Tirsdag 18. november 2014
SJEF: Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas. Han har vært konsernsjef i Telenor siden 2002. Han har vært styremedlem i Vimpelcom siden 2010, med et opphold høsten 2011.
Seks Telenor-topper behandlet Usbekistan-saken som styremedlemmer i Vimpelcom:
Disse godkjente betalingene
TEMA

Denne artikkelen er en del av temaserien:

Telenor-skandalen

Gå til temaserien

Kun tilgjengelig for Biblioteket-abonnenter

Undersak

Nekter å si når han fikk vite

Klassekampen har siden onsdag i forrige uke forsøkt å få et intervju med Telenor-sjef og Vimpelcom-styremedlem Jon Fredrik Baksaas, om Vimpelcoms betaling for telelisenser i Usbekistan. Baksaas har imidlertid ikke vært villig til å svare på Klassekampens spørsmål, men han har sendt et leserinnlegg (se side 24).

Klassekampen møtte Baksaas på Fornebu for tre uker siden, da han presenterte Telenors kvartalsrapport. Da ville han verken bekrefte eller avkrefte om han ble informert om samarbeidsavtalen som ble inngått mellom Vimpelcom og Takilant våren 2007.

– Våren 2007 godkjente Vimpelcom-styret partnerskapsavtalen med Takilant. Der satt blant annet Arve Johansen og din rådgiver Henrik Torgersen. Var du informert om avtalen i 2007, da styret godkjente den?

– Det var et anliggende som styret i Vimpelcom hadde på det tidspunktet. Dette spørsmålet må du stille til Vimpelcom, sa Baksaas.

– Men Henrik Torgersen var rådgiveren din på dette tidspunktet. Rådførte han seg med deg i denne saken?

– Han sitter i et styre i Vimpelcom som arbeider etter sin corporate governance, og vi har vår. Du blander sammen Telenors corporate governance i et spørsmål som relaterer seg til Vimpelcom. Og det spørsmålet må du ta med Vimpelcom.

Da Klassekampen møtte Baksaas på Fornebu for tre uker siden la han vekt på at «detaljer i styrebehandlingen i Vimpelcom» ikke blir behandlet i detalj hos Telenor.

– Det er jo ikke sånn at vi sitter og går igjennom alle avtalene som Vimpelcom gjør i Telenors governance. Så sånn er det, altså, sa Baksaas.

GODKJENT: Gulnara Karimova har fått over en halv milliard kroner fra Telenor-eide Vimpelcom. Seks Telenor-topper har satt sitt godkjentstempel på betalingene.

Telenor

Postboksselskapet til Usbekistans styrtrike presidentdatter – popstjernen, motedesigneren og nå korrupsjonsmistenkte Gulnara Karimova – har til sammen fått hele 92,5 millioner dollar fra Vimpelcom.

Det tilsvarer over 600 millioner norske kroner. Regnestykket kommer fram i rettsdokumenter presentert for tingretten i Stockholm fredag.

Pengene kommer fra kjøp av telelisenser i 2007 og 2011, og som fortjeneste fra en partnerskapsavtale inngått i 2007.

Klassekampens gjennomgang av Vimpelcoms årsrapporter viser at minst seks personer i Telenors toppledelse har satt sitt godkjentstempel på Vimpelcoms millionoverføringer til postboksselskapet Takilant.

Både lisenskjøpene og partnerskapsavtalen har de seks behandlet som styremedlemmer i Vimpelcom.

Fakta

Vimpelcom:

• Telenor kontrollerer 43 prosent av stemmene og eier 33 prosent av aksjene i Vimpelcom.

• Klassekampen trykket lørdag kontoutskriften som viser at Vimpelcom i 2007 overførte 25 millioner dollar for en telelisens i Usbekistan til en konto kontrollert av landets presidentdatter.

• I går presenterte Klassekampen ferske rettsdokumenter som viser at Vimpelcom igjen i 2011 overførte 30 millioner dollar for en telelisens.

• Nederlandske etterforskere anslår at Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder norske kroner som følge av ulovlige bestikkelser til Takilant.

Gransket lisenskjøp

Klassekampen har bedt både Vimpelcom og Telenor om innsyn i Vimpelcoms styreprotokoller. Ingen av selskapene vil gi innsyn i protokollene.

Det er imidlertid kjent at Vimpelcom-styret høsten 2012 gjennomgikk partnerskapet med Takilant og kjøp av telelisenser i Usbekistan, etter at Takilant kom i sentrum for en omfattende korrupsjonsskandale i Sverige.

