 28. november 1994.

Enger var partileder med arbeidsplass i Oslo, var innvalgt til Stortinget fra Akershus og kom fra Østfold.

– Jeg befant meg midt i gryta der ja-flertallet var størst, og trykket var enormt. Jeg var så redd for å si noe gærent, for å ødelegge alt, forteller hun.

Enger var på dette tidspunktet en av landets mest splittende skikkelser. Særlig i de store mediene fikk hun knallhard medfart.

I dag er situasjonen en ganske annen. Ifølge Klassekampens EU-barometer for november, er åtte av ti mot norsk medlemskap når vi holder de usikre utenfor. I nesten ti år har nei-sida vært størst på målingene.

Men da november gikk mot slutten i 1994, så det helt annerledes ut. I både Finland og Sverige hadde velgerne allerede sagt ja til medlemskap.

– Da svenskene sa ja, virket det som om vi bare skulle hankes inn. Det hadde vært en så lang valgkamp, og det så ikke bra ut, sier hun.

14. november – dagen etter svenskenes ja – reiste Enger til Tromsø. Ja-general Gro Harlem Brundtland hadde kalt sammen til møte i Nordisk råd i byen. Nå skulle ja-sida ta innspurten.

Men akkurat da det så som mørkest ut, ble lyset tent på ny. Havna i Tromsø var full av fiskebåter dekorert med nei-flagg, og i gatene sang folkemengder ut mot unionen.

– Det var et eventyr å komme dit. Det var midt i mørketida, men jeg fikk se lyset. Synet av vanlige folk som knytter neven og roper «vi står han av!», var utrolig sterkt. Det ga meg en ro.

Og selv om VG bare fem dager før avstemningen publiserte en meningsmåling som viste at ja-sida hadde flertall, sto Enger & Co. han av.

Rødgrønn samling

I dag blir hun hedret når Nei til EU feirer 20-årsdagen til Norges nei. Enger er ikke i tvil om at den politiske mobiliseringen har fått store konsekvenser for norsk politikk.

– Det viktigste er at Norge ikke gikk inn i EU. Men alliansen som oppsto har også fått konsekvenser. Den rødgrønne regjeringen er et eksempel på hvordan man klarte å bygge over noen skiller som hadde eksistert lenge, sier hun.

EU-kampen førte til at krefter fra fagbevegelsen, kirka, landbruket, miljøbevegelsen, fiskeriet, bygderørsla og Kultur-Norge samarbeidet tettere enn før. Enger, som i dag er fylkesmann i Østfold, mener vi kan lære mye av alliansen som ble inngått den gang.

– Nettopp fordi bevegelsen var så brei og så knyttet til grasrota, hadde den en veldig god forståelse av den norske folkesjela. Det er interessant, særlig hvis det skulle dukke opp en situasjon hvor vi trenger å ta EU-kampen på ny, sier hun.

– Ifølge målingene har det ikke vært flertall for norsk EU-medlemskap på nesten ti år. Tror du likevel EU-kampen må tas på ny en gang?

– Motstanden kommer av utviklingen i EU de siste årene. Jeg tror spørsmålet koker ned til om folk ønsker seg Samholds-Norge eller Markeds-Norge. Det er ikke tvil om at markedsliberalismen preger samfunnet vårt sterkt.

Takker Davidsen

Da Enger tidligere denne uka overvar lanseringen av jubileumsboka «Folket sa nei», ga hun en spesiell takk til tidligere LO-topp Jan Davidsen.

Han var leder for Kommuneforbundet under EU-kampen, og var sentral i arbeidet med å få LO til å si nei til EU.

– Det er først i etterkant at jeg har fått oversikt over det utrolige arbeidet som ble lagt ned høyt og lavt i ulike forbund i LO, sier hun.

Davidsen er enig med Enger i at EU-kampen forandret norsk politikk for alltid.

– Den gjorde at vi fikk en helt ny politisk bevissthet i Norge. Vi vet hvilke motkulturer som finnes i landet vårt, og hvordan vi kan få dem til å virke sammen, sier han.

– Hadde det vært mulig å gjenskape nei-alliansen i dag?

– Det hadde vært mye enklere å få til i dag. Nå har vi sett at analysen vi hadde den gang stemte. Folk vet at EU representerer sentralisering, markedsretting og byråkratiseringen, det er noe folk kjenner igjen.

larsv@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
BREDDE: Mette Nord mener hun har oppskriften som vil løfte k­vinnelønna i lønnsoppgjøret.
Onsdag 19. februar 2020
ZERO AVGIFT: Widerøe trenger et solid avgiftskutt for å redde distriktsflyene. Nå får selskapet uventet støtte fra miljøorganisasjonen Zero.
Tirsdag 18. februar 2020
KUTT: Widerøe legger ned ruter over hele Nord-Norge. – Det er sjokkerende, sier direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark.
Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Fredag 14. februar 2020
FØRE VAR: Fra 2010 til 2018 steg antall nordmenn som har uføreforsikring fra rundt 200.000 til 486.000. – Uføretrygda har blitt svekka, sier SV.
Torsdag 13. februar 2020
KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre.
Onsdag 12. februar 2020
REAKSJONER: Flere sentrale politikere fra Finnmark reagerer skarp på uttalelser fra etterretningssjef Morten Haga Lunde.
Tirsdag 11. februar 2020
OLJE I NORD: Finnmark ble lovet et oljeeventyr fra Johan Castberg-feltet, men fikk smuler. Det demper lysta på ny oljeleting i Barentshavet, sier flere Ap-topper.