Lørdag 22. november 2014
Vil HA FRED: Telenor-styreleder Svein Aaser og Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas etter møtet med næringsminister Monica Mæland onsdag denne uka.
• Telenor: Nå er det veldig viktig at etterforskerne får fred • Etterforskerne: Nei takk
Står fritt til å svare
FRITT FRAM: Korrupsjonsetterforskningen legger ingen begrensninger på hva Telenor kan fortelle om Usbekistan-betalingene. Likevel gjemmer Telenor-sjefen seg bak en selvpålagt taushetsplikt.

Telenor

«Gitt den pågående etterforskningen er Telenor ikke i en stilling til å kunne gi noen ytterligere detaljer.»

Slik avsluttes en pressemelding som Telenor sendte ut fredag ettermiddag.

I pressemeldingen offentliggjør Telenor brevet de nå har sendt til næringsminister Monica Mæland, etter at de onsdag denne uka ble kalt inn på teppet for å forklare seg om Vimpelcom-saken.

Det var angivelig også av hensyn til korrupsjonsetterforskerne at Jon Fredrik Baksaas etter møtet med Mæland ikke kunne svare de frammøtte journalistene på hvor lenge han har visst at Vimpelcom, der han selv har sittet i styret siden 2010, har betalt 600 millioner kroner til et postboksselskap kontrollert av Usbekistans presidentdatter for å få telelisenser i Usbekistan.

– Nå er det veldig viktig at disse kommisjonene som jobber med dette, i Nederland og andre land, får lov til å jobbe i fred, sa Telenors styreleder Svein Aaser ifølge Dagens Næringsliv.

Fakta

Telenor-saken:

• Klassekampen dokumenterte sist lørdag og mandag at Telenor-selskapet Vimpelcoms betalinger for telelisenser i Usbekistan gikk til et postboksselskap kontrollert av landets presidentdatter.

• Onsdag var Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og Telenors styreleder Svein Aaser kalt inn på teppet til næringsminister Monica Mæland (H).

• Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt ministeren forklare seg om saken, og åpner for også å kalle inn Baksaas til høring i Stortinget.

– Opp til selskapet selv

Denne forklaringen blir skutt ned av korrupsjonsetterforskerne selv, i både Norge, Nederland og Sverige.

– Det er meg bekjent ikke gitt noen formelle begrensninger av etterforskningsmessige hensyn, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Marianne Djupesland.

Økokrim viser til at de kun bistår nederlandske etterforskere i Vimpelcom-saken, som blant annet har bestått i å avhøre Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og andre Telenor-topper i Vimpelcoms styre.

Marieke van der Molen, pressekontakt ved Nederlands nasjonale statsadvokatembete for alvorlig økonomisk kriminalitet, forteller at styremedlemmene i Vimpelcom står fritt til å dele informasjon og uttale seg til mediene om saken.

– De nederlandske etterforskerne har ikke lagt begrensninger på hva Vimpelcom kan offentliggjøre eller dele med mediene. Det er opp til selskapet, sier hun.

Også svenske etterforskere slår fast at det ikke foreligger noen begrensninger på Telenors folk i Vimpelcom – snarere tvert imot:

– Om Takilant får betaling for telelisenser også fra andre teleselskaper, er det verdifull informasjon for oss. Det er lettere å bevise at alvorlige bestikkelser har funnet sted om flere har gjort det, sa sjefanklager ved svenske Riksenheten for korruption, Gunnar Stetler, i Klassekampen forrige lørdag.

Hemmeligholder papirene

I pressemeldingen offentliggjøres også to referater fra den årlige generalforsamlingen i Vimpelcom i 2012 og 2014.

Her kommer det fram at Telenor på generalforsamlingen i 2012 kom med en uttalelse om at de forventer at Vimpelcom følger internasjonale antikorrupsjonsregler. Av referatet framgår det at Vimpelcom svarte at de følger disse.

Dokumentene Telenor nå har offentliggjort gir imidlertid ikke innsyn i hva som har foregått i Vimpelcoms styre – og dermed hva Telenor-sjefen har visst om millionutbetalingene.

