Fredag 21. november 2014
PROTEST: Amina Sahad ble provosert da kunsten hennes ble fremstilt som pakistansk. Her står hun med tre av sine egne kunstverk.
Lørenskog kunstforening vil trå varsomt overfor fremmedkulturelle kunstnere etter kontrovers:
Bråk om flerkulturell kunst
Undersak

Norske Billedkunstnere: Uhørt

– Det er uhørt hvis Lørenskog kunstforening blir mer forsiktig med å ta inn fremmedkulturelle kunstnere. Jeg håper den holder seg for god til det.

Det sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere. Hun reagerer på beskjeden kunstner Amina Sahan fikk etter å ha kritisert at kunsten hennes ble kalt «pakistansk».

– Man må kunne irettesette faktafeil uten at det skal ødelegge for noen. Det høres ut som en helt normal reaksjon fra en kunstner, slår Tørdal fast.

I 2011 kom rapporten «Et skritt tilbake? En sosiologisk studie av unge norske kunstnere med innvandrerbakgrunn». Den påpekte at det er få kunstnere med innvandrerbakgrunn i Norge og viste til årsaker som at kunstyrker generelt er lavtlønnede. Men portvoktere, slik som kuratorer, spiller også en viktig rolle i å avgjøre hvem som slipper til og ikke, viste rapporten.

– Du må ofte være innenfor for å komme innenfor. Kunstnere med innvandrerbakgrunn kan oppleve en barriere fordi de ikke er like familiære med kunstinstitusjonene, sier forsker Nils Asle Bergsgard, en av forfatterne bak rapporten.

Den norskirakiske kunstneren Shwan Dler Qaradaki tror at enkelte institusjoner mangler kjennskap til og kunnskap om kunstnere med innvandrerbakgrunn. Han mener det er viktig at flere får slippe til, blant annet på kunstskolene, men er imot kvotering.

– Jeg blir provosert av holdningen om at man skal «hjelpe fram» kunstnere. Man må vurdere alle kunstnere likt og ikke gi særbehandling. Det er farlig å gi noen stemplet «innvandrerkunstner», sier Qaradaki, og presiserer at han ikke har opplevd liknende situasjoner selv.

Kunstner Amina Sahan har irakisk far og ble provosert da maleriet hennes ble omtalt som «pakistansk». Hennes reaksjon kan ødelegge for andre flerkulturelle kunstnere, sier utstillingslederen.

kunst

Amina Sahans bilde «God jul» var et av 100 verk som kom gjennom nåløyet og ble stilt ut på Romeriksutstillingen i Lørenskog i høst.

Sahan er norsk med irakisk far og ble overrasket da bildet ble omtalt som «pakistansk» i Romerikes Blad. Av journalisten fikk hun vite at det var utstillingsleder Jan Arild Gundersen som hadde kommet med beskrivelsen.

Sahan sendte Gundersen en e-post, der hun påpekte feilen, skrev at hun ble provosert og at hun ville ha en redegjørelse. Svaret hun fikk, var at hennes reaksjon kan føre til at kunstforeningen «heretter vil være varsomme med å forsøke å hjelpe frem personer fra andre kulturer enn den norske».

– Jeg ble satt ut. Ut fra svaret hans virker det som at jeg skal føle meg veldig heldig som har fått stille ut bilde på utstillingen. Det blir feil hvis de som sitter oppe i systemet tenker at de gjør kunstnere med en annen kulturell bakgrunn en tjeneste ved å stille ut kunsten deres, sier Sahan.

Hun frykter at hennes protest mot en ren faktafeil faktisk kan skape problemer for andre flerkulturelle kunstnere.

– Hendelsen viser at enkelte har tanker som kan gjøre det vanskelig for kunstnere med en annen kulturell bakgrunn å nå fram. Jeg reagerer på at Gundersen, fra sin posisjon, kan uttale seg så usaklig og trekke inn min kulturelle bakgrunn som grunnlag for eventuell avvisning av andre flerkulturelle kunstnere, sier hun.

