Mandag 17. november 2014
SKANDALEN VOKSER: Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har vært styremedlem i Vimpelcom siden 2010. Nå viser nye dokumenter at selskapet så seint som i 2011 fikk telelisenser i Usbekistan ved å overføre 30 millioner dollar til en konto i Sveits, kontrollert av den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova. Foto: Tom Henning Bratlie
Telenor-selskap overførte ytterligere 30 mill. dollar til presidentdatteren i Usbekistan:
Nye betalinger i 2011
TEMA

Denne artikkelen er en del av temaserien:

Telenor-skandalen

Gå til temaserien

Kun tilgjengelig for Biblioteket-abonnenter

GULLGRUVE: Nye dokumenter viser at Vimpelcom også i 2011 betalte Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Etterforskere anslår nå at Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.

Telenor

Klassekampen dokumenterte lørdag hvordan Vimpelcom, hvor Telenor er en av to storeiere, i 2007 overførte 25 millioner dollar til en konto kontrollert av den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova, som betaling for telelisenser i Usbekistan.

Nå viser nye dokumenter at denne praksisen ikke var en engangsforeteelse:

Vimpelcom fikk så sent som i 2011 igjen telelisenser i Usbekistan ved å betale millioner til selskapet Takilant, som er presidentdatterens postboksselskap på Gibraltar.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas gikk i 2010 inn i styret i Vimpelcom.

Fakta

Vimpelcom:

• Telenor kjøpte i 1998 det russisk mobilselskapet Vimpelcom.

• Telenor vurderte på starten av 2000-tallet at det var for risikabelt å gå inn i Usbekistan og de andre tidligere sovjetrepublikkene alene. De fikk med seg russiske Alfagruppen som partner i Vimpelcom, og både Telenor og Alfa investerte store summer i selskapet.

• Telenor eier i dag 33 prosent av aksjene i Vimpelcom, og 43 prosent av de stemmeberettigede aksjene.

• Vimpelcom er i dag største teleselskap i Usbekistan, under navnet Beeline.

VIl ha tak i Gulnaras konto

30 millioner dollar ble overført til selskapet Takilant 19. oktober 2011. Denne betalingen kom fra det samme selskapet som i 2007, nemlig et hittil ukjent Vimpelcom-selskap på De britiske jomfruøyene, ved navn Watertrail Industries.

Betalingen kommer frem i rettsdokumenter som ble presentert i Stockholms Tingsrätt fredag, og som Klassekampen har fått tilgang til.

Her skriver anklager ved svenske Riksenheten mot korruption, Berndt Berger, at «mistanken er at betalingene har utgjort bestikkelser for å få usbekiske myndigheters autorisasjon til å utnytte frekvenser og nummerblokker i Usbekistan» – altså en telelisens.

Informasjonen kommer fra nederlandske etterforskere, som har gått til retten i Sverige for å ta beslag i penger på en konto i svenske Nordea tilhørende Takilant.

Giske la saken død

Vimpelcom har altså betalt tilsammen 55 millioner dollar rett til postboksselskapet kontrollert av Gulnara Karimova.

Dette til tross for at det ifølge svenske etterforskere er klokkeklart etter usbekisk lov at et selskap registrert på Gibraltar ikke kan eie telelisenser i Usbekistan, og at betalinger til Takilant for en usbekisk telelisens i realiteten er bestikkelser.

Som Klassekampen skrev lørdag har penger fra Takilant blitt brukt til å betale for flere av Gulnara Karimovas luksuseiendommer, blant annet et historisk slott utenfor Versailles med røtter tilbake til Marie Antoinette som ble kjøpt i 2012.

Disse overføringene står stikk i strid med forsikringene Telenor-sjef og Vimpelcom-styremedlem Jon Fredrik Baksaas ga til daværende næringsminister Trond Giske i desember 2012.

Dengang slo han fast for næringsministeren at lisenskjøpet i Usbekistan hadde gått rettsmessig for seg.

Baksaas hadde på dette tidspunktet nylig behandlet en granskningrapport om lisenskjøpene i Usbekistan i Vimpelcoms styre, som selskapet hemmeligholder.

I et intervju med Klassekampen så sent som for tre uker siden, som var gjengitt i Klassekampen lørdag, gjør Baksaas det klart at Vimpelcom ikke kjøpte sin telelisens fra Takilant direkte, men fra et datterselskap.

I dag vil imidlertid ikke Baksaas la seg intervjue om saken.

Gullgruve for Telenor

I rettsdokumentene kommer det også fram at telelisensene som Baksaas og Giske snakket om for to år siden, har vært en gullgruve for Telenor.

I rettsdokumentene anslår nederlandske etterforskere at Vimpelcom har tjent 200 millioner euro – tilsvarende 1,7 milliarder norske kroner – gjennom det de mistenker er ulovlige bestikkelser til Takilant.

Telenor eier 33 prosent av Vimpelcom.

Kort tid etter Baksaas sin orientering til næringsminister Giske måtte både styret og konsernsjefen i svenske Teliasonera gå av, som følge av lisensbetalinger til presidentdatterens postboksselskap.