Klassekampen har i ukevis forsøkt å få informasjon fra både Vimpelcom og Telenor som kan kaste lys over hva Telenor-toppene i styret har fått vite om betalingene for telelisenser i Usbekistan. Dette er noen av dokumentene de fortsatt ikke vil gi innsyn i:

En granskingsrapport fra 2012 om betalingene for telelisenser i Usbekistan, som Telenor-toppene har bestilt og behandlet i Vimpelcoms styre.

Styreprotokoller fra 2007 og 2012 som kan kaste lys over Telenor-toppene i Vimpelcom-styrets behandling av lisenskjøp i Usbekistan.

En tidligere aksjonæravtale mellom Vimpelcom-eierne Telenor og Alfa-gruppen, som regulerer hvilke saker og transaksjoner som skal styrebehandles.

Selvpålagt taushetsplikt

I brevet til næringsministeren, som Telenor offentliggjorde i går, gjengir de imidlertid deler av sin egen styreprotokoll fra februar 2013.

Her skriver de at styremedlemmene i Vimpelcom, ifølge selskapets styreprotokoller, ikke har kjent til forbindelser mellom postboksselskapet Takilant og den usbekiske presidentfamilien.

I brevet til Næringsministeren skriver Telenor også at «Alle styrerepresentanter ble underlagt særskilt taushetsplikt da etterforskning ble igangsatt».

Vimpelcom, som har hovedkontor i Amsterdam, ble satt under etterforskning i mars i år.

Klassekampen ba i går Telenor oppklare hvem som har pålagt Baksaas og de andre Vimpelcom-styremedlemmene denne taushetsplikten.

Telenors kommunikasjonssjef Atle Lessum opplyser at det er Vimpelcom selv som har pålagt sine styremedlemmer denne taushetsplikten.

Klassekampen har siden forrige onsdag bedt om å få et intervju med Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas. Det ønsker han fremdeles ikke å gi.

emiliee@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2014 kl. 10.38
Mandag 18. februar 2019
NOK NÅ: Minotenks utspill om å ikke bosette flere flyktninger i utsatte bydeler får støtte fra Lena Larsen og Mahmoud Farahmand. Også SV er åpen for ideen.
Lørdag 16. februar 2019
PAUSE: – Hvis vi ikke tar tak i integreringsutfordringene, vil det styrke ytre høyre, sier Linda Noor, som vil ha pause i bosetting av flyktninger i Oslo. Frp vil ha bosettingsstans.
Fredag 15. februar 2019
GLIR UT: Forsvarets nye overvåkings­våpen skulle i utgangspunktet bare brukes mot fremmede makter og terror, men nå krever flere tilgang på informasjonen. Ekspert advarer mot utglidning.
Torsdag 14. februar 2019
TILLIT: Trond Giske får solid støtte fra partifeller i de største Ap-lagene i Trøndelag. Flere savner ham i partiledelsen.
Onsdag 13. februar 2019
BLODPRIS: Norge kan ikke lenger ta Nato for gitt. Da må vi velge USA, ikke Europa. Det kan bli dyrt, sier forskeren Asle Toje.
Tirsdag 12. februar 2019
FRYKTER KINA: Data­ekspert Gisle Hannemyr regner med at USA spionerer på oss, men mener kineserne er langt verre.
Mandag 11. februar 2019
MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport.
Lørdag 9. februar 2019
BOMSKUDD: Regjeringens Langtidsplan for Forsvaret inneholdt 70 milliarder kroner for lite. Nå må planen forsterkes, sier FFI.
Fredag 8. februar 2019
RØRSLA: Aps partisekretær ga partiet en «klar marsjordre» om å prioritere fagbevegelsen på listene før kommunevalget. Oslo Ap marsjerer motsatt vei.
Torsdag 7. februar 2019
Vi leser bøker og medieoppslag om uverdige arbeidsforhold i andre land som Storbritannia og USA. Nylig kom James Bloodworths bok «Innleid og underbetalt» om ansatte ved Amazon-lagre i Nord-England. De fleste hadde...