Fakta

Romeriksutstillingen:

• Årlig utstilling som arrangeres av Lørenskog kunstforening og Ullensaker kunstforening.

• I år var Amina Sahans bilde «God jul» blant de 100 verkene som ble antatt.

• Mer enn 400 arbeider ble levert inn til juryering.

• Sahan, som er norsk med irakisk far, ble provosert da verket ble omtalt som «pakistansk» i Romerikes Blad.

• Utstillingsleder Jan Arild Gundersen i Lørenskog kunstforening sier at Sahans reaksjon kan føre til at foreningen blir mer varsom med å «hjelpe frem» flerkulturelle kunstnere i framtida.

Dette er en bagatell

Jan Arild Gundersen, utstillingsleder for Romeriksutstillingen og nestleder i Lørenskog kunstforening, mener Sahan overreagerte på avisoppslaget. Han husker ikke om han beskrev maleriet som pakistansk.

– Det er en bagatell i det vi prøvde å formidle, og det var i så fall ikke tilsiktet fra min side. Hele poenget var vår glede og tilfredshet over at fremmedkulturelle deltar i det norske kunstlivet og er dyktige. Det vil vi promotere så sterkt vi kan, og jeg opplever reaksjonen som merkelig.

Gundersen mener Sahan tolker hans uttalelse til Romerikes Blad «spesielt» og at det kan det skape problemer for hennes fremtid.

– En nordmann kan ikke se forskjell på om kunsten er arabisk eller pakistansk. Hvis det er det hun vil kritisere, er hun med på å begrense sine egne muligheter som kunstner i Norge og ødelegge for andre.

Gudnersen er skuffet over at saken har fått en negativ vending.

– Jeg syntes det var hyggelig at hun nådde opp i juryeringen og ville fremstille det som en positiv sak. Det har blitt vendt til det stikk motsatte.

– Sahan har fått inntrykk av at hun bør føle seg heldig som har fått stille ut kunst, fordi hun er flerkulturell?

– Det er juryen som bestemmer hva som skal stilles ut, poengterer han.

Kunstforening på tåhev

Kunstforeningen viser rundt ti utstillinger i året i Lørenskog Hus. Sahans reaksjon kan føre til at kunstforeningen blir mer forsiktig med å promotere kunstnere med annen kulturell bakgrunn enn norsk, bekrefter Gundersen.

– Jeg vil fortsatt ha som policy i vår klubb å hilse fremmedkulturelle velkommen, men ubehagelighetene kunstneren har påført meg, gjør automatisk at vi må tenke oss om to ganger.

– Hvorfor det?

– Vi kan føle oss presset til det fordi vi ikke vil støte fremmedkulturelle kunstnere.

– Er ikke det problematisk?

– Det er veldig problematisk. Også for kunstlivet generelt.

– Hvorfor får én kunstners reaksjon konsekvenser for alle andre kunstnere med en annen bakgrunn enn norsk?

– Jeg sier ikke at det får det – vi ønsker det motsatte. Men ingen i Norge har full kunnskap om alle kulturer. Når vi får slike negative kommentarer, vil vi kanskje ikke eksponere oss for den muligheten igjen, dersom vi kan unngå det.

mari.vollan@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.
Mandag 9. september 2019
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.
Lørdag 7. september 2019
Flere forlag satser på hjemmesnekret journalistikk om sine egne utgivelser. Uten tydelig merking kan dette være et brudd på markedsførings­loven, advarer advokat.
Fredag 6. september 2019
NRK benekter at valgeksperimentet på Lillestrøm ble gjort for underholdningens skyld. Men som forskning er prosjektet helt verdiløst, mener samfunns­vitere.
Torsdag 5. september 2019
En ex.phil.-bok har en kvinneandel på åtte prosent. – Dette er bare en videre­føring av rådende konsensus i filosofifaget, sier en av forfatterne.