I nevnte dokument anslår etterforskerne at Teliasonera har tjent presis samme beløp som Vimpelcom som følge av de mistenkte bestikkelsene.

Sendte pengene til Sveits

Overføringene i 2007 dokumenterte Klassekampen lørdag ved hjelp av en kontoutskrift fra Takilant, som vi har fått tilgang til gjennom et samarbeid med det østeuropeiske og sentralasiatiske gravenettverket OCCRP.

Dengang gikk betalingene til en bank i Baltikum ved navn Parex Bank. Denne banken hadde i 2007 et noe frynsete rykte, og markedsførte sine banktjenester i Russland under mottoet «Vi er nærmere enn Sveits». Banken dukket imidlertid under i finanskrisen i 2008.

Vimpelcoms overføring til Takilant i 2011 gikk til en konto i den sveitsiske banken Lombardier Odier. Rettsdokumentene viser at penger fra både Teliasonera og Vimpelcom har kommet inn på denne kontoen, og at deler av disse har blitt videreført til Nordea-kontoen som nederlandske myndigheter nå vil ta beslag i.

Gulnara Karimova er i dag under etterforskning fra sveitsiske myndigheter for hvitvasking av bestikkelser gjennom nettopp de sveitsiske bankkontoene.

Baksaas er taus

Klassekampen har bedt om et intervju med Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas om betalingene til Takilant i 2011. Han ønsker ikke å uttale seg om saken.

Telenors kommunikasjonssjef Glenn Mandelid skriver i en e-post: «Telenor ønsker å være tydelige på at selskapet har nulltoleranse når det gjelder korrupsjon både innenfor egne operasjoner og i selskap der vi er deleiere. Dette inkluderer også Vimpelcom. Både Telenor som eier og styrerepresentanter i VimpelCom ansatt i Telenor er opptatt av at VimpelComs oppkjøp og drift er i samsvar med gjeldende lover og regler.»

Kommunikasjonssjefen henviser til Vimpelcom for spørsmål knyttet til operasjonell virksomhet, og skriver videre: «VimpelCom er et børsnotert selskap i USA og er underlagt amerikansk børslovgivning som innebærer at alle aksjonærer skal ha lik tilgang på informasjon. Telenor som minoritetsaksjonær har derfor ikke tilgang på annen informasjon enn den VimpelCom deler med markedet. Når det gjelder redegjørelsen for næringsministeren var denne basert på den kunnskap vi hadde tilgang til som minoritetsaksjonær.»

Vimpelcom har siden mars i år avvist å svare på spørsmål angående lisenskjøpene i Usbekistan, siden de nå er under etterforskning. De vil heller ikke nå la seg intervjue om saken, men kommunikasjonssjef Bobby Leach skriver i en e-post at de i mai i år innrapporterte lisensbetalingene i 2007 og 2011 til amerikanske børsmyndigheter. Vimpelcom har siden mars vært under etterforskning i saken.

Dermed har vi ikke fått svar på følgende:

Var Baksaas kjent med at Vimpelcom i både 2007 og 2011 betalte for telelisenser i Usbekistan direkte til en skatteparadiskonto kontrollert av presidentdatteren, da han i desember 2012 informerte den norske næringsministeren om saken?

Kjenner Baksaas til at Vimpelcom i 2007 og 2011 har kjøpt telelisenser fra et hittil ukjent selskap på De britiske jomfruøyene?

Hvordan kunne Baksaas i 2012 gå inn for å legge saken i skuffen, etter at han i Vimpelcom-styret hadde behandlet en granksningsrapport om lisenskjøpene i Usbekistan?

emiliee@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. november 2014 kl. 13.22
Lørdag 16. november 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener han ser nye takter fra MDG etter et konstruktivt møte. En sluttdato for olja er ikke regjerings­ultimatum, sier MDG.
Fredag 15. november 2019
STRID: Ansatte ved politihøgskolen mener at styret må trekke seg dersom regjeringen tvinger gjennom studentkuttet ved politiutdanningen i Oslo.
Torsdag 14. november 2019
NY TID: Linn Herning har lenge vært bekymret for utviklingen av offentlig sektor. Først etter at hun ble alvorlig sjuk, ble hun ordentlig redd for at velferdsstaten ikke alltid kommer til å redde henne.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Tirsdag 12. november 2019
MOT SKATT: En omfattende lobbykampanje i regi av sjømatnæringen ble sjøsatt for å hindre at norske oppdrettsselskaper skal bli ilagt grunnrenteskatt.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Fredag 8. november 2019
PRESSET: Trygderetten drukner i saker og har doblet saksbehandlingstida de siste årene. Nå må de forberede seg på en formidabel jobb om feilaktige Nav-saker skal behandles på nytt.
Torsdag 7. november 2019
URO: Det siste året har to av tre nye jobber kommet i bare to fylker – Oslo og Akershus. Aps Hadia Tajik mener regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er «distriktsfiendtlig».
Onsdag 6. november 2019
GULL: Lakseoppdrett er god butikk. Samla formue til dei største eigarane i 18 av dei største selskapa runda ni milliardar kroner i 2018.