Styret ba eksterne granskere gjennomgå lisenskjøpene, og funnene ble presentert for styret i en granskingsrapport som ikke er offentliggjort.

Disse Telenor-toppene satt i styret da granskingen ble behandlet i 2012:

Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas.

• Konserndirektør i Telenor, Kjell Morten Johnsen.

Leder for Telenor Russland, Ole Bjørn Sjulstad.

Vimpelcoms kommunikasjonssjef Bobby Leach uttalte i 2012 at styret konkluderte at gjeldende korrupsjonslover var fulgt, og at styret var fornøyd med resultatet av granskingen.

Stemte for partnerskap

I 2007 gjorde Vimpelcom Takilant til sin lokale partner i Usbekistan.

Takilant er et postboksselskap på Gibraltar, med den da 24 år gamle venninnen og assisten til Gulnara Karimova – Gayane Avakyan – som eneste aksjonær. Både hun og Gulnara Karimova er i dag under etterforskning.

Partnerskapet ble inngått med Telenors aktive godkjenning.

Telenor og den andre stor­eieren i Vimpelcom, russiske Alfa-gruppen, inngikk i 2002 en særlig aksjonæravtale som ga partene kontroll over Vimpelcoms forretninger. Ifølge aksjonæravtalen måtte åtte av ni styremedlemmer godkjenne alle oppkjøp Vimpelcom gjorde, uavhengig av beløpets størrelse.

De tre Telenor-toppene i Vimpelcom-styret stemte for avtalen med Takilant, som siden bare ble referert i en note til en russisk versjon av Vimpelcoms årsrapport.

De tre Telenor-toppene som satt i Vimpelcom-styret våren 2007 var:

Arve Johansen, som i 2007 var visekonsernsjef og leder for Telenor Asia.

Henrik Torgersen, som i 2007 var konserndirektør og rådgiveren til konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Fridtjof Rusten, som den gang satt i ledelsen for Telenor i Ungarn.

Anses som bestikkelser

Samarbeidsavtalen som styret stemte over i 2007 innebar at Takilant ble medeier i Vimpelcoms usbekiske teleselskap Unitel.

Dagens Næringsliv avdekket for to år siden hvordan denne avtalen var svært lukrativ for det lille postboksselskapet.

Selskapet fikk rett til å selge tilbake aksjeposten i Unitel etter to år, med en garantert gevinst på hele 37,5 millioner dollar.

Rettsdokumentene fra Stockholm tingsrätt som Klassekampen omtalte i går viser at Vimpelcom utbetalte gevinsten fra partnerskapsavtalen i september 2009. Disse overføringene gikk til en Takilant-konto i Hong Kong.

I et av rettsdokumentene skriver nederlandske etterforskere at betalingene til Takilant antakeligvis er bestikkelser for å få adgang til telekommunikasjonsmarkedet i Usbekistan.

Klassekampen har ikke lyktes med å få intervjuer med noen av de seks Telenor-toppene som er omtalt i denne saken.

Heller ikke Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas vil la seg intervjue om saken. Han har imidlertid sendt et leserinnlegg til Klassekampen (se side 24).

emiliee@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2014 kl. 13.23
Onsdag 8. april 2020
TENKER NYTT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier Norge ikke var godt nok forberedt på pandemi. Han ber om grundig evaluering når krisa er over.
Tirsdag 7. april 2020
KRISETID: I hvor stor grad skal krise­tiltakene fortsette etter påske? Tida er inne for en langsiktig strategi og ­retning for landet, mener flere i ­opposisjonen.
Mandag 6. april 2020
ENIG: Sju av ti nordmenn støtter regjeringens strenge korona­tiltak, viser en undersøkelse. Flesteparten av dem som er uenige, vil stramme enda mer inn.
Lørdag 4. april 2020
SPESIALIST: Hun var laboratorielege ved et sykehus i Aleppo. – Jeg kan jobbe og vil bidra i denne krisa, sier Itab Khalayli.
Fredag 3. april 2020
I FELT: Hver kveld siden 15. mars har Mohamed El Morabet gått gatelangs for å hindre bråk, slåsskamper og ­spredning av koronaviruset.
Torsdag 2. april 2020
BREMS: I morgen legger regjeringen fram en plan for kontantstøtte til korona­rammede bedrifter. SV, Rødt og LO vil ha klare regler som forhindrer at kapitalister beriker seg på ordningen.
Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.